Alt du bør vite om lønnsoppgjøret
Hvis den økonomiske ramma er på 4 prosent, betyr det at jeg får 4 prosent mer i lønn? Her er ti spørsmål og svar som gjør det litt lettere å forstå begrepene.
Hva er forskjellen på et hovedoppgjør og et mellomoppgjør?
SVAR: I et hovedoppgjør forhandles det om alt som står i tariffavtalen i tillegg til lønn. I et mellomoppgjør forhandles det bare om lønn.
Hva er forskjellen på et samordna og et forbundsvist oppgjør?
SVAR: I et samordna oppgjør forhandler hele LO samtidig med alle NHO-forbund. Resultatet gjelder alle LO-medlemmer med NHO-avtale uansett om de jobber i industrien, i bussbransjen eller på for eksempel et sykehjem som driftes av en arbeidsgiver med NHO-avtale.
I et forbundsvist oppgjør forhandler de enkelte forbundene sine egne avtaler etter at frontfaget er ferdig.
De fleste lønnsoppgjørene i offentlig sektor er samordna, siden arbeidstakerorganisasjonene forhandler samlet og samtidig. I staten forhandles det to avtaler, én for LO og YS og én for Unio og Akademikerne.
Hva er frontfaget?
SVAR: Vi har et system for en regulert lønnsdannelse slik at lønnsnivået i Norge ikke skal bli for høyt i forhold til land vi konkurrerer med i internasjonal handel. Derfor forhandler Fellesforbundet i LO først med NHO-foreningen Norsk Industri. Dette kalles frontfaget, og resultatet og den økonomiske ramma her blir normgivende for de andre lønnsoppgjørene.
Hva er en økonomisk ramme?
SVAR: I et tariffoppgjør blir partene enige om en økonomisk ramme. Det vil si hva et oppgjør skal koste arbeidsgiverne. I en slik ramme ligger lønnsøkninger og andre økonomiske tillegg som for eksempel ulempetillegg. Også verdien av mer fritid, lønnsglidning og overheng skal regnes inn i en økonomisk ramme. Jo høyere verdien på disse andre elementene blir, desto mindre generell lønnsøkning er det plass til innenfor den økonomiske ramma.
Vil et lønnsoppgjør med en ramme på 4 prosent bety at jeg får 4 prosent mer lønn?
SVAR: Nei. En lønnsramme sier noe om hvor mye den totale gjennomsnittslønnen øker fra ett år til det neste. Blant annet skal overheng, glidning og andre lønnskostnader regnes inn i ramma. Den kan derfor ikke sammenliknes med lønnstillegget for den enkelte ansatte. Det du får i kroner og øre kalles tarifftillegg.
Hva er forskjellene på et kronetillegg og et prosenttillegg?
SVAR: Et kronetillegg er likt for alle, uansett om de tjener mye eller lite. Dermed øker ikke forskjellene, og det merkes også best for de som tjener lite. Et prosenttillegg beregnes ut fra den lønna du har, og det betyr at de med høyest lønn også får de største tilleggene. Dermed øker forskjellene.
Hva er ansiennitet?
SVAR: Hvor lenge du har vært aktiv i et yrke eller hvor lenge du har jobbet i en virksomhet kalles ansiennitet. Veldig mange tariffavtaler har en såkalt ansiennitetsstige som gjør at lønna øker jo lenger du har jobbet i yrket eller vært ansatt i virksomheten.
Hva er kjøpekraft?
SVAR: Dette er verdien av lønna di, eller med andre ord mengden av varer og tjenester du kan kjøpe for de pengene du tjener. For å opprettholde kjøpekraften din, må du ha like mye i lønnsøkning som prisnivået øker.
Hva er overheng?
SVAR: Enkelt sagt betyr dette at når du får lønnstillegg fra for eksempel 1. mai vil du ha høyere lønn i åtte måneder – fra mai og ut desember. Neste år vil du ha høyere lønn i alle tolv månedene, og det betyr at den totale årslønna dette året bli høyere. Differansen kalles overheng og regnes som penger du allerede har fått. Det omgjøres til et prosenttall som skal regnes inn i den ramma det skal forhandles om.
Hva er lønnsglidning?
SVAR: Dette er forskjellen på den lønnsøkningen som er avtalt og den økningen som faktisk har skjedd, og som blir regnet ut i etterkant. Også lønnsglidning skal beregnes før lønnsforhandlingene og regnes inn i den økonomiske ramma det forhandles om.
Hvis for eksempel den økonomiske ramma er på 4 prosent og overheng og glidning er på 2 prosent, er det med andre ord halvparten av den økonomiske ramma igjen å forhandle om.
