– De aller fleste er mennesker i livskrise

Allerede da intervjuavtalen ble inngått, hadde Tony Olai Heyerdahl et forslag til tittel:

«Fra moralisme til pragmatisme» 

Den pensjonerte saksbehandleren hos Statsforvalteren i Innlandet mener ordene oppsummerer utviklingen i egne og kollegers holdninger. Gjennom drøyt 30 år har han behandlet saker om helsepersonell som står i fare for å miste autorisasjonen.

– Det var nok en tid da holdningen kunne være at helsepersonell som var litt ute å kjøre, var noen kriminelle slubberter. 

Når helsearbeidere blir helsefarlige

– Selv har jeg heldigvis til gode å tenke akkurat dét. Men med åra ble jeg mer opptatt av å se bak hendelsene og forsøke å forstå hvorfor den enkelte ender med å gjøre ukloke ting.

Fagbladet har de siste månedene jobba med en stor kartlegging av helsearbeidere som har mista autorisasjonen.

Kartleggingen viser at årsakene spenner fra sykdom til alvorlige kriminelle handlinger, i yrkessammenheng, men også på fritida. 

Selv om hver sak på mange måter er unik, har Heyerdahl sett en fellesnevner: 

– De aller fleste som står i fare for å miste autorisasjonen, er mennesker som har havnet i en livskrise.

Den erfarne kontrolløren benytter anledningen til å skryte av sin tidligere arbeidsgiver. 

Han hevder at tilsynsmyndighetene, inkludert Helsetilsynet på toppen, har blitt stadig mer opptatt av å finne ut av hvordan folk kan hjelpes til å rehabilitere seg og komme tilbake til yrket.

– Det har skjedd en humanisering av systemet, men også en rasjonalisering, mener han.

– Det tjener både helsepersonellet og pasientsikkerheten i en tid hvor mangel på helsepersonell er en av våre største utfordringer.

Behov for å kikke helsetjenesten i kortene 

Tony Olai Heyerdahl fra Gausdal hadde studert jus, jobba i forsvaret, praktisert som sykepleier og vært pleie- og omsorgssjef i tre ulike kommuner, før han 1. desember 1993 ble en del av helsetjenestenes kontrollører. 

– Med mine erfaringer fra fronten var det en naturlig overgang. Jeg opplevde at det var behov for at noen kikka helsetjenestene i kortene. 

Heyerdahl ville være med å utvikle tjenestene i den retningen myndighetene ønsket.

– Det sies at vi har verdens beste helsevesen. Jeg ville bidra til å fjerne helsepersonell som ødelegger norsk helsevesens image. 

De vanskelige straffesakene

Jobben hos tilsynsmyndighetene har gitt Heyerdahl mulighet til å se norsk helsevesen fra en annen vinkel.

For når våre engler i hvitt får av seg arbeidsklærne, har de visst de samme svakhetene og bristene som resten av oss.

Brister som kan føre til ukloke og farlige handlinger.

Men det er forskjell på «vanlige» folk og autorisert helsepersonell. 

En del handlinger og atferd som vi kan se gjennom fingrene med ellers i samfunnet, lar seg ikke kombinere med jobb i helsevesenet. 

Eldre mannlige leger går oftest over streken

Sykdom, rus, vinningsforbrytelser og seksuelle overgrep, i eller utenfor arbeidstid, kan sette autorisasjonen i fare. 

– Saker som gjaldt atferd utafor yrkesutøvelsen, har vært mest krevende å gå inn i. Det handler ofte om saker som havner i rettssystemet; gjentatt kjøring i ruspåvirket tilstand, vold i nære relasjoner... 

– Er det vanskelig å avgjøre hvor grensa går i slike saker? 

– Spørsmålet du alltid må stille, er: Kan denne personen utgjøre en fare for pasientsikkerheten? 

– Kan en lege som banker partneren sin fortsatt være en god lege?

– Svaret på det spørsmålet er nok etter min mening nei. Dette handler også om egnethet. Helsepersonell må ha en stor og ubetinget tillit i befolkningen.

Før han ble pensjonist, var Heyerdahl med på å ta i bruk et søkbart system over bekymringsmeldinger på helsepersonell i saker om seksuelle overgrep.

– Saksbehandlingen kan ta lang tid. Vi må hindre at folk med alvorlige anklager mot seg vagabonderer rundt i landet mens saken undersøkes. 

– Men det holder ikke å ha systemene. Arbeidsgiverne må bruke dem. Det har vært en del saker som viser at de ikke alltid er like flinke til det.

Ikke forskjell på overlege og ambulansearbeider

I 2001 ble det innført en lov som fikk stor betydning for Helse-Norge. 

Ni profesjonslover ble erstattet av en felles helsepersonellov. 

I tillegg til de ni yrkene som tidligere hadde hatt egne profesjonslover, ble elleve nye yrker innlemmet i autorisasjonsordningen og underlagt loven. 

Senere er ytterligere 13 titler kommet til.

Lovendringen var et viktig skritt mot likebehandling av helsepersonell, mener Heyerdahl.

– Når det kommer til skikkethet skal det ikke være forskjell på en overlege og en ambulansearbeider.

Det skal heller ikke ha noe å si hvor i landet helsearbeideren er ansatt. 

Det kunne det ha inntil Helsetilsynet sendte ut en veileder for saksbehandling til tilsynsmyndigheter over hele landet.

– Eller veileder... jeg opplevde den som en instruks, humrer Heyerdahl, tydelig fornøyd.

Da alt raknet for sykepleieren

I løpet av hans år i embetet begynte myndighetene også å kontrollere kontrollørene:

– Ja, vi måtte også tåle å bli kikket i kortene. Det likte vi.

Suksesshistoriene 

Tenk deg at hver eneste arbeidsdag handler om å vurdere om et helsepersonells handlinger på eller utenfor jobb er så ille at hen må nektes å utøve yrket sitt.

At du får melding om så grove handlinger at du må sørge for at vedkommende øyeblikkelig blir hindret fra å gå på jobb eller komme i kontakt med pasienter. 

Det ville ikke være unaturlig om oppfatningen av helsevesenets tilstand etter hvert ble ganske nedslående.

Men, neida:  

– Hadde det ikke vært for taushetsplikten og gjenkjennelsesfaren kunne jeg fortalt utallige suksesshistorier om dem som har fått autorisasjonen tilbakekalt, hevder Heyerdahl. 

– Overraskende mange av dem er back in business. Ikke nok med det: De har det ofte bedre enn før, fordi de har fått rydda opp i livene sine. 

Må kunne ta imot hjelp

Ifølge den tidligere saksbehandleren er dette stikkord for hva som skal til for å komme tilbake i yrket etter et autorisasjonstap.

– Den som står i fare for å miste autorisasjonen eller vil søke om å få den tilbake, må kunne ta imot hjelp og være motivert til å bruke opptil flere år av livet sitt på en snuoperasjon.

Ikke alle orker det. 

– Dessverre har helsepersonell ofte en tendens til å ville greie opp i ting selv. 

– De havner i en situasjon hvor de trenger helsehjelp, men i stedet for å gå til fastlegen velger de å gå et sted hvor du ikke trenger resept for å få medisiner.

For mange er tap av autorisasjon den største tragedien i deres liv. 

Likevel klarer de verken å ta imot hjelp eller å kommunisere. 

– Hvis du bare skyver problemene fra deg og gjør deg utilgjengelig, blir du vanskelig å hjelpe, sier Heyerdahl:

Sykepleierne varsla på en kollega. Det glemmer de aldri

– Det er helsepersonell i denne kategorien jeg har syntes mest synd på. Sakene deres kunne i mange tilfeller hatt et annet utfall hvis de hadde vært tilgjengelige for dialog. 

Suksesshistoriene har også et annet fellestrekk: Gode ledere og kolleger.

– Når du står i fare for å miste autorisasjonen, må du ha en arbeidsgiver som vil deg vel. 

– Hvis leder og kolleger, sammen med for eksempel fastlegen og Akan, lager en allianse rundt personen, går det ofte bra.

Gå aldri alene

Heyerdahl mener at helsepersonell som står i fare for å miste autorisasjonen, ikke bør stå alene i det. 

Ofte stilte han spørsmålet: 

«Drikker dere begge kaffe? »

Det høres tilforlatelig ut, men hadde faktisk en skjult agenda.  

– Vi ønsker dialog. 

– Jeg kunne ikke pålegge noen å ha med seg en støtteperson i dialogmøter. Kaffespørsmålet kunne pense dem inn på ideen eller forsikre dem om at det var greit å ta med seg noen. Noen som hører det samme som dem og kan hjelpe dem å forstå hva som blir sagt.

Noen kommer med ektefelle, andre med sin nærmeste sjef, mens noen velger å hyre advokat. 

Tillitsvalgtes rolle

Mange kommer i følge med tillitsvalgte.  

– Hvordan håndterer tillitsvalgte saker hvor helsepersonell står i fare for å miste autorisasjonen? 

– De beste tillitsvalgte er ofte dem som ikke sier noe, men er til stede og overvåker prosessen. Som fungerer som en slags moderator som helsepersonellet kan snakke med i etterkant, sier han og legger til:

– En god tillitsvalgt er på mange måter som en god forsvarsadvokat. 

Enkelte av dem som står i fare for å miste autorisasjonen, velger å søke Helsetilsynet om å gi frivillig avkall på yrkestittelen.

Søknaden må begrunnes. 

– Det gir kanskje større ro i sjela å gjøre det selv, enn å oppleve at autorisasjonen blir fratatt. Frivillig avkall betyr dessuten at saken blir avsluttet.

Men den blir ikke glemt.

– Alt blir liggende i systemet. Hvis du en dag vil søke om å få tilbake autorisasjon, blir saken tatt fram igjen, og du må dokumentere at du har tatt tak i problemene du hadde. 

– Statens helsetilsyn ser deg alltid, glemmer aldri, sier den tidligere saksbehandleren med skrekkfilm-stemme.

Før han legger trøstende til:

– Alle må ikke være helsepersonell. Det fins andre yrker.

Denne saken er del av et større prosjekt om helsearbeidere som mister autorisasjonen. Prosjektet er støttet av Stiftelsen Fritt Ord.