– Det er ikke «sykt» å levere ettåringen i barnehagen
Mange har reagert på at KrFU-leder Ingrid Olava Hovland kalte det en «syk kultur» å sende ettåringer i barnehagen. En av dem er lederen i Fagforbundet Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst, Marianne Bratsveen.
Publisert
Sist oppdatert
Selv om barn er forskjellige, så mener Bratsveen at foreldre ikke trenger å være bekymret eller ha dårlig samvittighet for å levere små barn i barnehagen.
– Stabile voksne også i barnehagen
– Der møter de barnehagelærere og barne- og ungdomsarbeidere som er godt utdannet til å ta seg av så små barn og gi dem en trygg og forsvarlig tilværelse, sier hun.
En av bekymringene er at svært små barn trenger stabile voksne rundt seg, og at for mange mennesker fort kan oppfattes som fremmede og gjøre barna utrygge.
Marianne Bratsveen minner om at bemanningsnormen for barn under tre år er en voksen på tre barn, og en pedagogisk leder på sju barn.
– Så lenge grunnbemanningen er på plass og normen oppfylles, så vil ikke de minste barna ha så mange flere voksne rundt seg enn hva de har hjemme, sier hun.
– Grunnbemanningen er viktig
Men nettopp grunnbemanning er noe som bekymrer henne. Hvis den ikke er fullt ut på plass, kan arbeidsbelastningen på de ansatte bli stor. Å jobbe i en barnehage er i utgangspunktet en tøff fysisk jobb. I tillegg er de ansatte utsatt for mer smitte enn i andre yrker.
– Kombinasjonen av underbemanning, stress. Høyt sykefravær kan bli utfordrende selv om barnehageansatte synes de har verdens beste jobb og helst ikke vil være hjemme. Derfor er det viktig at vi får på plass tilstrekkelig grunnbemanning i alle barnehager, sier Bratsveen.
Hun minner om at barnehageansatte ikke kan ha hjemmekontor hvis de ikke er helt i form, og det er heller ikke forsvarlig å gå på jobb hvis du er litt syk og sannsynligvis smittefarlig. Da er du nødt til å holde deg hjemme.
– Det er nesten umulig å drive en barnehage uten sykefravær, men det går an å redusere det ved å ha så god grunnbemanning at arbeidspresset ikke blir for stort, sier Bratsveen.
Tidstyver
Hun forteller også om medlemmer som gir tilbakemelding om at de må bruke tid på oppdateringer og bilder som daglig sendes foreldrene for å vise hvordan barna har det og hva de holder på med.
– Tilbakemeldingene vi får, er at disse tidstyvene nesten har tatt overhånd, og at de ansatte bruker tid på disse oppdateringene som de føler at de heller burde ha brukt på barna, sier hun.
– Økonomien må ikke avgjøre
Bratsveen er enig i at det er foreldrene som kjenner barnet sitt best og at det de som må avgjøre hvor tidlig barnet bør få starte i barnehagen. Samtidig er hun også opptatt av at det ikke må bli et klasseskille der det er økonomien som avgjør om de venter med barnehagestart.
– Valget må være reelt, og ikke betinget av den enkelte families økonomi. Alle må ha muligheten til å ta de samme valgene. Og viktigst av alt: Alle skal vite at når de leverer barnet sitt i barnehagen, så kan de gjøre det i trygg forvisning om at det er kvalifiserte, motiverte og dyktige mennesker som har alle forutsetningene som trengs for å gi barnet en trygg og god barnehagehverdag, sier Marianne Bratsveen.
