Forsker slår kultur-alarm: – Det blir utvilsomt et dårligere tilbud

I det store bildet har de siste ti åra vært en veldig god tid for kulturen. Sjøl med nedgangen i 2024 er nivået høyere enn i 2015, ifølge forsker Bård Kleppe.

Kulturkutt
i Kommune-Norge

– Men vi ser nå at pila snur og peker nedover, sier han.

Kleppe har forsket på kultur ved Telemarkforsking siden 2008. Han er nå prosjektleder for en omfattende kartlegging av organisering og oppgaver i kommunal kultursektor stiftelsen har gjort i vår, på vegne av Norsk Kulturforum og Fagforbundet. 

Dette er en oppfølging av to tidligere undersøkelser for samme oppdragsgivere i 2019 og 2022.

Følger av omorganisering

Målet med den nye undersøkelsen er først og fremst å undersøke om det har skjedd endringer i organiseringen av kommunal kultursektor, som følge av kommunesammenslåingen og andre faktorer.

«Forskningsprosjektet vil peke på hvordan organiseringen av kultursektoren spiller inn på kulturens rolle og bevilgninger i kommunene, og videre, hvordan en sterk eller svakere kultursektor påvirker lokal samfunnsbygging og kommunen som helhet», heter det i Telemarksforsknings egen omtale.

Men undersøkelsen tar også for seg kulturbudsjettene i en presset økonomisk situasjon i kommunene og den nylig vedtatte kulturloven.

Undersøkte omfanget

Fagbladet har på egen kjøl spurt kommunene om de har kuttet i kulturbudsjettene sine og hvilke kulturtiltak som rammes helt eller delvis. Om lag halvparten av kommunene svarte på vår undersøkelse. Av dem oppgir 33 prosent at kulturbudsjettet for i år er redusert sammenliknet med fjoråret. SE EGEN SAK. 

Telemarksforsknings undersøkelse, som vil bli lagt fram i sin helhet på arrangementet Kulturytring 24. juni, har en svarprosent på 71 og en enda tydeligere kutt-tendens. 

Men nedgangen begynte tidligere, påpeker Kleppe, og viser til oppdaterte Kostra-tall for 2024.

– De viser en ganske betydelig nedgang i driftsutgiftene til kultur fra 2023 til 2024, for alle kommuner samlet.

I 2023 brukte kommunene i gjennomsnitt 2340 kroner pr innbygger til kultur. I 2024 var tallet redusert til 2221 kroner, justert for prisvekst. Kleppe sier det er viktig å ha med seg at utgiftene til kultur før dette hadde økt jevnt og fra målingene starta i 2015.

– Men i 2024 er det en tydelig dropp og vår survey bekrefter at trenden som startet da blir verre i 2025.

Gode tider

Forskeren trekker samtidig fram at økningen i de samlede utgiftene til kultur påvirkes kraftig av store kulturbygg, særlig i de større byene.

– I Oslo har bygg som Deichman bibliotek og Munch-museet bidratt til økte utgifter. Men også kulturhus som er bygget rundt i landet har preget kommunenes kulturutgifter.

Rammer tiltak

Kuttene som nå settes i verk rammer gjerne stillinger og støtte til kulturskoler, bibliotek eller andre kulturtiltak.

– De store kostnadene til bygg er bundet opp og vanskelig å kutte i.

De store kulturbyggene er villet politikk, som det har blitt advart mot. Kleppe sier ikke at det var feil satsing, men at det har konsekvenser.

– Hvordan vil vi merke at kulturbudsjettene strammes inn i kommunene?

– Det blir utvilsomt et dårligere tilbud på sikt, det er den naturlige konsekvensen. Det rammer bibliotekene, kulturskoler, kino og fritidsklubber og så videre.

Det er litt mer usikkert hvordan det påvirker frivilligheten og festivaler. De har mulighet til andre former for finansiering, påpeker han.

Kultur er priselastisk

– Er det noe mønster i hvem som kutter?

– Kultur er et såkalt luksusgode. Flere empiriske undersøkelser har vist at kultur er det område i kommuneøkonomien som i størst grad påvirkes av den samlede kommuneøkonomien. Kommuner med mye penger bruker mye på kultur samtidig som kulturen blir mest påvirket dersom kommuner har eller får en stram økonomi. Kultur er svært priselastisk.

– Så kommunene må prioritere lovpålagte tjenester?

– Ja, det er i alle fall en del områder som det er vanskelig å kutte i og en del tjenester som må prioriteres. Men det er jo mulig å effektivisere driften også på slike områder. Nedleggelse av skoler er jo et eksempel på det. Men at også kulturen blir rammet, kommer man nok ikke utenom. Folk kommer definitivt til å merke kuttene.

Fellesgode

Forskeren framhever at kultur er fellesgode som bidrar til meningsfylte liv og gode møtesteder. Aktiviteter man ikke kan ta for gitt på mindre steder.

– Derfor sponser mange kommuner for eksempel et kinotilbud der det ikke finnes et marked for et slikt tilbud. Kultur og idrettstilbud påvirker tilflytting. Det er et argument for å få innbyggere og det sørger for at folk har noe kjekt å gjøre der de bor.

Demokratifunksjon

I distriktspolitikken handler det gjerne om kompensasjon for markedssvikt. Det må støtte til for å klare seg.

– Det gjelder ikke bare næringsliv, men også kultur. Kultur har også en demokrati-funksjon. Det er møteplasser som bidrar til en opplyst offentlighet.

Kultur og kraft

Forskerne ser at alle kraftkommuner bruker mye på kultur. Bykle ligger på topp med cirka 18.000 per innbygger. Røros, som topper den samlede kulturindeksen, bruker til sammenlikning «bare» 3800 per innbygger. Men Røros har en veldig sterk kultur for kultur og satser også mye på kultur- turisme, påpeker Kleppe.

Forskerne registrerer også at det er lite endring i hva som kommunene bruker kulturpenger på fra sist til nå.

– Generelt sett har utviklingen vært at midlene til bibliotekene har stått helt stille. Det samme med kino og museer.

Samtidig har budsjettposten kunstformidling som rommer tilskudd til festivaler og kunstinstitusjoner økt, mens musikkskolene ligger stabilt.

– Midler til kommunale kulturbygg har økt betydelig. Fra 300 til 425 kroner per innbygger.