Støres skattepolitikk har redusert forskjellene

Dersom Solberg-regjeringens skattepolitikk hadde blitt videreført, ville inntektsulikheten vært høyere enn den er i dag.

Det viser en analyse gjort av Statistisk sentralbyrå (SSB).

I rapporten har SSB-forskerne sammenlignet skattesystemet i 2021 og 2025, og sett på hvordan skattepolitikken påvirker inntektsulikheten.

Alt i alt finner forskerne at dersom Solberg-regjeringens skattesystem fra 2021 hadde blitt videreført i dag, ville ulikheten i inntekt vært større.

Se hva Høyre sier om dette lenger nede i saken.

Flere skatteendringer

I løpet av årene 2021–2025 har det blitt gjennomført mange små og store endringer i skattesystemet.

Forskerne peker blant annet på endringer i:

• Trinnskatten
• Eierbeskatningen
• Personfradraget og minstefradraget
• Formuesskatten

Forskerne har også tatt med i analysen støtteordninger for barnefamilier,  som barnetrygd og kontantstøtte. Dette kan ses som en type «negativ skatt», forklarer forsker Thor Olav Thoresen til LO-Aktuelt.

Alle skatteendringene har hver for seg bidratt til lavere ulikhet, konkluderer forskerne.

– Dersom vi i 2025 hadde beholdt skattesystemet slik det var i 2021, så hadde omfordelingen blitt redusert og ulikheten i 2025 hadde økt, sier Thoresen.

Men forskjellen er ikke stor.

Samlet sett bidrar Støre-regjeringens skattesystem til at ulikheten reduseres med 3 prosent.

Trinnskatten størst effekt

Av alle endringene i skattesystemet er det endringene i trinnskatten som gir størst effekt på ulikheten.

Trinnskatten erstatter det som tidligere ble kalt «toppskatt». De siste årene har trinnskatten blitt skjerpet for høyere inntekter. I 2022 ble det innført et nytt trinn 5 for de med høyest inntekt. Også toppsatsen er oppjustert.

– Det er grunn til å tro at et trinn 5 har bidratt til økt omfordeling, sier Thoresen.

Solberg økte forskjellene

SSB har gjort tilsvarende analyser av skattesystemet i 2013 og i 2019.

• I 2013 fant forskerne at skattesystemet i 2013, etter åtte år med rødgrønn regjering, var mer omfordelende enn skattesystemet i 2005.
• I 2019 konkluderte SSB-forskerne med at Solberg-regjeringens skattesystem økte forskjellene.

– Solberg-regjeringen svekket omfordelingen noe, men det var ikke så mye, forklarer Thoresen.

Forskjellen mellom 2021 og 2025 er heller ikke veldig stor, finner forskerne.

– Men vår analyse gir støtte til at det skattesystemet har blitt mer omfordelende under Støre-regjeringen, sier Thoresen.

Økte skatteinntekter

Forskerne finner at de samlede skatteinntektene ville ha vært om lag 20 milliarder kroner lavere om en hadde brukt skattereglene for 2021 i 2025.

Dersom en tar hensyn til at støtten til barnefamiliene har blitt økt, blant annet i form av økt barnetrygd, reduseres forskjellen til rundt 12 milliarder kroner, påpeker forskerne.

Mer å betale for de rikeste

Forskerne har også sett på hvordan skatteendringene har slått ut for ulike inntektsgrupper.

Husholdningene med de laveste inntektene har i all hovedsak fått skattelettelser. For den delen av befolkningen som tjener mest, har Støre-regjeringens skattepolitikk ført til økt skatt.

Økningen er størst for den tidelen som tjener aller mest.

I gjennomsnitt øker skatten med over 55.000 kroner i denne gruppa sammenlignet med om en hadde videreført skattereglene fra 2021.

– Ikke hele bildet

Det er veldig bra at de rødgrønne har bidratt til et mer omfordelende skattesystem, mener Trine Østereng.

Hun er rådgiver i Tankesmien Agenda og forfatter av boka «Farlege forskjeller. Kvifor stor økonomisk ulikskap er eit samfunnsproblem».

Men SSBs analyse tegner ikke hele bildet, påpeker Østereng.

SSB finner at Støre-regjeringens skattesystem har redusert ulikheten med 3 prosent.

– Det tallet sier ikke så mye om den overordnede ulikhetsutviklingen fordi inntektene til de rikeste i praksis ikke er med, sier Østereng.

Østereng peker på at det er store verdier som ikke er tatt med i skattelistene og den offisielle ulikhetsstatistikken.

Dette har også SSB selv påpekt.

I 2020 viste tre SSB-forskere hvordan inntektsulikheten i Norge er mye større enn det offisiell inntektsstatistikk viser.

Mange rike mennesker eier nemlig selskaper, og inntekter fra selskapene kommer bare med i skattemeldingen dersom de tas ut som utbytte eller aksjegevinst. Så lenge pengene er plassert i selskapet, slipper en altså å betale skatt.

Dersom en også tar hensyn til såkalte tilbakeholdte inntekter i selskaper, ser bildet annerledes ut. Da blir ulikheten høyere enn det offisielle tall viser, påpeker Østereng.

– Jeg har tatt til orde for at man bør ha en ulikhetskommisjon i Norge som ser på den reelle utviklingen både på formue og inntekt, og ser på hvordan ulikhetene kan reduseres. For hvis du skal møte den voldsomme ulikhetsveksten på toppen som skjer i Norge akkurat nå, så trengs det kraftigere lut.

Handler om makt

Skattepolitikken er viktig for å styre ulikhetsutviklingen, påpeker Østereng. Men det er ikke det eneste virkemiddelet.

– Boligpolitikken, for eksempel, er nok den delen av ulikhetsutviklingen som folk flest merker mest av i sitt liv. Du har fått en sterkere ulikhetsdimensjon i boligmarkedet.

– Hvorfor er det viktig å få ned ulikheten?

– Fordi det handler om fordeling av makt i samfunnet. Får vi for stor ulikhet, så er det noen som får veldig mye mer makt enn andre til å påvirke samfunnet. Og da er det vanskelig å ta vare på demokratiet, sier Østereng.

Høyre: – Ønsker små forskjeller

Nestleder i Høyre, Henrik Asheim, understreker at partiet ønsker et samfunn med små forskjeller. Han påpeker at Norge er blant de rikeste og likeste landene i verden.

– De siste ti årene har ulikheten i inntekt vært stabil i Norge, noe tallene fra SSB viser, skriver han i en e-post til LO-Aktuelt.

Asheim viser til den såkalte Gini-koeffisienten, som er et mål på inntektsulikhet. Skalaen går fra 0 til 1 der 0 er perfekt likhet og 1 er maksimal ulikhet.

I 2014 var denne på 0,247. Ti år senere var den på 0,248.

– Internasjonal forskning viser at den nordiske lønnsmodellen faktisk er viktigere enn skatt for å forklare at vi har mindre forskjeller enn andre land, skriver Asheim.