FRA GRASROTA | Lønnsoppgjøret i bussbransjen
Er bussførernes lønnsoppgjør avlyst?
Bussførernes lønnsoppgjør er over før det har startet. I hvert fall om vi skal en tro administrerende direktør i NHO Transport, Jon H. Stordrange.
Publisert
På organisasjonens nettside skriver Stordrange: «En ramme på 4,4 prosent er høyt og overgår lønnsevnene til NHO Transports medlemsbedrifter».
At arbeidsgiversiden nærmest konkluderer med at lønnsoppgjøret i bussbransjen like gjerne kan skrinlegges, står i sterk kontrast til bussførernes klare forventninger om at gapet mellom en gjennomsnittlig bussførerlønn og en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn skal tettes.
Når en av lønnsoppgjørets parter tar til en offentlig polemikk før lønnsforhandlingene har startet, blir det svært lite konstruktivt. Stordrange omtaler resultatet i oppgjøret mellom Fellesforbundet og Norsk Industri, som ble landet av riksmegleren for få dager siden, og konkluderer med at det blir mindre på bussen.
I 2020 streiket bussførerne i ti dager for å tette lønnsgapet mellom bussen og industrien. I år er vi like langt, og grunnlaget for en ny busskonflikt er til stede.
I bussbransjen har vi den særegne greia at vi i riksmeklers protokoller kan lese hva vi burde motta i lønn. At vi ikke gjør det har flere forklaringer, men en viktig grunn er at arbeidsgiversiden ser på frontfaget som et tak og ikke et utgangspunkt. Selv om frontfagsmodellen virker utjevnende over tid, er den ikke spesielt god når en bransje skal lønnsjusteres opp til industriarbeiderlønnsnivået.
Fredag 17. april deler partene sine krav, før forhandlingene fortsetter 23. og 24. april. Det er det lite som tyder på at oppgjøret unngår riksmeklerens kontor, og da snakker vi kanskje mai, avhengig av hvilken kølapp som må trekkes hos mekleren.
Hovedkravet er like enkelt som det er vanskelig: Målsetningen om at en gjennomsnittlig bussfører skal tjene omtrent det samme som en gjennomsnittlig industriarbeider slik dette ble nedfelt i riksmeklers protokoller fra 2004, 2006 og 2012. Lønna skal heves til «...et nivå mer på linje med gjennomsnittlig industriarbeiderlønn» står det der. Bussbransjeavtalen (BBA) ble innført i 2008 for nye kontrakter, og fra 2012 for alle kontrakter, gamle som nye.
Et enkelt regnestykke illustrerer hva som mangler. I 2023 og 2024 lå bussførerne på 91,3 og 91,5 prosent av industrien. Tilbake i 2020 lå bussførerne på 91,2 prosent av industrien ved inngangen til oppgjøret. Om en antar at en ved inngangen til årets lønnsoppgjør ligger rundt 91,5 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, og denne ligger i overkant av 600.000 kroner så mangler hver bussfører rundt 50.000 i årslønn for å ligge på industriarbeiderlønnsnivå. I tillegg kommer årets hovedoppgjør.
En annen årsak til at bussførerne har havnet i uføret skyldes bussførerne selv. Et gammelt ordtak sier at det er av sine egne en skal ha det, og faktum er jo at bussførerne har stemt ja i samtlige uravstemninger siden dagens tariff ble skapt. I streikeåret 2020 var det nære på, men med 85 stemmers overvekt ble det ja også da.
Bransjen har fremdeles sine utfordringer sin knapt noen ende har. Skral rekruttering gjelder over hele fjøla, og det er også vanligere at bussførere sier opp sin faste stilling og fortsetter som timefører, for på den måten å kunne ha flere jobber hos flere arbeidsgivere. Jo, det er dyrt å bo, spesielt i storbyen. Bussen klarte i 2022 å lande forskuttering av sykepenger i inntil ett år, men nå tyder ting på at NHO kan tenke seg å foreslå å endre vår ordning slik at den ligner mer på frontfagets fire måneder.
Kan firerbanden løse bussens gordiske knute?
En ting har endret seg siden forrige hovedoppgjør. Et splitter nytt firkløver har overtatt som forbundsledere for forbundene som organiserer bussførerne. I fjor høst valgte Fagforbundet Helene Skeibrok som ny leder, Fellesforbundet valgte Christian Justnes, YS-forbundet YTF valgte Trude Sande, mens Jernbaneforbundet for et drøyt år siden valgte Torfinn Håverstad som sin nye leder.
Om dette hjelper på iveren etter å vise seg fram gjenstår å se, men en kan jo alltids håpe at de fire har lest grunnlaget for tariffen, og har mot og vilje til å klemme igjennom et lønnsoppgjør på bussen som tar grunnlaget for tariffavtalen på ramme alvor. Altså at avstanden mellom lønnsnivået i bussbransjen og en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn skal reduseres.
Bussførernes yrkesstolthet ble blankpolert etter arbeidskonflikten i 2020, og ens egen eksistens som en tariffpart med muskler var ikke lenger et teoretisk emne på et kurs for tillitsvalgte. Sett i ettertid er det verdt å minne om daværende leder av Fellesforbundet, Jørn Eggum som sa at: – Vi kan ikke godta at bussjåførene skal tape i oppgjør etter oppgjør. I dette oppgjøret må vi begynne arbeidet med å tette gapet mellom bussjåførene og industrien.
Arbeidet kan synes å være litt forsinket. Det pågår fortsatt.
