Kommunene sa nei til sammenslåing. Samtidig slår de sammen stadig flere tjenester
Folk sa nei til storkommune. Samtidig samarbeides det tett over grensene i Toten-regionen. – Det gir større handlingsrom, sier barnevernsleder Marte Wika Langvatn.
I januar i år ble barnevernet i Østre og Vestre Toten en felles tjeneste for innbyggerne, og det er så langt vellykket, mener barnevernsleder Marte Wika Langvatn.
– Vi har ikke fått flere stillinger med sammenslåingen. Men med en større tjeneste blir vi ikke så sårbare, og har flere å spille på når det er sykdom eller permisjoner, sier lederen av Toten barnevernstjeneste.
Kommuner landet rundt sliter med både mangelen på arbeidskraft, en aldrende befolkning og økonomiske utfordringer.
Vestre Toten er på Robek-lista. Østre Toten er ikke det, men har økonomiske utfordringer.
I disse to kommunene har Fagbladet besøkt to kommunale tjenester som har slått seg sammen med felles tilbud til innbyggerne.
Interkommunalt samarbeid som disse trekkes ofte fram som et svar på kommunenes utfordringer. Regjeringen vil ha mer slikt samarbeid, og har luftet tvangstiltak for å få det til.
I regionen i Innlandet, med Toten-kommunene og Gjøvik, har slike samarbeid lenge pågått, og mer er på trappene.
– Mer attraktivt
Barnevernsleder Marte Wika Langvatn og kontorfaglig konsulent Lene Vibstad trekker fram flere fordeler med sammenslåingen: Fagmiljøet har blitt større, det kan være lettere å rekruttere til ledige stillinger, og brukerne får bedre hjelp.
– Det gir oss større handlingsrom enn før, sier barnevernslederen for barnevernet i Toten.
I barnevernets lokaler i Rådhuset på Lena i Østre Toten er det leker og barnebøker i hyllene. De venter på nye, felles lokaler.
Vibstad supplerer om et større fagmiljø.
– Det er mer attraktivt for ansatte. Dette betyr også mer kompetanse, sier hun.
En organiseringen i fire team er nå mulig: Det gjør at de ansatte kan jobbe mer spesialisert, noe som er en fordel også for brukerne, sier Wika Langvatn.
Det handler også om nok folk:
– Vi ser jo at Østre og Vestre Toten, og dessuten Gjøvik, konkurrerer om de samme fagfolka, sier Vibstad.
Det er forventet at sammenslåingen skal gi økonomiske gevinster og en mer effektiv tjeneste. Nå er de 40 ansatte.
– KS-konsulent mener vi skal kunne drifte tjenesten med 38 medarbeidere etter litt tid, og 36 på sikt, sier Wika Langvatn.
Hun legger til at dette ikke er et fokus akkurat nå.
Blir flere
Raufoss i Vestre Toten ligger 25 minutter unna med bil. Der ser elevene Juaria Ganamo fra Etiopia og brasilianske Fabiola Fischer fram til å bli del av et større miljø når voksenopplæringen slås sammen.
– Det blir spennende. Vi blir flere elever, flere lærere og flere kulturer, ler Fischer.
– Og vi lærer mer norsk, tilføyer Ganamo.
Hun sto opp klokka fire denne dagen for å lage kyllinggryte til brasilianske Fischer før skoledagen startet.
Hun hadde nemlig bestått samfunnskunnskapsprøven. Slike milepæler må feires.
– Vi bygger flyet mens vi flyr.
Voksenopplæringssjefen, Per Olav Strande, ler litt, men bildet er treffende. Samtidig som Østre Toten, Vestre Toten og Gjøvik samler voksenopplæring og integrering under ett tak, skal tilbudet til deltakerne gå som før.
Inntil bygget står ferdig i 2027, blir driften lagt til midlertidige lokaler på Gjøvik fra 1. august.
Vestre Toten blir vertskommune, blant annet på grunn av tilgjengelighet.
– Mange av deltakerne er avhengige av kollektivtransport. Her er det gode forbindelser med buss og tog, sier Strande.
Bak samarbeidet ligger en utvikling med at tjenestene blir små og økonomien mer uforutsigbar. Konsekvensene var midlertidige stillinger, risiko for nedbemanning og ansatte som begynte å se seg om etter andre jobber.
Ved å slå sammen tjenestene håper kommunene å skape et større og mer stabilt fagmiljø.
– Folk ønsker å være en del av et visst fagmiljø. Det gir trygghet og utviklingsmuligheter.
Økonomi i bunn
Antallet deltakere i voksenopplæringen varierer kraftig – særlig i takt med internasjonale kriser.
Et større kompetansesenter kan også få en annen rolle i kommunene.
– Jeg tror vi blir en aktør som det i større grad tas hensyn til, sier han.
Med rundt 60 ansatte vil senteret samarbeide bredt med andre tjenester – fra helse til skole og kultur.
– Da kan vi dra positive veksler på det, både for deltakerne og for kommunene.
Han mener også det kan gi bedre resultater i arbeidet med å få deltakere ut i arbeid.
Mister noe på veien
Jobb og større miljø er godt nytt for de ukrainske ungdommene mellom 19 og 23 år i et klasserom på voksenopplæringen.
De har rømt fra krigen, vil lære språket og være deltakere i kommunen.
– Jeg liker meg på Raufoss, sier Heorhii Kostromin (23) på tydelig norsk.
Han kom til landet for seks måneder siden. Nå vil han lære mer, og bli bedre kjent.
– Jeg liker Norge, her er jeg i live.
For å forberede sammenslåingen har ansatte jobbet på tvers av kommunene gjennom våren.
– Vi har vært veldig bevisste på at vi ikke bare skal arve gamle løsninger. Vi skal bygge noe nytt og ta det beste fra alle, sier Strande.
Ifølge lederen er det bred støtte blant de ansatte og samarbeidet med de tillitsvalgte og verneombudet er veldig godt. Kulturforskjeller mellom kommunene beskriver han som mindre relevante.
– Vi gjør ting litt ulikt, men vi jobber etter samme lovverk. For oss som jobber med mennesker fra hele verden, blir det litt rart å snakke om store kulturforskjeller mellom nabokommuner.
Satsingen på felles voksenopplæring kommer samtidig som kommunesammenslåing har vært oppe til debatt i regionen.
Ingen motsetning
Tidligere i vår var det folkeavstemning: Da sa folk i Østre Toten, Vestre Toten og Gjøvik et rungende nei til en sammenslåing og en felles storkommune.
Men ifølge Strande står ikke det i motsetning til mer samarbeid.
– Vi har hele tiden jobbet for å få dette til innenfor tre kommuner, sier han.
Likevel peker han på én ting som kunne vært enklere med én kommune:
– Da hadde vi sluppet en del av avtalene og rutinene mellom kommunene.
Ifølge en rapport fra Telemarksforskning Oppland Arbeiderblad viser til, er det snakk om cirka 30 interkommunale samarbeid som er på plass eller under diskusjon i denne regionen.
Dette strekker seg på svært ulike områder innen helse, teknisk, miljø, beredskap, næringsutvikling og mer.
Kan bli påtvunget
Tidligere i mai varslet Regjeringen i Kommuneproposisjonen flere tiltak for å bidra til å opprettholde et sterkt og velfungerende kommunesystem.
Blant annet vil regjeringen ha en aktiv politikk for større kommuner, og er positiv til at flere kommuner slår seg sammen.
Inn i dette vil regjeringen også at kommunene skal samarbeide mer om oppgavene, og det varsles nye regler for slikt interkommunalt samarbeid.
Det kan bli slik at kommunene tvinges til mer samarbeid, selv om dette ikke er vedtatt.
– Det med pålagt interkommunalt samarbeid er åpenbart aktuelt, sier kommunalminister Bjørnar Skjæran til NRK.
Om kommunesammenslåing sier statsråden blant annet:
– Vi vil også vurdere om det at staten kan gå inn og slå sammen kommuner, skal være et grep. Men det har vi ikke konkludert på ennå, sier Skjæran.
– Også utfordringer
Ordfører Bror Helgestad (Sp) i Østre Toten ønsket seg en storkommune. Når tror han det blir mer interkommunalt samarbeidet i regionen, på flere områder.
Det kan være både positivt, mener Senterparti-ordføreren, men kan også by på demokratiske utfordringer:
– Ofte blir tjenestene lenger unna det politiske styret i hjemkommunen, og dermed lenger unna innbyggerne, mener Helgestad.
– Det er ikke umulig, men det er jo vanskeligere for et kommunestyre å styre når man må samarbeide med ett eller fire andre kommunestyrer, mener ordføreren.
Helgestad mener det kan by på vansker for innbyggere som vil klage på en tjeneste som ikke fungerer som det skal, at veien for å nå fram med en klage kan bli lang.
