Fagbladet har undersøkt kulturkutt i kommunene

SPAREPOST: Bibliotekstilbudet er blant salderingspostene når kommunene kutter i budsjettene, viser Fagbladets undersøkelse.

Undersøkelse: En av tre kommuner kutter i kulturbudsjettet 

Kultur rammes når det må spares i kommunene. Fagbladet har spurt alle norske kommuner og fylkeskommuner om de har kuttet i kulturbudsjettet og hvilke tilbud. Se hva de svarer. 

Publisert Sist oppdatert
Kulturkutt
i Kommune-Norge

I Folldal mener kulturskolerektoren at kulturen er limet i bygda. Uten blir de bare ei lita grend.

Da Fredrikstads kommunedirektør foreslo 0,- kroner i støtte til kunst- og kulturtiltak i 2025, ble hun møtt av et kulturbrøl.

Kultursjefen i Norges kulturkommune nummer én er sikker på at et rikt kulturliv gjør Røros til et godt sted å bo og skaper meningsfullhet i hverdagen til folk.

Europas kulturhovedstad 2024 bød på kultur- og konsertopplevelser samtidig som ansatte innen kultur i Bodø mistet jobbene sine.

Felles for alle kommunene Fagbladet har snakket med, er en enighet om at kulturlivet bidrar til gode lokalsamfunn over hele landet. Når folk bor og jobber i distriktene, skapes det arbeidsplasser og økonomisk aktivitet, lokal verdiskaping og næringsutvikling.

KULTURKOMMUNE: Bergstaden Røros har kulturminner på hvert gatehjørne.

Sprikende svar 

Fagbladet sendte norske kommuner og fylkeskommuner spørsmål om de kuttet i kulturbudsjettet sitt, hvor mye og hva.

Vi fikk inn 178 svar på spørsmålene om bevilgningen til kunst- og kulturtiltak er redusert i kommunens/fylkets budsjett for 2025 sammenliknet med 2024 og hvilke typer kulturposter som ble rammet.

58 av kommunene som svarte, har redusert kulturbudsjettet i år. 86 kommuner har uendret budsjett, 31 kommuner har økt budsjettet og tre kommuner vet ikke.

Flere av kommunene som hadde uendret budsjett, sier kultursektoren krone for krone har omtrent likt budsjett som i fjor. I realiteten betyr dette at budsjettet er lavere enn i fjor.

Disse tallene er trolig lavere enn de reelle kuttene. En større undersøkelse under utarbeidelse fra Telemarksforskning viser et høyere antall kommuner som kutter. 

Satser på barn og unge

En del kuttkommuner svarer Fagbladet at:

«Vi ønsker å satse på barn og unge og vil gjerne utvikle fritidsklubben. Pr i dag er dette ikke mulig pga den økonomiske situasjonen.»

«Vegårshei kommune har i realiteten ikke noe kulturbudsjett. Kun et minimum til bibliotek og kulturskole, samt litt støtte til organisasjoner og lag.»

«Det vil bli ytterligere kutt i 2026.»

Vegårshei kommune har i realiteten ikke noe kulturbudsjett.

«Det er ikke redusert på kulturmidler til lag og foreninger. Men det er redusert i stilling til å arbeide med kultur.»

 

Hvor øker budsjettet?

Kvinnherad er en kommune som har gått motsatt vei av kutt-kommunene. Der har kommunestyret økt kulturbudsjettet med en million kroner øremerket til kulturtilskudd, demenskor og lørdagsåpent bibliotek.

Vestnes oppgir at kultur har stor betydning for kommunens folkehelsearbeid. Her satser de på arbeid med og rundt barn og unge.

Værøy satser på «kultur for bo- og bli-lyst» og har investert i nye og oppgraderte lokaler.  

Innlandet fylkeskommune har økt budsjettet med rundt 15,5 prosent med friske midler til et søkbart fond til store idrettsarrangementer og midler som er sluset inn i tilskuddsordninger på kunst- og kulturfeltet. De satser også på bygningsvern og biblioteks- og leselystarbeid.

Trøndelag fylkeskommune, på den andre siden, må omstille til en mer bærekraftig økonomi. Så langt skjermes tilskudd til kulturtiltak så langt som mulig. Kuttene skjer i form av redusert bemanning og redusert reise- og kurs/konferansebudsjett.

 

Hvor kuttes det?

Mange av kommunene bruker ostehøvelen og kuttet litt her og der. Flere forsøkte å skjerme barn og unge ved å redusere tilskudd til lag og foreninger for å beholde tilbudet som er i dag. Det er stillingsstopp og kortere åpningstider i bibliotek og færre bøker kjøpes inn. Noen vil også stenge kinotilbudet.

For å skåne barn og unge velger noen kommuner heller å redusere i voksentilbudet. 

«Delvis kutt i fritidstilbud til ungdom og kulturmidler til lag og foreninger»

«Stillingsstopp, idrett, kultur»

BYGDEKINOER FJERNES: Kinotilbudet rammes i flere kommuner viser Fagbladets undersøkelse om kulturkutt. I Folldal kan Ivar Kjønsberg, Torgrim Berget Streitlien og Christer Bakke fremdeles gå på kino.

«Kulturmidler. Forsøker å skåne barn og unge - reduksjonen er på 'voksentilbud'.»

«Årlig tilskudd til bygdekino fjernet»

«Kutt i stillinger merkantile og i kulturskole»

«Vi har innført husleie for bruk av lokaler, avsluttet leasingavtale, kutt i overtid på Kulturhus, økt gebyr på bruk av lokaler for privatpersoner og kommersielle aktører, nedskalert budsjett til kreative lavterskel workshops for ungdom.»

«Reduksjon i innkjøp av bøker(kutt på 25 av 200), kutte heilt støtte til kulturminneplanen (50 i støtte og 50 til oppfølging), ellers kutte alle mindre postar. Det vart heller ikkje gjeve støtte til Teaterfestivalen i Fjaler - som kom inn i budsjettet i 2024 (150) men dette låg ikkje inne i opprinneleg budsjett ...»

Noen av kommunene har også havnet på den beryktede Robek-lista, et register over kommuner og fylkeskommuner som er i økonomisk ubalanse. Disse kommunene og fylkeskommunene blir satt under statlig kontroll. Kommunene som svarte, har alle kuttet i driftstilskudd til lag og foreninger.

 

Hva sier loven?

Argumentene som ofte brukes fra både kommunedirektører og folkevalgte for å kutte bevilgninger til kulturskole, bibliotek, fritidsklubb og kulturhus, er at kultur ikke er «en lovpålagt oppgave». 

Kultur er faktisk en lovpålagt oppgave.

MUSEUMSUTSTILLING: Bodø er en av kommunene som kutter kraftig i kulturbudsjettet sitt. Bilde fra Glasshuset i sentrum.

I 2007 fikk Norge sin første generelle kulturlov – en lov for offentlige myndigheters ansvar på kulturfeltet.

Norge var sårbart etter å ha vært underlagt andre makter i over 500 år og en viktig del av kulturpolitikken var etableringen av en nasjonal identitet og kultur, og å fremme norsk kunst, litteratur, språk og historie. 

Kulturloven som ble vedtatt i 2007, skulle «fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk».

Denne loven ble revidert i 2025. Fagforbundet hadde et ønske om at fritidsklubber og kultur for barn og unge skulle forankres i loven, siden fritidsklubber og biblioteker er viktige lavterskeltilbud for mange unge. 

Slik ble det ikke, men i lovproposisjonen står det at alle skal ha tilgang til et kulturliv. 

Det betyr at myndighetene har et ansvar for å gi alle mulighet til å delta i kulturlivet. Men loven stiller ikke konkrete krav til innhold og omfang. Det gjør at det kuttes litt lettere her.

Powered by Labrador CMS