Bussbransjen i fritt fall – hva skal til for å redde fremtiden?

De siste fem årene har vi sett en utvikling i transportbransjen som burde få varsellampene til å blinke. Spesielt innenfor bussbransjen har vi valgt å overse et problem som bare har vokst: Rekrutteringen av nye sjåfører.

Nå står vi i en situasjon der gjennomsnittsalderen for en bussjåfør er 57 år. Det er snart flere som pensjonerer seg enn som trer inn i yrket – og vi kan ikke lenger late som om dette kommer til å gå bra. 

Konsekvensene ser vi allerede: 

Transportselskaper konkurrerer om de samme sjåførene og lokker med kortsiktige goder. Flere anbud klarer ikke å gjennomføre faste oppdrag fordi det rett og slett ikke finnes nok folk bak rattet. Passasjerene opplever usikkerhet og manglende forutsigbarhet, mens de ansatte som er igjen presses stadig hardere. 

Men hvorfor er det så vanskelig å rekruttere? 

En av de største utfordringene ligger i arbeidstidsordningene. Mange sjåfører tilbringer 12 timer på jobb, men får bare betalt for selve kjøretiden. Resten er venting mellom skift. Hvordan skal dette være attraktivt for unge mennesker med småbarn, som ønsker å delta i sin families liv? 

Svaret er enkelt: Bussjåfør er ikke et attraktivt yrke. 

Hva må gjøres? 

Det finnes ingen enkel løsning, men vi kan starte med å ta tak i flere områder samtidig: 

1. Bedre lønnsnivå: Yrket må løftes økonomisk slik at det blir konkurransedyktig sammenlignet med andre jobber med tilsvarende ansvar. Å frakte hundrevis av mennesker trygt hver dag krever kompetanse og bør verdsettes deretter. 

2. Arbeidstidsreform: Vi må bort fra dagens system der man er bundet til jobben halve døgnet, men bare får betalt for brøkdeler av tiden. Hele arbeidsdagen må telle – også ventetid. 

3. Familievennlige turnuser: Unge sjåfører med barn trenger fleksibilitet. Smartere skiftordninger og større hensyn til fritid kan gjøre det mulig å kombinere jobb og familieliv. 

4. Rekrutteringskampanjer: Vi må tørre å markedsføre bussjåføryrket på en ny måte. Ikke bare som en «jobb», men som en samfunnskritisk rolle med mening, stabilitet og fremtid. 

5. Kompetanse og karriereløp: Hvis vi ønsker å tiltrekke oss unge mennesker, må vi også vise at det finnes utviklingsmuligheter. Hva med spesialiseringer, videreutdanning og karrierestiger innenfor transport? 

6. Større respekt for yrket: Bussjåfører er hverdagshelter. De sørger for at skolebarn kommer trygt frem, at eldre når legen, og at arbeidstakere kan pendle. Vi må snakke om yrket med den respekten det fortjener. 

Tiden for å handle er nå Vi står ved et veiskille. Enten fortsetter vi å ignorere problemene, og aksepterer at bussene ikke kommer når de skal. Eller så griper vi muligheten til å bygge en bærekraftig og attraktiv bransje som unge faktisk ønsker å være en del av. Vi kan ikke løse dette med kosmetiske grep. Vi må endre systemet. Vi må investere i menneskene som holder hjulene i gang – bokstavelig talt. Bussjåføryrket er ikke bare en jobb. Det er et samfunnsoppdrag. Og nå må vi behandle det som nettopp det.