Kommuneøkonomi
Økonomiske vansker: Nå kan skolen med 79 elever ryke
Østre Toten står til knes i økonomiske vansker. – Det er mye usikkerhet og uro, sier Lykke Marie Hamborg ved Totenviken skole.
Fotballmål, klatrestativ, leker. Mye plass og friareal. De 79 elevene har mye å ta seg til i sola nå som det er storefri på Totenviken skole i bygda Totenvika i Østre Toten.
De er fordelt på sju klasser på sju trinn. Den største klassen har 14 elever.
Men bak idyllen er det en skyggeside, som de ansatte Fagbladet møter frykter: Skolen er nedleggingstruet på grunn av kommuneøkonomien.
– Jeg tenker på barna som går her, det er en uavklart framtid de har, sier barne- og ungdomsarbeider Lykke Marie Hamborg, som er plasstillitsvalgt for Fagforbundet på skolen.
Hun sier mange av de ansatte er redde for jobbene sine.
De er også redde for nye jobber et annet sted i kommunen, som ikke er på en skole, som innen renhold eller omsorg.
– Det er mye usikkerhet og uro rundt det som diskuteres om nedleggelse. Det handler også mye om prosessen, mener Hamborg.
Dårlig økonomi
En kjøretur unna ligger rådhuset i Østre Toten på Lena. Ordfører Bror Helgestad (Sp) tar imot på kontoret sitt.
Ikke langt unna ligger nypløyde åkere. Kommunen er en viktig jordbrukskommune og et kjerneområde for potetdyrking.
Østre Toten sliter i likhet med andre kommuner i landet både med økonomi, en økende eldrebølge og mangel på nok folk til flere av oppgavene.
Det er fortsatt litt dagen derpå her:
I slutten av april sa folk i kommunen et rungende nei til kommunesammenslåing med industrikommunen Vestre Toten og byen Gjøvik.
Det gjorde også folk under folkeavstemningen i de to andre kommunene.
Ordfører Helgestad gikk inn for en storkommune.
Nå vil han se framover.
Endringer uten sammenslåingen
– Her blir det store endringer uansett. Det som er virkelig viktig for folk, er at de får den kommunale tjenesten de skal ha: En skole som er bra og en eldreomsorg som er bra. Da må vi gjøre endringer, sier ordføreren.
I disse dager diskuteres blant annet kommuneøkonomien på Stortinget, etter at regjeringen tirsdag denne uka la fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett.
For Østre Toten står innsparingene i kø framover.
Kommunens budsjett er på 1,1 milliard kroner med et investeringsbudsjett for 2026 på til sammen 475 millioner – nye Skreia barneskole er et av dem.
Ordfører Helgestad opplyser at kommunen må hente inn 42 millioner i forhold til årets budsjett for å bli «bærekraftig», han viser til tertialrapporten som er rundt hjørnet.
– Det er krevende tider. Vi må kutte i tjenester framover – det hadde vi måttet gjøre uansett sammenslåing eller ikke, sier ordføreren.
Kuttene vil komme både innen omsorg og oppvekst, sier Helgestad.
– Det kan fort bli slik at vi må kutte opptil 40 stillinger, sier ordføreren.
Han sier at skolestrukturen i kommunen er blant det som ses på.
Diskusjon rundt nedleggelser og sammenslåinger av skoler er ingen ny sak i kommunen. Den har pågått lenge.
Dagens sju barneskoler i kommunen kan bli til to, fire eller fem skoler om få år, skrev lokalavisa Oppland Arbeiderblad i fjor høst. Der var også foreldrene kritiske til en nedleggelse.
– Udramatisk
Totenviken skole, der ordføreren selv var elev gjennom oppveksten, er blant dem som nå diskuteres nedlagt.
Den kan bli slått sammen med en annen skole til en barneskole på tettstedet Skreia i samme bygd, cirka fem minutter unna med bil. Det er uvisst når dette eventuelt skal skje.
Helgestad mener at en slik skolesammenslåing er uproblematisk, fordi avstandene ikke er store.
– Vi har noen skoler her i kommunen uten særlige avstander, og vi ser på dem for å kunne spare arbeidskraft. Dette har vi gjort før innen helse, ved å redusere flere sykehjem til et, sier ordføreren.
Han sier at besparelsen ligger i bygg og drift, og at det blir lettere å fylle opp hele skoleklasser.
Ordføreren er senterpartimannen som snakker om både kommunesammenslåing og sammenslåing av skoler.
Selv mener Helgestad at dette er udramatisk, og at det ikke handler om sentralisering, slik noen kritiske røster har hevdet.
– Vi må være pragmatiske inn i dette – jeg ser ikke på dette som sentralisering. Det er ikke slik at det blir umulig å bo i våre bygder dersom skolen blir flyttet litt på, mener han.
Og:
– Folk i Totenvika må jo til Skreia for å kjøpe mat, mange må kjøre enda lenger for å komme seg på jobb, sier han.
Selv om folkeavstemningen har sagt sitt og blikket må rettes framover, er det også andre fakta inn i dette, mener ordføreren:
– Om sammenslåingen hadde blitt noe av kunne vi kanskje spart inn 60 millioner i administrasjonen.
– Enkeltområder kunne blitt sammenslått og vi kunne drevet mer effektivt, men vi måtte likevel ha kuttet ned på tjenester, sier ordfører Helgestad.
– Blir nedprioritert
Tilbake på Totenviken skole der plasstillitsvalgt Lykke Marie Hamborg har samlet Fagforbundets medlemmer på skolen.
Her har de med kortest tid jobbet i tre år. Andre har vært ansatt her i årevis.
– Vi har forståelse for at skolene foreslås slått sammen på sikt. Men det er måten ting har blitt gjort på, at vi ikke helt vet helt når det skal skje eller hvor vi ender, som gjør at vi reagerer. Vi jobber i skolen fordi vi vil være her, sier Hamborg.
– Utkanten blir glemt og nedprioritert inn i dette, mener assistent Beate Vestby.
Rundt bordet på møterommet på skolen er de sju ansatte enige om at prosessen har ført til misnøye.
Forslaget om å legge ned skolen kom først helt uforberedt på dem, sier de.
– Vi leste det i avisa først, sier SFO-leder Martine Moen.
Hun mener at skolen ikke må legges ned før en ny felles barneskole på Skreia står klar. Tidligere har de ansatte her hørt snakk om midlertidig plassering av elevene i en overgangsfase.
– Alt annet setter barna i en utrygg ventesituasjon uten garanti for når, eller hvordan, en ny skole blir realisert, føyer Hamborg til.
Hun er redd for barnas skolehverdag når alt er så usikkert.
