Hun forsto ikke egen lønnsslipp. Nå underviser hun andre

Hun kom til Norge for 18 år siden.

Hun satt bak en av disse pultene, på kommunens norskkurs, og stotra seg fram.

Nå står Virginia Rønning selv foran en klasse med ganske nyankomne flyktninger og forsøker å få fram et budskap:

– Hvis én av dere står alene på gata og roper at lønna er feil, tilkalles kanskje en ambulanse. Du blir kjørt på sykehuset. De tror kanskje du er gal, sier hun.

Det summes i oversettelser på farsi, swahili, tigrinja, arabisk …

Elevene ler og nikker. Virginia fortsetter:

– Men hvis alle går ut på gata og roper? Da kan det bli et seriøst krav om lønn.

Tøff start

Da Virginia var helt ny i Norge, jobba hun som ufaglært helsearbeider på bo- og aktivitetstilbudet i Leksvika på Fosen i Trøndelag.

Starten var tøff. Nytt språk, trøndersk dialekt.

Hun forsto verken lønnssystemet eller hvordan hun kunne få fast jobb.

– Men jeg ble sett av en klubbleder som stilte spørsmål om hvordan jeg hadde det. Måten hun så meg på, er grunnen til at jeg står her i dag, sier hun.

Virginia har nemlig et veldig sjeldent, betalt verv, kanskje unikt i Fagforbundet og i Norge:

Hun er frikjøpt i to år for å jobbe fulltid med å rekruttere medlemmer og tillitsvalgte med innvandrerbakgrunn.

Hvorfor?

Fordi folk med innvandrerbakgrunn er underrepresenterte i fagbevegelsen og i Fagforbundet – både blant medlemmer og tillitsvalgte (se fakta).

Finnes ikke i Syria

– Er det ikke korrupsjon i Norge?

– Må alle ha arbeidskontrakt?

– Kan jeg få sykepenger hvis jeg bare er vikar?

Spørsmålsrunden er over, en liten time på overtid.

Klasserommet i kjelleren under rådhuset i Rissa er i ferd med å tømmes.

Virginia har undervist ferdig, om fagbevegelse, arbeidsmiljølov og hvilke plikter man har.

Mohamad Aswadi snakker bra norsk. Han har hjulpet Virginia med det tekniske, og han har oversatt for medelevene rundt seg.

Vi misforstår først, og tror at han er ansatt i kommunen.

Men så viser det seg at han er elev, og at det er kona hans, Seham Al Sawadi, som kom for tre måneder siden, som sitter ved siden av.

– I Syria er det helt andre forhold. Jeg har jobba som maler i mange år, men jeg har aldri hatt arbeidskontrakt, forteller Mohamad, som snart har bodd to år i Norge.

Han oversetter for kona, som sier:

– Det er spennende å høre om fagforeninger, fordi vi kjenner ikke dette fra hjemlandet. Jeg vil gjerne jobbe her etter hvert, gjerne noe med barn og unge, oversetter han for Seham.

Med hvitt sjal, midt i klasserommet, sitter Marah Aljmal. Også hun er fra Syria, og hun har allerede prøvd seg i det norske arbeidslivet, med sommerjobb i Indre Fosen kommune.

Det har gitt mersmak. Nå vet hun også litt mer om hvilke rettigheter og plikter hun har.

Språk som døråpner

Når Virginia er ferdig på rådhuset, hiver hun seg i bilen til Audgunn Nilsen, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Indre Fosen.

Neste stopp er sykehjemmet.

Det er bare noen hundre meter unna, men i trøndersk, vannrett regn er det greit å ta bilen.

I kantina på sykehjemmet sitter tre renholdere med thailandsk bakgrunn.

Sangual Hamnes har jobba her i syv år, og fungerer som en slags døråpner inn til de andre to, som ikke er så gode i norsk.

Wanvisa Sngviandee har bare andre dag på jobb, hun er nettopp ansatt som tilkallingsvikar.

Hun vet ikke helt hva en fagforening er, men lytter gjerne.

Audgunn Nilsen forklarer. Sangual Hamnes oversetter.

Så dreier samtalen over på arbeidsvilkår og kommunale kutt.

– Det er veldig mye stress på jobben nå, forteller Sangual.

– Før hadde vi mer tid på hver jobb, sier hun.

Kommunen med ti tusen innbyggere har vært på sparebluss lenge. Det såkalte «Robek-spøkelset», faren for at de kan bli satt under statlig kontroll, henger over dem.

På tre år har kommunen måtte kutte mellom 60-70 årsverk.

Sånt merkes av de «på gulvet», som Sangual og hennes renholder-kolleger.

Med språket som viktig døråpner – burde ikke Sangual bli rekruttert som tillitsvalgt?

– Nei, jeg tror ikke det, smiler hun avvæpnende.

Så må de avslutte lunsjen og haste tilbake til arbeidet.

Praten fortsetter rundt de andre lunsjbordene. Virginia og Audgunn går runden.

Det gjør også Chiara Pittalis, som følger Virginia denne onsdagen i september.

Hun er en del av mangfoldnettverket til Fagforbundet Trøndelag. Chiara kom fra Italia til Norge for en del år siden, og arbeider i dag som miljøveileder på en skole i Trondheim.

– Vi er opptatt av å forklare at medlemskap i en fagforening er frivillig og at tillitsvalgte har taushetsplikt. Det skal være trygt å ta kontakt, stille spørsmål og be om hjelp, forteller hun.

– Vi er også tydelige på at man står fritt til å melde seg ut hvis man ønsker det. Å bli medlem er et valg man tar fordi man ser verdien av å være organisert, sier Chiara.

I mangfoldnettverket har de også folk med bakgrunn fra Kosovo, Russland, Iran og Filippinene. Nettverket er et frivillig, ubetalt verv.

– Det er helt avgjørende for å kunne snakke med troverdighet om dette temaet at de som snakker, selv har opplevd å være nye i landet, sier Audgunn, hovedtillitsvalgt i Indre Fosen.

Det var faktisk hun som «så» Virginia, for 18 år siden, da hun jobba som ufaglært i omsorgssektoren.

Årene har gått, og Virginia har utdanna seg til vernepleier og skiftet jobb. Nå har hun permisjon fra en stilling på det lokale Nav-kontoret.

Bygge tillit

Virginia og Chiaras neste post på programmet denne onsdagen er et møte med klubbledere.

De skal få info om hvordan de kan bli bedre på å rekruttere medlemmer med innvandrerbakgrunn – og kanskje også andre tillitsvalgte.

Fagforbundet har 23 klubbledere i Indre Fosen. Audgunn har kalt dem inn, og 13 av dem stiller enten fysisk eller på lenke:

– Ingen må presses, man må bygge tillit og snakke om hva som er viktig for den enkelte, sier Virginia, som har fått 15 minutter til å presentere sitt arbeid.

Hun deler ut vervemateriell på polsk, filippinsk og farsi. Papirene sendes rundt.

– Kanskje skal dere ikke snakke om medlemskap den første dagen, men heller høre hva de er opptatt av, fortsetter hun.

Da Virginia selv ble medlem, var det hjelp og støtte til å ta utdanning og etter hvert til å få fast jobb, som gjorde at hun «falt for» Fagforbundet.

– Sånne helt konkrete medlemsgoder, det er det vi må snakke om. Hjelp til å få utvidet stilling er et eksempel, sier Virginia.

Fagforbundet hjelper hvert år hundrevis, kanskje tusenvis, av medlemmer med å få utvidet sine stillinger, i henhold til reglene som gjelder for nettopp dette.

Vil spre konseptet

Dagen er over.

Chiara skal etter hvert på hurtigbåten tilbake til storbyen Trondheim.

Virginia er sliten og skal ta seg en hvil. Hun bor her ute på Fosen, men i rollen som mangfoldkontakt har hun reist mange steder i Trøndelag.

– Jeg mener Fagforbundet og LO burde satse på denne måten å jobbe på, også andre steder i landet, sier Virginia.

Når prosjektperioden er over, ved utgangen av 2027, må hun gjøre opp et «regnskap»: Har hun lykkes med å rekruttere flere medlemmer? Har det blitt flere tillitsvalgte med innvandrerbakgrunn?

Det var også et spørsmål som Virginia stilte direkte til LO-leder Kine Asper Vistnes under Fagforbundets landsmøte i fjor:

– Fagforbundet og LO trenger alle. Hvordan jobber LO konkret for å sikre at tillitsvalgte med innvandrerbakgrunn får en reell innflytelse i styre og verv? spurte en nervøs Virginia.

Hun, alene på talerstolen foran kanskje 500 publikummere.

Det hadde ikke Virginia trodd, da hun som frustrert og ny i Norge ikke en gang klarte å forstå egen lønnsslipp.