«Politikerne får mindre og mindre kjennskap til kultur»
Fredrikstad har et levende dokumentarfilmmiljø. Veteranene Gunnar Bjerketvedt og Ivar Hartviksen mener kommunen er i ferd med å ta knekken på det.
Gunnar Bjerketvedt har drevet med film i Fredrikstad siden 1977. Han eier Karivold film og har sitt eget produksjonshus og lager dokumentarfilmer.
– Fredrikstad har vært flinke til å gi fødselshjelp til prosjekter opp gjennom årene. 50-60.000 kroner som ga arbeidsro til research og å skrive manus. Dette fikk jeg jevnlig. Kanskje en gang i året. Nå er kommunen blakk og dette er det slutt på.
Det får konsekvenser for en film han er i gang med om Theodor Kittelsen.
Han trenger midler til et forprosjekt for å lage noen nyere materialer i tillegg til det han har. Men han trenger penger.
For mange forskrifter
For Bjerketvedt og Hartviksen er kulturen viktig for å kunne virke og bo i Fredrikstad.
– Fredrikstad er en kulturby i mange sammenhenger. Folk syntes det var greit å bo her, virke her og ha tilhørighet her. Men politikerne får mindre og mindre kjennskap til kultur og kulturpersonlighetene. Avisene har kuttet i kulturstoffet, også. Folk kjenner ikke til den forskjellige kulturen, mener Hartviksen.
Han forteller om filmskaperkollegaen Bjerketvedt, som har laget dokumentaren «Kvinner i krig». Den banet vei for stemmer som fortalte en annen versjon av historien.
– På 70- 0g 80-tallet ble profilerte kulturfolk kultursjefer i kommunene. Vi hadde Egil Syversen. Han var billedkunstner og ble kultursjef i Fredrikstad. Han hadde en nærhet til yrket. Folk ble møtt med forståelse. Han øste ikke ut pengene, men ga råd og veiledning og bygde nettverk. Dette er borte, mener Hartviksen.
Bjerketvedt supplerer med et hjertesukk om hvem som nå skal vurdere et filmmanus i fylkeskommunen og gi en god analyse av manuset og gi fornuftige svar.
– De har ingen, for de jobber etter forskriften. Hvem i helvete er det? Så har de Lovdata. En helt annen verden, sier Bjerketvedt.
– Vi snakker etter hjertet, mens søknader skal snakke til intellektet og Lovdata (Lovdata er et nettsted som samler norske lover og forskrifter og er ikke direkte involvert i behandlingen av kultursøknader annet enn som oppslagsverk for byråkratene, red.anm.). Det er en helt annen sjanger enn filmen. Filmen berører noe annet. Det er viktig å se individet som skal leve av kunsten. Enten det er en keramiker eller en filmskaper, forklarer Hartviksen.
Begge to savner en nærhet til en kulturetat og mener fremmedgjøringen og mangelen på dialog er et demokratisk problem.
Fagbladet har intervjuet flere kulturarbeidere i Fredrikstad. Les hva de mener om kulturlivet i byen og brølet mot kutt i den kommunale støtten:
Attraktiv å bo i by som puster kultur
Hvert år arrangeres Nordic/Docs festivalen i Fredrikstad og viser de siste dokumentarfilmene fra inn- og utland.
– Dette er en magnet. Jeg flyttet til Fredrikstad på grunn av den, forteller Hartviksen.
Han sier at kommunen har vært litt snille og bare kuttet 20 prosent av støtten i årets budsjett. Tegnefilmfestivalen Fredrikstad Animation Festival i oktober fikk betydelig større kutt.
– Dette er den eneste norske filmfestivalen laget av filmfolk for filmfolk. Men det er klart, kutter de for mye, da er det over. Det er en symbiose mellom film, litteratur og kunsthåndverk. Det kommer penger fra fylkeskommunale og nasjonale fond, men tar man bort hjørnesteinen, da forsvinner også de pengene, sier Hartviksen.
Han peker på den store dugnadsinnsatsen under festivalen og kursene Master Class, som arrangeres med internasjonale storheter.
Nesten halvparten av dem som kommer på den, er ungdom. Slik gir kulturen noe tilbake og inspirerer folk til å se noe kreativt.
Identiteten til Fredrikstad skapes gjennom trivelig aktivitet. En flott keramikk-kopp bilde som henges på veggen skaper lokal identitet.
– Det er tragisk at vi som er over 70 år, er de som slåss for at kommunen skal beholde ungdommen. En levende kultursektor tiltrekker folk og påvirker boligmarkedet positivt. Det er rett og slett mer attraktivt å bo i en by som lever og puster kultur.
