Kommuneøkonomi
Helsefagarbeiderne Madeleine og Anja blir sykepleiere på kommunens regning
Helsefagarbeiderne Madeleine Almén (36) og Anja Forberg (46) har satt seg på skolebenken med lønn for å bli sykepleiere. Dette er et av flere grep kommunen tar for å få nok folk til jobbene.
Publisert
Sist oppdatert
Horten kommune i Vestfold har samme problem som mange andre kommuner: Den mangler fagfolk, blant dem sykepleiere.
Derfor tar kommunen grep.
Ett av dem: Gratis sykepleierutdannelse etter grundig søknad. Dette er ikke forbeholdt helsefagarbeidere, også ufaglærte assistenter kan søke. Et liknende opplegg finnes også innen tekniske fag.
Fra høst har helsefagarbeiderne har Anja Forberg og Madeleine Almén fått innpass i ordningen.
Når de fullfører sin sykepleierbachelor, som kommunen betaler for, binder de seg for to år med helsejobb i kommunen i 100 prosents stilling.
– Jeg er veldig glad for muligheten. Det vil gi meg andre arbeidsoppgaver enn i dag, og mer ansvar. Det betyr nye muligheter, sier Forberg.
Almén trekker også fram lysta på mer kunnskap:
– Det betyr å kunne gjøre mer uten å måtte lene meg på andre, og å være enda mer selvstendig.
De kommer rett fra forelesning inn i kafeen på campus til Universitetet i Sørøst-Norge (USN) i Horten, der studenter som dem selv samler seg til pause.
Begge er allerede ansatt i kommunen, i hjemmesykepleien og i et bofellesskap. Til sammen har de lang fartstid i yrket.
– Investerer minst mulig
I fjerde etasje i Rådhuset i sentrum av havnebyen strekker utsikten seg langt utover ytre Oslofjord. På kontoret sitt snakker kommunedirektør Finn-Øyvind Langfjell om at driften må justeres:
Horten står i en tøff økonomisk situasjon. Slik det ser ut akkurat nå, før nytt budsjett er vedtatt, må kommunen knipe inn 180 millioner kroner i planperioden fram mot 2030.
– Ja, det blir tøffe tak framover. Jeg er ikke bekymret for 2027, men for senere. Vi må ta noen tøffe valg, sier Langfjell.
– Det handler mye om å investere minst mulig. Vi er nødt til det, for renta går direkte på driftsbudsjettet.
Kommunen har hatt skolestruktur og omstillinger innen andre områder på agendaen.
Samtidig er Langfjell tydelig på hva som blir én av de største utfordringene framover:
Andelen eldre vokser i Horten, mens det blir færre yngre og yrkesaktive. Slik er det mange steder i landet.
– Når vi ser noen år fram, er det tilgang til arbeidskraft jeg er mest bekymret for. Det vil være færre hender, sier Langfjell.
Han er mer bekymret for det enn mangel på penger, sier han.
Ulike løsninger
Inn i dette snakker kommunedirektøren om ulike grep.
Rekrutteringstiltak og kompetanseheving, slik det helsefagarbeiderne Almén og Forberg har fått tilbud om inn i sykepleierutdannelsen, er en bit av dette.
Kommunen opplever at enkelte stillinger i turnusbaserte tjenester kan være mer krevende å besette.
For sykepleiere er enkelte dagstillinger og stillinger i sykepleieenheten i hjemmetjenesten særlig attraktive.
– Rekrutteringen av helsefagarbeidere er stabil, men også her ser vi at konkurransen om kvalifisert arbeidskraft er økende, sier Langfjell.
Kommunen samarbeider med Universitetet om bachelor- eller masteroppgaver, og har rekrutteringsstillinger for studenter.
– Håpet er at de skal synes kommunen er et såpass fint sted å jobbe at de vil starte her etter studiet. Jeg tror det er lurt å ta godt vare på folk vi har tro på, sier kommunedirektøren.
Jobber med bemanningen
Langfjell forteller om en kalkulator kommunen har fått utviklet til å planlegge for riktig grunnbemanning, ut fra planlagt driftsbemanning og påregnelig fravær.
– Målet vårt er å få på plass en høyere grunnbemanning, særlig innen helse, og at det skal redusere vikarbehovet og redusere sykefraværet. Det siste klarer vi ikke dokumentere ennå, sier Langfjell.
Han understreker at 100 prosent stillinger er kommunens utgangspunkt ved ansettelser, og viser til KS-tall:
Innen helse var heltidsandelen 79,68 prosent, ifølge kommunedirektøren.
– Vi må tenke nytt, vi kan ikke gjøre det alle andre gjør hele tiden.
– Får ny mulighet
En annen del av nytenkningen i Horten er ansettelsen av en kommunal utenforskapskoordinator.
Han heter Vemund Strand Aspeggen. Fagbladet møter ham utenfor Horten videregående skole, et av stedene han jobber fra.
Aspeggen jobber også med det fylkesdekkende prosjektet Våre unge (15-25 år) i Vestfold. Målgruppa er bred, og inkluderer også den forebyggende biten – de som står i fare for frafall fra videregående.
Som utenforskapskoordinator har han fått i oppgave å samle trådene i kommunens arbeid mot utenforskap i en egen innsatsgruppe.
Stillingen skal få ansatte innen skole, helse, Nav, voksenopplæring og andre kommunale virksomheter til å jobbe bedre sammen for å kvalifisere flere til jobb eller utdanning.
Et av tiltakene er en rekrutteringsordning der kommunale arbeidsgivere kan melde midlertidige behov direkte til Nav.
Ifølge Aspeggen har 64 personer fått en jobbmulighet gjennom ordningen.
– Ved å kunne melde behov direkte til Nav, så får man rask avklaring og personer som står i fare for å havne varig utenfor arbeid får en ny mulighet.
I samarbeid med BUA og Horten inkluderingssenter har Aspeggen organisert et sykkelverksted, hvor deltakere får opplæring i reparasjon, vedlikehold og norske ord for verktøy og sykkeldeler.
Her kan deltakerne øve på norsk og samtidig bygge ferdigheter som kan brukes videre i arbeidslivet.
For noen kan det være første møte med en norsk arbeidsarena. For andre kan det bli en vei inn i praksis, jobb eller mer utdanning.
For å få til noe som varer, må de finne løsninger innenfor det etablerte.
– Poenget er å bruke det kommunen allerede har. I dette tilfellet sykler som kommer inn til BUA, en etablert arena, en sykkelreparatør som kan lære bort faget, og lærere fra voksenopplæringen som kan koble praksisen til språkopplæring, sier Aspeggen.
Målet er jobb
På kontoret i det historiske området Karljohansvern i utkanten av sentrum i har fagarbeider Linda Bårseth i Horten Inkluderingssenter sin arbeidsplass.
Gjennom introduksjonsprogrammet er dette gjerne det første stedet nyankomne flyktninger kommer. De har bare to år i introduksjonsprogrammet når sluttmålet er jobb.
Det kan være krevende når noen av deltakerne er analfabeter på eget språk og mangler digitale ferdigheter.
I tillegg til sykkelprosjektet som utenforskapskoordinatoren satte i gang, trekker Bårseth fram et prosjekt i regi av Horten Frivillighetssentral. I det plukker en gruppe menn grønnsaker hos lokale bønder og selger på torget.
På skolen bruker de erfaringene i undervisningen.
– Den siste solskinnshistorien vår er en av våre som avsluttet introduksjonsprogrammet én måned før tiden. Han fikk vikariat som renholder, etter tett oppfølging, tolkesamtaler og samarbeid med arbeidsgiver, sier Bårseth.
Færre flyktninger
Etter at kommunestyret valgte å ta imot færre flyktninger, er det færre deltakere å følge opp. Det er varslet en omstillingsprosess.
– Vi vet ikke om det blir en nedbemanning, sier Bårseth.
I 2024 bosatte kommunen 145 flyktninger og hittil i år 33, dette er inkludert familiegjenforeninger som kommer i tillegg til antall flyktninger som kommunen bosetter.
Til nå i 2026 har 27 stykker avsluttet sitt introduksjonsprogram og 18 har kommet i jobb eller nådd målet om utdanning.
Å få flere i jobb og redusere presset på sosialbudsjettet, er et økonomisk spørsmål for kommunen.
For de ansatte som jobber tett på deltakerne, handler det om å gi flyktningene et språk, nettverk og en reell sjanse til å delta i samfunnet.
Lønn og bindingstid
På Universitetet forteller helsefagarbeiderne Almén og Forberg at de som tillitsvalgte i Fagforbundet hørte om kommunens tilbud om betalt utdannelse for å bli sykepleiere.
De fikk plass på andre runde, men det var ingen selvfølge. De måtte skrive motivasjonsbrev og få en anbefaling fra leder på jobb som en del av før søkeprosess.
De studerer på fulltid, har 75 prosents permisjon med lønn for studiene og en arbeidsplikt på 25 prosent i jobbene sine.
Tematikken i forelesningssalen nå i høst inneholder mye nytt innen anatomi og fysiologi.
Blant annet dissekering, som var på timeplanen denne uka.
– Ja, nå er vi på scratch, sier Almén.
– Men etter hvert vil kunnskapen som helsefagarbeider komme til nytte, supplerer Forberg.
Å jobbe innen helse, vil de ikke velge bort.
