Kultur-Norges framtid: Kutt, kutt, kutt over hele linja

Det viser en undersøkelse Telemarksforskning har utført på vegne av Norsk kulturforum (NOKU) og Fagforbundet. 

Forskningsinstituttet kartla i 2019 og 2022 organisering og oppgaver i kommunal kultursektor for de samme oppdragsgiverne.

Endringer

Målet med årets oppfølgende undersøkelse var å finne ut om det har skjedd endringer i organiseringen av kommunal kultursektor som følge av kommunesammenslåinger, budsjettjusteringer, eller andre ting. 

Fordi kommunene er i en mer presset økonomisk situasjon fikk de også spørsmål om hvordan dette påvirker kulturbudsjettene, og om den nye kulturloven som kom i mars. 

 Av totalt 357 kommuner svarte 256, eller 71 prosent, på undersøkelsen som fikk tittelen «Kutt, kutt, kutt over hele linja».

Venter lavere budsjett

For konklusjonen er klar. Etter mange år med oppgang, er kulturbudsjettene på vei ned i mange kommuner. 

33 prosent av kommunene som svarte ventet lavere kulturbudsjett i 2025 enn året før, mens 11 prosent venter et betydelig lavere kulturbudsjett. Til sammen 44 prosent.

45 prosent ventet omtrent tilsvarende budsjett i 2025 som i 2024. 

9 prosent venter høyere budsjett, mens 2 prosent venter vesentlig høyere budsjett.

– Det er alvorlig at så mange kommuner opplever kutt i budsjettene, og at de forventer kutt også til neste år. Dette kan være et tidlig tegn på nedbyggingen av velferden, slik vi kjenner den, sier leder Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet, May-Britt Sundal.

Små forskjeller

Flest kommuner i Trøndelag oppgir at de står overfor kutt, færrest i Agder. 

Forskjellene mellom ulike landsdeler er likevel ikke særlig betydelige, konkluderer forskerne Bård Kleppe og Linn Elise Holmboe. 

De ser en tendens til at kommuner med sterk økonomi kutter mindre, men heller ikke disse forskjellene er store. 

Det kuttes også i kommuner med en relativt solid økonomi.

«Mange kommuner møter nå en annen økonomisk virkelighet som kommer til å prege åra framover. Noen kommuner er allerede utsatt for kutt, noen venter at kuttene skal skje i løpet av 2025.»

Fagbladet gjorde tilsvarende funn da vi selv undersøkte omfanget av kulturkutt i kommunene. Vårt utdypende intervju med forsker Bård Kleppe kan du lese her.  

Vil rammes hardt 

Kultursektoren er ekstra utsatt i tider med kutt i kommuneøkonomien.

Forskerne viser til en studie av kommunale utgifter der økonomene Håkonsen og Løyland (2012) fant at kultur var den budsjettposten i kommunebudsjettet som var mest priselastisk. 

Det vil si det området som i størst grad varierte basert på kommunenes økonomi. 

«Kommuner med god økonomi bruker mye penger på kultur, mens fattige kommuner bruker lite. Dette tilsier at kulturområdet kan vente seg å rammes hardt i tiden framover.»

Stillinger ryker

Over halvparten av kommunene oppgir at de må kutte jobber og litt under halve kutter i støtten til frivillige. 

Bibliotek, kulturskole og kunstformidling vil rammes hardest. 40 prosent av kommunene oppgir at det vil bli kutt i disse postene.

Ellers fordeler kuttene seg jevnt med rundt 30 prosent på hver av postene kommunale kulturbygg, kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg, tilskudd til idrett og kino. 

Museene ser ut til å være minst rammet.

Prioriteringer i budsjettet

På spørsmål om hvilke av kommunens tiltak som burde prioriteres høyest, ligger fritidsklubber og bibliotek i tet. 

Bibliotek er høyest prioritert i de store kommunene.

– Fritidsklubbene er den tjenesten de fleste kultursjefene ville prioritert dersom de fikk frie midler. Dette er det samme resultatet som i forrige undersøkelse. Dette bekrefter at fritidsklubber er en sårbar tjeneste som står lagelig til for hogg, samtidig som kultursjefene ønsker å skjerme tjenester for barn og unge, sier Sundal.

Kommunereformen

Kommunene som hadde vært gjennom en sammenslåing, svarte i 2022 at de hadde fått flere arbeidsoppgaver, men ikke mer ressurser eller nye årsverk. 

I 2025 svarte over halvparten (53 prosent) at sammenslåingen hadde vært svært eller litt positiv for kultur i deres kommune. Kun 14 prosent mente at den hadde vært litt negativ. 

Nesten like mange mener den har vært positiv for organiseringen av kommunale kulturtjenester i kommunen.

Egen kulturenhet

Kommunene står fritt til å velge sin egen organisering av kultursektoren.

I 2025 har halvparten av kommunene (52 prosent) organisert ansvarsområdene for kultur i en egen enhet. Blant mellomstore og store kommuner er andelen størst, henholdsvis 62 prosent og 71 prosent. 

Blant de små kommunene har 35 prosent organisert kultur som egen enhet. 

Det er flere av de nylig sammenslåtte kommunene som organiserer kultur i egen enhet enn i andre kommuner. Dette henger trolig sammen med at disse kommunene generelt er større.

Variert ansvar

97 prosent av kulturenhetene har ansvaret for kulturadministrasjon og tilskuddsordninger til kultur. 

De aller fleste kommunene oppgir at bibliotek, frivillige lag og foreninger og Den kulturelle spaserstokken (DKS) inngår i ansvarsområdene for kulturenheten, og over 80 prosent har idrett som sitt ansvarsområde.

Den største forskjellen gjelder ansvaret for kinotilbudet. I de store kommunene er kino ofte privatisert og dermed ikke en del av kulturenheten overhodet. 

Samtidig er det langt vanligere å inkludere DKS, kulturhus og kreativ næring i ansvarsområdet til kulturenheten i store kommuner.

Kulturloven

Kulturloven fra 2007 har lagt visse føringer for at det skal arbeides med kultur lokalt og regionalt. 

Endringen av kulturloven i 2024 innebærer pålegg om kommunale kulturplaner og en styrking av armlengdesprinsippet - altså at tilskuddsmottakere er faglig uavhengige og at kunstneriske beslutninger  ikke er underlagt statlig styring.

Nesten halvparten (44 prosent) tror at lovfestingen av armlengdeprinsippets vil påvirke handlingsrommet for kulturadministrasjonen og kulturpolitikerne i sin kommune i noen eller i stor grad. 

Positive til pålegg

Kommunene stiller seg svært positive til en slik styrking av armlengdesprinsippet, og de er også positive til et pålegg om å ha en kommunal kulturplan.

– Nesten samtlige kultursjefer støtter en forsterket kulturlov. Dette har vært en viktig sak for Fagforbundet, nettopp fordi vi vet hvor utsatt sektoren er for kutt, sier Sundal.

En av tre kommuner har ikke en kulturplan, mens 42 prosent av kommunene oppgir at de har en kulturplan. 23 prosent oppgir at de ikke har en plan, men at de jobber med dette.

– De nye kravene til at kommunene må ha en kulturplan støttes av de fleste kommunene, de store kommunene er litt mer positive til dette enn de små. For Fagforbundet har en kulturplan vært viktig å jobbe for, sier rådgiver i Fagforbundet, Heidi Anderssen-Dukes.

Må ses i sammenheng

Hun peker på at kultur spiller en viktig rolle på andre områder, som helse, forebygging og utvikling av steder.

– Det er helt avgjørende at kommunene ser kultur i sammenheng med øvrige tjenesteapparat, både for å sikre tverrfaglig samarbeid til innbyggernes beste, og for å benytte den kompetansen kulturarbeiderne sitter på.

Kommunene har litt mindre tro på at endringene i kulturloven vil ha økonomisk effekt.

 «Den nye kulturloven, som ble lansert i mars 2024, må imidlertid få tid til å virke før vi kan se hvilke forskjeller den eventuelt utgjør», heter det i rapporten.

Frivilligheten

Noen færre i 2025 enn i 2022 mener at frivilligheten er viktig for å oppfylle kommunens ansvar innen kultur, og at frivillige tar jobber kommunalt ansatte burde tatt seg av.

– Det er færre enn tidligere som lener seg tungt på frivilligheten, det er flere i denne undersøkelsen som sier at frivillige utfører oppgaver som kommunalt ansatte burde utført. Nok et tegn på en økt profesjonalisering av sektoren, mener Sundal.