Mangler arbeidskraft: Disse yrkene rammes hardest

Bedriftsundersøkelsen fra Nav omfatter 13.119 offentlige og private virksomheter og er gjennomført fra januar til mars i år. Undersøkelsen viser et samlet behov for 34.000 personer.

Vestland peker seg ut som fylket med størst mangel på arbeidskraft, med et behov for 6300 personer, etterfulgt av Rogaland og Nordland.

Mangelen innen yrkesgruppene i helse, pleie og omsorg er estimert til 9200 personer i 2026, med en nedgang på 1700 personer sammenlignet med i fjor.

– Et stort behov

– Mangelen på arbeidskraft innen helse, pleie og omsorg har vært høy i mange år, og langt større enn antall ledige med denne bakgrunnen, sier konstituert arbeids- og velferdsdirektør Eve Vangsnes Bergli.

Målt etter utdanningsbakgrunn er det størst mangel innen helse – helseutdannede på alle utdanningsnivå, og da spesielt helsefagarbeidere.

– Når unge skal velge utdanning, er det viktig at de følger egne interesser og det de trives med. Samtidig ser vi et stort behov innen helse, sier Bergli.

Det er størst mangel på helsefagarbeidere (3650 personer), sykepleiere (1850) og andre helseyrker (1350).

– Sagt det lenge

– Bedriftsundersøkelsen bekrefter det ansatte og tillitsvalgte har sagt lenge. Presset i helse- og omsorgstjenestene er høyt, og mange arbeidsplasser sliter med å rekruttere og beholde kvalifisert personell, sier Hele Harsvik Skeibrok, leder av Fagforbundet i en pressemelding.

 Store grupper av forbundets medlemmer er helsepersonell – ikke minst er svært mange helsefagarbeidere organisert i forbundet. 

– Tallene må også tolkes med varsomhet. Når stram økonomi gjør at stillinger holdes ubesatt eller aldri lyses ut, sier ikke mangelstallene nødvendigvis alt om hvor stort presset faktisk er ute i tjenestene, sier Skeibrok. 

– Vi ser mange av de samme utviklingstrekkene på tvers av velferdstjenestene. Når bemanningen presses ned over tid, er det ansatte, arbeidsmiljøet og kvaliteten i tjenestene som betaler prisen, sier hun.

– Bekymret

Også Iren Mari Luther, leder for Yrkesseksjon helse og sosial og medlem av forbundets arbeidsutvalg, har lest undersøkelsen og er bekymret:

– Det som bekymrer oss mest, er ikke bare hvor mange stillinger som mangler akkurat nå. Det er at stadig flere ansatte opplever at belastningen blir så høy at de ikke klarer å stå i yrket over tid, sier Luther, og fortsetter:

– Vi hører stadig om ansatte i små stillinger og korte vakter samtidig som tjenestene mangler folk. Det sier noe om at vi fortsatt organiserer tjenestene på en måte som gjør det vanskeligere å beholde kompetansen vi allerede har, sier hun i pressemeldingen fra Fagforbundet.

Mangel blant fagbrevyrker

Det er en estimert mangel på 5750 personer blant anleggsmaskin- og industrimekanikere, energimontører og sveisere – yrker som krever fagbrev.

– Norge trenger flere fagarbeidere. Det ser vi er gjennomgående innen helse, industrien og innen bygg og anlegg, som er de tre yrkesgruppene med størst mangel på arbeidskraft, sier arbeids- og velferdsdirektøren.

Mangelen er størst for tømrere og snekkere (1150), fulgt av elektrikere (1110) og andre håndverkere (950).

Over halvparten bruker kunstig intelligens

53 prosent av virksomhetene oppgir at de bruker kunstig intelligens (KI) til en eller flere arbeidsoppgaver. Bruken varierer mye mellom ulike næringer. I informasjon og kommunikasjon er andelen høyest, der 90 prosent av virksomhetene bruker KI.

Ifølge undersøkelsen brukes KI særlig til tekstbehandling og analyse (68 prosent). Deretter følger «andre oppgaver» (37 prosent), markedsføring og salg (29 prosent) og kundeservice eller intern støtte (28 prosent).

Oslo er fylke i landet hvor flest virksomheter bruker KI.

(©NTB)