Politikerne ville slanke kulturen. Da brølte Anne

En januarkveld var hele kulturfeltet i Fredrikstad samlet til protest med plakater, appeller, korps, sang og musikk utenfor rådhuset i plankebyen.

– La kulturen leve, lød ropet fra folkemassen til politikerne innenfor.

«Kulturbrølet» oppsto i sinne og sjokk over at kommunedirektøren hadde foreslått null kroner i støtte til kunst- og kulturtiltak i 2025, som følge av kulturbudsjettet er redusert med 2,2 millioner i forhold til fjoråret.

Festivalsjokk

Det borgerlige flertallet i Samfunnsutvalget gikk så inn for å fjerne all støtte til byens festivalflora, med ett unntak, og prioritere støtte til korps- og teater for barn og unge.

– Jeg synes dette er en forferdelig trist situasjon. 2025 blir et ekstremt krevende år, og det er jeg den aller første til å beklage, sa Samfunnsutvalgets leder, Marianne Klever Næss (H), til Fredriksstad Blad.

To veteraner i Fredrikstads filmmiljø mener kulturidentiteten gjemmes bort når kunst og kultur legges under samfunnsutvalg. Les hva Gunnar Bjerketvedt og Ivar Hartviksen sier her: 

«Politikerne får mindre og mindre kjennskap til kultur»

Mindretallet anket

Mindretallet i utvalget, Ap, SV og Bymiljølista, som ville øke tilskuddsrammen til kulturfeltet med fem millioner, anket saken til videre behandling i bystyret. 

Underveis fant politikerne noen midler de kunne omdisponere. Dermed ble det til slutt noen kroner på noen av festivalene likevel, men tilskuddene er kraftig redusert fra i fjor.

Det er også satt av en pott for andre halvår som kulturaktører kan søke på.

Mange kutter

Det er trange økonomiske tider i Kommune-Norge. Kultur er særlig utsatt for kutt. 

Minst 33 prosent av kommunene som svarte på Fagbladets egen undersøkelse har kuttet kulturbudsjettet i år.

Andre kartlegginger viser at enda flere vil bruke mindre penger på kultur framover. 

Vi har besøkt et knippe kommuner og snakket med kulturarbeidere om hva kultur betyr for folk og lokalsamfunn, og konsekvensene av et svekket kulturtilbud.

Slag i ansiktet

På Litteraturhuset i Fredrikstad møter vi en av dem som brølte til politikerne. Anne Fjellro er programansvarlig her, men også daglig leder for litteraturfestivalen «Ord i grenseland». 

Den 15 år gamle festivalen foregår over en uke i oktober, har en nordisk profil og et mangfold av foredrag, poesikveld og boksamtaler for både barn og voksne. 

Et styre på fire jobber frivillig gjennom hele året med søknader, regnskap og programmering, og selvsagt gjennomføringen av selve festivalen. 

For å få det til er de avhengig av støtte fra kommunen og pengesekker i Staten, Fylket og Fritt Ord. 

Den kommunale støtten er nå halvert fra 160.000 til 80.000 kroner.

– Da beskjeden kom ble jeg overrasket, ja sjokkert, vil jeg si. Og overraskende lei meg på en rar måte. Det var som å få et slag i ansiktet. Er ikke det vi gjør viktig?

En selvfølge

Fjellro hadde tatt det som en selvfølge at de skulle få det vanlige tilskuddet fra kommunen.

– De pengene er bankers fordi dette gjør vi jo gratis for kommunen liksom.

Og selv om kommunens dårlige råd en årlig gjenganger, hadde det alltid pleid å ordne seg.

– Vårt arbeid er bredt og gjennomtenkt og en gave til byen. Når de kutter tar de fra oss motivasjonen. Vi falt helt sammen i styret.

Spleis

Det er vanlig praksis at kultur finansieres som spleiselag der støtte fra staten, fylket eller private fond forutsetter at kommunen tar sin del. 

Uten kommunal støtte risikerte de derfor å miste støtten fra andre.

– For hvis vi ikke har backing fra vår egen by, hvorfor skal da andre støtte oss? Og hvorfor ha festivalen i denne byen hvis det ikke blir verdsatt?

Opparbeidet kunnskap

Hun innså at de hadde en jobb å gjøre med å lære opp nye politikere i kulturlivets økosystem og hva slags historie de folkevalgte forvalter.

– Vi har opparbeidet et navn, en merkevare, et publikum, og en organisasjon med kunnskap om å drive festival over 15 år. Vi er kjent blant forfattere, sier Fjellro.

Hun brukte lokalavisa til å forklare hvor mye byen får helt gratis som følge av det frivillige arbeidet. Hvilket ansvar kommunen har for å opprettholde dette og hva de kunne miste.

Ringvirkninger

Og at næringslivet nyter godt av at kulturaktive innbyggere og tilreisende bruker byens butikker, hoteller og restauranter.

– Jeg tror ikke hele Fredrikstad er interessert i litteratur, men jeg tror mange er det. Og litteraturfestivalen er en markedsføring ut, særlig til Oslo. Vi får damegjenger på besøk fra Oslo, og fra Horten.

Verdifull kompetanse

Det har stor verdi at det finnes kulturell kompetanse til å produsere egne kvalitetstilbud i Fredrikstad. påpeker hun.  Samtidig gjør et rikt kulturliv byen attraktiv og tiltrekker nye innbyggere.

– Jeg hadde aldri flytta hit ellers, sier Fjellro, som har bodd her i ti år.

Hun mener politikerne må ta kuttsituasjonen på alvor og ta en generell beslutning om hvor viktig kultur er.

– De står fritt til å satse på andre ting. Men hvis bystyret sier, nei kultur er ikke så viktig, det er viktigere å holde helsebudsjettet…ja da flytter jeg.

Alle må kutte

Leder i Samfunnsutvalget, Marianne Klever Næss (H), sier det er leit at de har måttet kutte i støtten til blant annet festivaler, men kommunens dårlige økonomi får dessverre konsekvenser på alle områder - også kultur.

– Det har vært en krevende prosess med mye støy, og et enormt engasjement. Det er noe jeg som leder av utvalget har ønsket velkommen. Det viser bare hvor viktig kunst og kultur er for Fredrikstad-samfunnet.

God dialog

Kommunedirektøren foreslo å ikke tildele midler over posten kunst- og kulturtiltak i år, med bakgrunn i at mange av aktørene uansett får driftstilskudd, påpeker utvalgslederen.

– Men da vi fikk saken til politisk behandling så vi at det ble veldig skeivt. Vi ønsket å løfte opp kunst og kultur til barn og unge og foreslo derfor å ta fra festivalene.

Det ble det bråk av, men Næss mener de har hatt en fruktbar dialog med aktørene underveis selv om temperaturen til tider har vært høy.

– Det er en evig balansegang, men jeg håper de har sett at vi har lyttet og prøvd å komme dem i møte.

Hun viser til at de har besluttet å opprette et kulturfond. Midler til dette vil blant annet hentes fra et kommende salg av en bygning som har huset en biblioteksfilial.

Samling i bånn

Fjellro er med i styret for Kulturbrølet, som lyktes i å samle hele kultursektoren, enten de hadde fått tilskudd eller ikke.

– I det øyeblikket dette kom ut tok hele kultur-Fredrikstad bare samling i bånn, og fikk mobilisert til en flott markering hvor alle heiet på hverandre. Ingen vil jo ta noe fra andre. Det var virkelig rørende.

Fjellro er usikker på hvilke konsekvenser halvert støtte får for festivalen. De er redde for at det vil påvirke støtten de får fra andre. Men venter på svar.

– Vi er i prosess og holder litt igjen i programmeringen. Det blir festival, men vi må kanskje booke billigere og færre forfattere.

Tråkig

Den betydelig større aktøren, Månefestivalen, hadde allerede tatt grep for å komme i økonomisk balanse etter to underskuddsår, da kommunen svingte sparekniven. 

Bookingansvarlig for musikkfestivalen, Jørgen Schrøder Aanonsen, trodde derfor de kunne tåle et ytterligere kutt. Men ikke uten konsekvenser.

– Alle som har fulgt med på oss vet at hver krone teller, så for vår egen del er dette tråkig og gjør at vi nok må tilpasse en del ting, sa han til Fredrikstad Blad.

Vraket

Det fikk blant annet det lokale prog-metallbandet Mayfire merke. Bandet har eksistert et par år og begynt å få sving på sakene. 

De har gitt ut plate, vært på en liten Englandsturne, spilt på Rockefeller og i kulturhus. Framover venter flere festivaljobber. 

Mayfire hadde også fått signaler om de kunne å få spille på Månefestivalen i juli, men etter kommunens støttekutt måtte festivalen si nei. 

Større navn med bred publikumsappell er tryggere om økonomien er trang.

Tenkte nytt

Bookingansvarlig Jørgen Schrøder Aanonsen vil ikke kommentere enkeltbookinger og programmeringsvalg overfor Fagbladet.

– Men det er klart at kuttene gjør at mye av de små og store gratis aktivitetene vi arrangerer som en del av festivalen er påvirket av kuttene. Også en del av de mindre og smalere konseptene vi tidligere har kunnet vise frem har vi måttet tenke litt nytt rundt, sier han og legger til: 

– Når det er sagt har vi klart å veie opp for mye og fått med oss mange samarbeidspartnere som hjelper oss slik at vi likevel får til veldig mye. 

Viser ikke ansikt

For Fredrikstad-bandet hadde det betydd masse å få spille på hjemmebane.

– I startgropa trenger man eksponering mer enn noe annet, sier vokalisten med artistnavnet MJX.

Mayfire er et konseptband som kombinere musikk og visuelle elementer og opptrer inkognito i kostymer og masker. 

Han vil derfor ikke ha fjeset eller navnet sitt på trykk. Men en funfact vi kan røpe er at faren hans jobber i Fagforbundet.

– Konseptet er å holde oss skjult. Det er gøy så lenge det varer, sier MJX, som har filmbakgrunn og er den som lager bandets visuelle innhold.

Han mener Fredrikstadfolk er veldig flinke til å nyte byens rike kulturliv, selv er han ikke så god til det.

– Men kinoen er jeg veldig glad i da. Film er viktig for meg.

Beste kino

Kinoen i Fredrikstad er faktisk kåret til Norges beste flere ganger, forteller John-Håkon Asker, mens han viser Fagbladet rundt i lokalet.

Han er leder i yrkesseksjon kultur, kirke og oppvekst i Fagforbundet Fredrikstad. Ellers jobber han med film i ulike formater, som stillsfotograf, som vakt/bartender på den kommunale teater- og konsertscenen Den blå grotte og på kinoen. 

Her er han maskinist, kontrollør og billettselger og ansatt i en 66 prosent stilling. Flere ganger de siste åra har det gjentatte vært snakk om å endre driftsformen til den kommunale kinoen.

– Det har skapt en utrygg arbeidsplass med usikkerhet hos ansatte og mye snakk i korridorene, sier Asker.

Bystyrevedtak

Nylig ble det igjen fremmet et forslag om å endre kinoen til et aksjeselskap. Bystyret vedtok 12.juni at kommunedirektøren skal utrede ny driftsform for kinoen.

– Framtida som kinoansatt er for mange, og meg personlig, veldig usikker og gjør at vi er åpne for å skifte beite. Vi frykter at arbeidsplassen skal bli borte.

I samme møte ble det protokollført at kommunen fra 2026 ønsker å redusere bidraget til Østfold internasjonale teater. 

Teatret finansieres av Staten, Østfold fylkeskommune og kommunen og bidragene er regulert i en aksjonæravtale.

Kommunen spytter i  to millioner kroner årlig, av drøye 7,7 millioner kroner, men vil at Staten skal ta en større del av regninga. 

Fagforeningene med uttalelse

Fagforbundet Teater og Scene, Norsk Skuespillerforbund og Creo har sendt en felles uttalelse til Fredrikstad bystyre med en anmodning om å opprettholde tilskuddet.

De viser til at kuttet ikke er konsekvensutredning, og vil iverksettes allerede om seks måneder. «Dette er svært kort varsel for et teater som har en lang planleggingshorisont og inngåtte forpliktelser.»

Leder i Fagforbundet Teater og Scene, Mari Røsjø, kaller det et kortsiktig og forhastet innsparingstiltak som kan påføre teatret uopprettelig skade, svekke tilbudet til publikum og true arbeidsplasser.

Utfordrende ungdom

Over år er det blitt færre fritidsklubber, eller kutt i åpningstider og andre kulturtilbud til barn og unge. Det merker de godt på kinoen, på biblioteket og i fritidsklubben, forteller Asker.

– For fem år siden hadde vi få problemer. Nå har alle utfordringer med ungdom og utagerende oppførsel. Ingen respekt og mye slåssing, kvalme og bråk.

Fagforeningen har diskutert hva de kan gjøre med det.

– For det går ut over medlemmene. Jeg skal på arbeidsplassbesøk på ulike felt. Vi er blitt enige om å satse mer på og prioritere kultur, og skole, barnehage.

Asker sier de også merker godt at kulturfeltet generelt blir nedprioritert. 

– Det er tydelig at mange i politikken mener at kultur ikke er så viktig. Men det er jo det. Kultur bidrar til felleskapet. Er det et stort arrangement på Grotta eller på kinoen som trekker 1000 mennesker, så bor de på hotell, spiser ute og trenger transport.

Han har følgende råd til politikerne.

– Hør på folket, og tenk på hva som til fordel for byen og innbyggerne på lang sikt.