Advarer mot kultur-kutt: – Vi er veldig bekymret

En undersøkelse Fagbladet har utført avdekker at veldig mange kommuner har svingt sparekniven i kultursektoren. 33 prosent av kommunene har redusert kulturbudsjettet i år sammenliknet med fjoråret. SE EGEN SAK. 

Enda verre

Kutt-tendensen er enda kraftigere i Telemarskforsknings undersøkelse, som vil bli lagt fram på Kulturytring 24. juni.  SE INTERVJU MED FORSKER

– Vi er veldig bekymret for kulturkuttene i kommunebudsjettene. Kultur er en utsatt sektor i trange tider. Vi ser at det kuttes mer enn tidligere, sier May-Britt Sundal, leder i yrkesseksjon kultur, kirke og oppvekst i Fagforbundet.

Organisasjonen har om lag 7000 medlemmer som jobber i kommunal, statlig og privat kultursektor. Det vil si i kulturadministrasjon- og forvaltning, bibliotek, fritidsklubb, kulturhus, kino, museum, kulturskole og scenekunstvirksomheter.

Valuta for pengene

Fagforbundet mener det er svært viktig å sikre kulturen i kommunene, fordi det kommer veldig mye helse, forebygging og frivillighet ut av de kommunale kronene som brukes på kultur.

– Kultur er kjempeviktig i folkehelsearbeidet. Fritidsklubber og kulturvirksomhet bidrar til både forebygging og inkludering, og dermed et tryggere samfunn. Vi må minne våre fagforeninger på at kultur har en viktig funksjon selv om det er vanskelig når mange tjenester kjemper om midler som skal fordeles, sier Sundal.

Ny kulturlov

I mars vedtok Stortinget en ny kulturlov, noe kulturlivet og fagorganisasjoner hadde etterlyst lenge. Den innebærer blant annet lovfesting av armlengdes avstand mellom det kunstfaglige feltet og politiske myndigheter, og at kommunene får plikt til å lage en skriftlig oversikt over kultursektoren.

Kulturfeltet mener likevel kulturloven burde gått lenger og stilt krav til egne kulturplaner i alle kommuner. Det mener også Fagforbundet, som har jobbet iherdig for å få en lov, som kan verne den kommunale kultursektoren mot kutt.

Kuttes først

En undersøkelse Telemarksforsking gjennomførte på vegne av Fagforbundet i 2019, viser at kommuner med en kulturplan bruker mer penger på kultur. Samtidig er kultur, fritid og bibliotek gjerne det første som ryker i kommunale kuttprosesser, og ekstra utsatt er fritidsklubber som ikke er nevnt i lovverket. Fagforbundet mente derfor at fritidsklubber og kultur for barn og unge måtte forankres i loven. Men fikk ikke gehør for det.

– Vi ser likevel positivt på at det stilles krav om at kommunene må lage en oversikt over alle kulturtjenester. Det gjør at det blir mulig å se bedre hvilke ressurser kultur faktisk utgjør, og bidra til bedre planlegging og anerkjennelse.

Koordinerer

Sundal påpeker at fagfolkene i kultursektoren også koordinerer mye for frivilligheten.

– Samarbeid med de frivillig er bra, men derfor er det viktig at fagfolkene i kommunen blir godt ivaretatt og har gode rammebetingelser.

Hun er opptatt av at politikerne som styrer landet og kommunene må ta kultursektoren på alvor.

– Vi trenger ulike impulser. Kultur er viktig for alle.

Kultur og beredskap

I mai vedtok Stortinget Totalberedskapsmeldingen, som regjeringen la fram i januar. Meldingen staker ut kursen for å styrke den sivile motstandskraften og Norges totalberedskap i møte med krise og krig.

 Kunst og kultur tillegges en viktig rolle, fordi kultur har en evne til å samle, styrke og bygge motstandskraft i urolige tider. Dessuten fremmer et levende kulturliv kritisk tenkning, debatt og demokrati. Kultur er beredskap, slår regjeringen fast. Ellers som kulturminister Lubna Jaffery (Ap) sa det i Kulturtalen hun holdt hos LO og Spekter i starten av juni:

«Kultur er ikke myke verdier. Det er en del av vår beredskap. Det er i krig og krise vi trenger å opprettholde infrastruktur, arenaer og møteplasser for kultur.»

Kulturopprøret

Samtidig har en gruppe kulturorganisasjoner, inkludert Fagforbundet Teater og Scene, gått sammen under fanen «Kulturopprøret» for å forsvare den kulturelle infrastrukturen i Norge og kjempe mot kutt i kulturtilbudet .

– Landets politikere snakker om opprustning. Samtidig står vi midt oppi en kulturell nedrustning, og kulturlivet anses som en del av totalberedskapen vår. Det henger ikke på greip. Derfor samler vi oss nå til et nasjonalt kulturopprør, sa Per Emil Grimstad, leder av Norsk Skuespillerforbund, som tok initiativet til å samle troppene.

 Kulturopprøret har ambisjoner om å gjøre kultur til en viktig valgkampsak.

«Vårt budskap er at det vil koste mer enn det smaker om kulturbudsjettene slankes».

Skjebnevalg

Fagforbundet Teater og Scene sluttet seg til Kulturopprøret fordi de ser at kulturen gradvis bygges ned i en tid hvor vi egentlig trenger den mer enn noensinne. 

– Vårt mål er å opprettholde og styrke den offentlige finansiering av kultursektoren, øke bevisstheten rundt kulturens samfunnsbyggende kraft og som arena for frie ytringer, sier Mari Røsjø.

Hun understreker samtidig at høstens stortingsvalg også er et skjebnevalg for kulturlivet. 

– Høyre foreslo i sitt alternative statsbudsjett å kutte over 360 mill. fra kulturen. Frps foreslåtte kutt var på over 5,7 milliarder. Får vi en ny regjering står derfor hele kultursektorens framtid i fare, tror Røsjø.

LO Kultur

Sundal forteller at forumet LO Kultur har diskutert kulturens plass i totalberedskapen.

– Det handler om å sikre kulturarv, språk og ivareta det som er oss i en krisetider. Vi har satt det litt på dagsorden, men må jobbe mer med det.

LO Kultur ble etablert i 2017 som et kompetanse- og samarbeidsorgan som skal bidra til å koordinere forbundenes kulturpolitiske arbeid, og bidra til at forbundene er et synlig, relevant og tydelig alternativ for alle yrkesgrupper innen kunst, kultur og kreative næringer.

Kultur på LO-kongressen

LO-kongressen i mai vedtok en omfattende kulturpolitisk uttalelse med utgangspunkt i at kultur er helt nødvendig for et samfunn som vektlegger demokrati, fellesskap, ytringsfrihet og utvikling. «I en verden der demokratiet er under press og ytre høyre på fremmarsj, trenger vi en felles historie som skaper samhold og identitet.»

Uttalelsen framhever blant annet betydningen av en kommunal kultursektor som tilbyr kulturtjenester rettet mot alle aldersgrupper, og ulike lag av befolkningen.

«Vi vil styrke den kulturelle grunnmuren ved å videreutvikle kulturtilbudene der menneskene bor og lever sine liv.»

 LO slår også fast at kultursektoren spiller en viktig rolle i totalberedskapen. «Kulturminnene må ivaretas for framtida, bibliotekene er en garantist for ivaretakelse av språk og litteratur.»