Målte livsglede og ensomhet blant deltakere i demenskor

Det er tirsdag ettermiddag. Som vanlig har rundt 15 eldre av begge kjønn funnet en stol å sitte på i lokalet til bo- og omsorgssenteret på Oslo øst.

Foran dem står dirigent Karoline Gjertsen. Bak pianoet sitter Sverre Tollefsen Laupstad.

Det er ukas øvelse i Koret på Kampen Omsorg+. De har varmet opp med Halvdan Sivertsens «Venner for livet» og «Syng og vær glad».

Nå står Einar Skanckes revyvise «Jeg har slik lyst» for tur.

– Kan du være solist Kjell, så skal vi andre lære oss refrenget, sier dirigent Gjertsen.

Kor og livskvalitet

Koret på Kampen er en del av forskningsprosjektet «Demenskor Oslo 24-26» i regi av Norges Musikkhøgskole, i samarbeid med Oslo kommune.

Det ble oppretta nye demenskor i bydelene Gamle Oslo, Bjerke, Stovner, Søndre Nordstrand og Nordstrand for å gjennomføre en todelt studie.

To hovedstudier

Den ene studien handler om hvordan man best kan starte og drifte demenskor. Den andre ser på virkningen koret har på helsa og livskvaliteten til deltakerne – og deres pårørende.

– Vi har også inkludert pårørende og spurt hva korene gjør med familiemedlemmer som synger. Og hva det betyr for dem at de har et familiemedlem i koret, forklarer prosjektleder Kristi Stedje.

Hun har sjøl mange års erfaring fra kommunal eldre- og demensomsorg som utøvende musikkterapeut.

Analyserer

Forskningen er nå avsluttet, og de er i ferd med å analysere materialet.  

Stedje kan foreløpig ikke røpe mye hva de har funnet ut, men deler litt om hva de særlig har sett etter, og noen generelle observasjoner.

Forskerne så at korene var et etterlengtet tilbud i bydelene. De ble også tatt godt imot av bydelsansatte, som jobber med demens rundt deltakerne.

– Koret er blitt en gjeng og et miljø som er betydningsfullt. «Deltakerne får energi og en vitamininnsprøytning», er ord som brukes. Også folk som ikke sunget før, har fått ny erfaring med musikk og opplever det spennende og positivt.

Nye sider

Vi veit jo fra før at musikk har positiv virkning på helse og velvære. Og at musikkterapeuter med hell bruker musikk direkte i pasientbehandling.

– Så hva er nytt i dette prosjektet?

– Vi er spesielt opptatt av ensomhet – det er ikke berørt i andre studier. Vi har sett på om kordeltakelse virker positivt på ensomhet, depresjon, opplevelse av mening i livet, apati og humør.

Studier av musikk og sang i demensomsorg har ellers gjerne fokus på generell livskvalitet eller symptomreduksjon.

Spør om endringer

Stedje opplyser at de bruker et standard spørreskjema med såkalt utfallsmål, og spør om man ser målbare endringer. Det fylles ut av pårørende og kordeltakere.

Alle deltakerne bor hjemme og er ikke dem med mest langtkommet demenssykdom.

Stedje har jobbet med forskningsprosjektet i snart to år. Korene har vært i sving siden mars 2025.

Selv om forskerne har gjort sitt, fortsetter drifta av korene i minst ett år til, etter at kommunen i mars gikk inn med nye midler til dirigent og pianist.

Håper på mer

Hva som skjer etter det, er et politisk spørsmål, påpeker Stedje.

– Vi ser jo at kor er utsatt når sparekniver tas i bruk. Men det er veldig synd om det skulle skje.

Men hun er glad for at politikerne er så fornøyde at de har bevilget ett år ekstra.

  – Vi håper de positive erfaringene får en effekt. Det er vanlig å tenke at korene kan drive seg sjøl og at man kan bruke frivillige. Vi mener det bør være fagpersoner som har ansvaret som ledere for demenskor. Kompetanse er viktig.

Korbølge

Dirigenten på Kampen er utdannet musikkterapeut og sangpedagog. Gjertsen er også leder i Sang i eldreomsorgen, som er et program under stiftelsen Krafttak for sang.

–  Vi ønsker at demenskorene må bli et bærekraftig tilbud. Samtidig er det slik at ikke alle kan dirigere et demenskor. Det krever fagkunnskap, sier hun.

Nye korister

Koret på Kampen har totalt cirka 24-25 deltakere. Noen bor på omsorgssenteret, andre for seg sjøl, men tilhører dagsenteret her. Da demenskoret på Grünerløkka ble nedlagt før jul fikk de fire nye korister derfra, selv om koret egentlig er et bydelstilbud.

– Vi vil jo helst at de som ønsker å synge i kor, skal få gjøre det. Så vi åpner dørene, sier Gjertsen.

Hun har dirigert flere ulike kor tidligere. I 2016 startet hun med seniorkor i forbindelse med studier på musikkhøyskolen. Det ga mersmak.

– Repertoaret er veldig fint, og det er en veldig takknemlig gjeng å jobbe med. De setter veldig pris på musikken. Dessuten er det spennende å se hvor god de kan bli.

Smak og behag

Ikke alle som er med i koret, har en demensdiagnose.

En av sangerne vil gjerne skryte av dirigenten til Fagbladet.

  – Hun er kjempeflink. Det er veldig artig å være med, sier Arne.

Sangene velges i stor grad ut fra koristenes preferanser.

– Vi plukker opp musikk fra stedene de er fra, fra tiåret de var unge, eller andre ting.

Dagens eldre var unge på 1950/60-tallet da rock og pop ble tidas melodi. Samtidig har folk veldig forskjellig bakgrunn og smak.

– Noen har vokst opp med trekkspill og danseband, for andre er det Stones og Beatles som gjelder. Vi prøver å favne alle og har både klassisk, pop og viser.

Øver for konsert

Det må bare være sangbart og gi mestring.

– Vi kan tilrettelegge teksten. Men så vet vi at det kan lære seg nye ting også.

Kjell synger en klar solo sittende vendt mot resten av koret. Etterpå følger en felles kraftfull versjon av «Reis meg opp». Det er bare å øve på.

16. juni er det duket for sommerkonsert i omsorgssenteret.

Forskerne håper på sin side å publisere studien i løpet av året.