Kunstig intelligens styrer allerede lavlønte arbeidere i USA
«Det er legitimt å være bekymret,» sier forsker og KI-ekspert Michelle Miller.
Publisert
Fakta: Michelle Miller
Direktør for innovasjon ved Senter for arbeid og økonomi ved Harvard Law School.
Forsker blant annet på hvordan kunstig intelligens påvirker arbeidende kvinner.
Jobba i fagforbundet SEIU, som organiserer mange i offentlig sektor, på 2000-tallet.
Hun var også med på å skape Coworker.org, en digital plattform for påvirkning.
I mer enn 25 år har Michelle Miller jobbet med arbeiderkamp, ny teknologi, organisering via digitale plattformer og hvordan kunstig intelligens påvirker arbeidende kvinner.
På telefon fra Washington D.C. forteller hun om utviklingen i USA, og hva vi i Europa bør følge ekstremt nøye med på.
Vi begynner intervjuet i den positive enden, men det beveger seg raskt over i kritikk og dystre framtidsutsikter.
– Hvordan påvirker KI arbeidere i USA på en god måte i dag?
– Jeg har hovedsakelig forsket på arbeidsklassekvinner som er funksjonærer og administrativt ansatte, og de finner god bruk for KI når det gjelder å skrive utkast til dokumenter og eposter, til å sette sammen tekst.
– Har du positive eksempler fra de som ikke jobber på kontor, som barnehageansatte, bussjåfører eller helsefagarbeidere?
– Nei, egentlig ikke. Hvis du står uten jobb, kan du bruke KI-verktøy til å lage en bedre søknad, men i selve jobben har jeg få eksempler på at KI er nyttig, dessverre. Men jeg har mange negative erfaringer ...
Ansatte i mange lavlønna yrker er rett og slett helt eller delvis ledet av algoritmiske roboter nå, og en del er erstattet av KI-agenter.
– Ok, så la oss se på hvordan KI påvirker negativt?
– Ja. Ansatte i mange lavlønna yrker er rett og slett helt eller delvis ledet av algoritmiske roboter nå, og en del er erstattet av KI-agenter. Senest i går kom det nye eksempler på renholdere som før hadde forutsigbare arbeidstider, men som nå må ta ordre via algoritmer på kort varsel.
– Innenfor helsevesenet har helsesekretærer og de som tar imot pasienter på sykehus, blitt delvis erstattet med KI-agenter, blant annet laget av selskapet Epic Systems. KI-agenter tar mye av den første kontakten med pasientene, samt at de oversetter for de som ikke snakker engelsk.
– Bussjåfører opplever overvåkning basert på KI. Men slike roboter ser ikke hele bildet, og det kan være mange grunner til at en sjåfør stopper opp eller kjører for fort, avhengig av kontekst. Ingen roboter burde kunne gi ut belønning eller straff, men det skjer.
– Hva vil du si til norske arbeidstakere frykter hva KI kan gjøre for deres arbeidsplass?
Arbeidsgivere bruker det for å kutte i jobber, flytte på folk og effektivisere. Men når arbeidere er organisert, kan man få til noe!
– Ingenting er uunngåelig, men det er legitimt å være bekymret. I USA har KI vært et verktøy som lovet store ting, men det har ikke har levert på det. Arbeidsgivere bruker det for å kutte i jobber, flytte på folk og effektivisere. Men når arbeidere er organisert, kan man få til noe! I offentlig sektor i Pennsylvania har de klart å få bedre kontroll over hvordan KI brukes på arbeidsplasser. Dette er nøkkelen til hvordan vi skal forholde oss til KI de neste 10 til 20 årene, for å beskytte arbeiderne. Vi kan regulere hvordan KI brukes, og sette grenser for hvor det ikke skal brukes.
– Var det en av de tradisjonelle fagforeningene som fikk til dette i Pennsylvania?
– Ja. Guvernøren der hadde en ambisjon om å gjøre dem til den ledende KI-staten i USA, ved å ta KI inn i alle offentlige tjenester, som i helsevesenet og i arbeids- og velferdsetaten. To fagforeninger, blant dem SEIU Local 668, sikra en god avtale om at KI skal forbedre offentlige jobber i stedet for å erstatte eller gjør dem dårligere. Det ble også opprettet et styre, der ansatte er med, som følger opp.
– Hvordan går det med denne avtalen, vil du si? Er det en «good deal»?
– Ja, jeg mener det. Avtalen er overordnet, og et av fylkene i staten har allerede fått til en enda bedre, lokal avtale, basert på den statlige avtalen.
– Ser man noen tendenser i USA til at KI forsterker negative forskjeller i lønn, stillingsnivå eller jobbsikkerhet?
– Det er for tidlig å slå fast noe, men det kan skje. Jo mer du bruker KI målrettet mot individer, jo mer kan du vite: Info om gjeld eller hvor i byen noen bor, kan påvirke hvilken lønn de tilbys. Men jeg understreker at vi ikke kan slå fast dette skjer ennå.
– Du jobba i ti år i et fagforbund, og da møtte du mange arbeidere som du hjalp med å fortelle sine historier gjennom video og kunst. Hva lærte du da, som du bruker i jobben din om KI nå?
KI har ikke blitt en løsning for å gi folk bedre tjenester, det brukes for å spare enda mer penger.
– Jeg lærte at offentlig sektor i USA er underfinansiert og at arbeiderne mangler politisk støtte for jobben de gjør. Sånn har det vært over mange, mange år, lenge før KI kom. Men KI har ikke blitt en løsning for å gi folk bedre tjenester, det brukes for å spare enda mer penger. Ny teknologi dekker over at offentlig sektor er veldig underfinansiert.
– Hvordan kan tradisjonelle fagforeninger tilpasse seg et arbeidsliv som preges av mer KI og «gig-økonomi»?
– Jeg tror at mye i det nye arbeidslivet er designet for å omgå tradisjonelle arbeiderrettigheter. Det er ikke tilfeldig at gig-økonomi og nye måter å organisere arbeidslivet på, med algoritmer, gjør det veldig vanskelig å organisere folk i tradisjonelle fagforeninger. Fagforeningene må bli mer kreative, og selv om arbeidere ikke blir medlem, kan man støtte dem og samle dem.
– Det gjorde du med Coworker.org, en digital plattform som forener folk og har hjulpet blant annet mange ansatte i Starbucks, Google og andre store selskaper.
Noen fagforbund tror de må ha alle svarene før de begynner å organisere.
– Ja, vi bygget kollektiv makt utenfor den tradisjonelle fagbevegelsen. Noen fagforbund tror de må ha alle svarene før de begynner å organisere. Men kanskje må man få arbeiderne i tale, få dem på felles plattformer og så komme fram til løsninger sammen? Vi må få til en samtale om hva KI gjør med oss som sosial teknologi, ikke bare som en økonomisk teknologi. Fagbevegelsen har vært et sted der man ikke bare snakker om økonomiske problemer, men også om sosiale problemer.
– KI brukes allerede når man skal kutte i offentlig sektor, både i USA og Norge. Blir det mer av dette?
– Ja, og særlig i offentlig sektor mener jeg dette er ekstremt farlig. Offentlige tjenester er sosiale goder, ikke økonomiske transaksjoner. KI kan brukes som ett av mange verktøy for å se på ulike muligheter for kutt, men aldri for å ta avgjørelser. Og hvis det skal brukes, må det være full transparens.
– Er det noen farer som du tenker Norge og Europa må være på vakt for, som dere ser i USA?
Jeg vil heller bruke teknologi laget i Europa, under deres rettssystem.
– Jeg tror både Europa og resten av verden ville tjent mye på det dersom man klarer å få europeiske alternativer til de store teknologiselskapene herfra. Dette sier jeg også som konsument: Jeg vil heller bruke teknologi laget i Europa, under deres rettssystem. Vi må lage teknologiske alternativer som også ser verdier som menneskelighet, arbeiderrettigheter og sosiale goder.
– Det har vært skrevet en del av om hva slags verden noen av de mest innflytelsesrike techbillionærene ønsker eller håper på. Hvilken rolle spiller arbeiderne i en slik framtid?
– Det er mange folk i Silicon Valley, som Peter Thiel, Elon Musk og Marc Andreessen, som har fantasier om en fremtid der den «administrerende staten» er borte og man har satt inn KI, som de eier og tjener penger på. Her er vi inne i en veldig radikal kapitalisme, en vinner-tar-alt-ideologi. Det er et samfunn der et veldig lite antall, stort sett ingeniører og teknologer, har all makt. Resten av oss settes på sidelinjen i en anti-demokratisk framtid, der kvinners rettigheter angripes. Det er en veldig mørk fantasi. Europa kan bidra med et alternativ til dette: Det er mulig å utvikle teknologi som er samfunnsutviklende for en annen framtid enn det deler av tech-adelen ser for seg.
