Statsbudsjettet
Kommunebudsjettet: – Tynne greier
Ordførere som sliter med kutt og budsjetter ser ingen endring etter regjeringas forslag om mer penger til kommunene.
Publisert
Sist oppdatert
– Veksten i frie inntekter er ikke noe særlig større enn at den blir spist opp av prisstigningen, sier ordfører Bror Helgestad (Sp) i Østre Toten kommune.
Kautokeinos ordfører sier:
– Det blir dyrere å drifte en utkantkommune framover, sier Anders Buljo i Kautokeino, valgt inn fra Kautokeino Flyttsameliste.
Regjeringa vil gi kommunesektoren 3,2 milliarder kroner mer i frie midler i 2027 i forslaget til statsbudsjett som ble lagt fram i går, onsdag.
Utfordrende økonomi, demografisk utvikling med flere eldre og færre yngre og en økende mangel på fagfolk, preger mange kommuner.
– Ingen drahjelp
– Jeg synes dette var tynne greier. Det var ikke mye her for distriktskommunene, sier ordfører Hugo Pedersen (Sp) i Surnadal kommune om regjeringas forslag til statsbudsjett.
Kraftkommunen Surnadal i Møre og Romsdal, er blant kommunene som sliter. De er en av 35 kommuner på Robek-lista .
Ordfører Pedersen har så vidt fått sett på det regjeringa har lagt fram, og sier det er litt tidlig å si hva budsjettet vil ha å si konkret for hans kommune.
Pedersen mener skatteletten har fått mye fokus, men at det blir spist opp av økte renter og drivstoffprisene.
– Vi hadde trengt drahjelp. Det kjenner jeg på. Resultatet blir økt sentralisering. Jeg hadde hatt et håp om mer til distriktene for å få en stimulering av bosetting, sier han.
Surnadal er en av kommunene Fagbladet har besøkt under vignetten «Biter av Norge».
Det er også Østre Toten i Innlandet der en annen Senterpartiet-ordfører sitter med et trangt kommunebudsjett.
– Det er ikke så mye her, og det vil ikke endre situasjonen i norske kommuner, og ikke vår kommune, sier ordfører Bror Helgestad om regjeringas forslag om penger til kommunesektoren.
Ordføreren mener regjeringas forslag er akkurat som forventet.
Vil ha større frihet
Helgestad er nå mer spent på kommunekommisjonen del to som kommer senere i år. Han håper denne vil si noe om mindre detaljstyring av kommunene framover.
– Jeg er glad for at det er en tendens til at det blir litt mindre øremerka tilskudd, og at det heller innlemmes i rammetilskuddet til kommunene. Det betyr at vi får større frihet til egne prioriteringer, mener Helgestad.
Han sier flere kommuner er fastlåst i drift med tanke på demografiutfordringene, og har et ønske til rikspolitikerne:
– Staten bør gi investeringstilskudd til norske kommuner som investerer i endringer som er fornuftige for å klare å drifte kommunene gjennom demografiendringen.
– Slike endringer kan være nye skolebygg i ny skolestruktur eller nye bygg i helsesektoren som gjør at de eldre kan få bo hjemme lenger, sier han.
Fagbladet var nylig også i Kautokeino i Finnmark, denne kommunen må effektivisere med 50 millioner kroner årlig.
Renter og prisvekst
Der tror ordfører Anders Buljo at regjeringas forlag til statsbudsjett vil bety minimalt for Kautokeino.
Han forklarer:
– Vi har en pris- og lønnsvekst og dessuten en rente som går rett opp. Sammen med økte utgifter til strøm og andre kostnader, blir det dyrere å drifte en utkantkommune framover, sier ordfører Buljo fra Kautokeino Flyttsameliste.
I august i år kom kommunen ut av Robek-lista, ifølge Buljo var hovedgrunnen til plasseringen der en sen levering av regnskapet.
– Vi har dessuten ikke en bærekraftig økonomi. Vi har jobbet hardt for å få ned utgiftene og vi må følge opp det videre for å komme i balanse, sier Buljo.
Han legger til at kommunen også har store lån, langt unna handlingsregelen.
Utgifter til to språk
Samtidig er Buljo mest opptatt av det han mener er en underfinansiering av tospråkligmidlene. Han kan ikke se at det er fulgt opp i regjeringas statsbudsjettforslag. I Kautokeino er samisk og norsk likestilte.
– For å oppfylle tospråkligkravet kan det kan bety at vi bruker penger fra andre deler av budsjettet, eller at vi delvis jobber på dugnad for å få det til. Det er ikke slik tospråkligkravet er ment å være, sier Buljo.
Han sier dette koster Kautokeino millioner i året, men har ikke helt konkrete tall.
– Underfinansieringen er utfordrende for Kautokeino som har en belastende økonomi, sier ordføreren.
– Ikke de store endringene
Grue kommune i Innlandet er veteran på Robek-lista, der kommunen er for fjerde gang.
– Statsbudsjettet var som forventet. Jeg ventet ikke de store endringene. Vi må løse vår økonomi og tilpasse den med det vi har, sier ordfører Rune Grenberg.
Arbeiderpartiet-ordføreren sier han er glad de lave prisene på barnehage og SFO opprettholdes slik at innbyggerne får billige tjenester som er viktig for mange.
Hva budsjettet får å si for Grue er litt tidlig å si, men Grenberg mener de havner der de har budsjettert.
– Vi er i gang med de utfordringene vi har uavhengig av dette budsjettet.
– Lite virkning
Lenge har regjeringa vært positive til at kommuner slår seg sammen.
I sitt forslag til statsbudsjett forslår regjeringa også mer forutsigbare økonomiske virkemiddel til kommuner som vurderer sammenslåing.
Regjeringa vil erstatte ha mindre byråkratiske ordninger, ifølge Kommunal- og distriktsdepartementet. Inn i dette blir det foreslått å slå sammen dagens støtte til informasjon, innbyggerhøring og utredning av sammenslåing til et tilskudd på en million kroner per kommune.
I april sa folk i Østre Toten kommune et rungende nei til en sammenslåing med industrikommunen Vestre Toten og byen Gjøvik.
Senterparti-ordfører Helgestad var blant dem som ønsket seg en storkommune.
Om regjeringas nye forslag rundt sammenslåinger, sier Helgestad:
– Grepene er altfor lite virkningsfulle for å få fart på kommunestrukturen. Jeg ser ingen endringer i dette som betyr flere frivillige kommunesammenslåinger, mener han.
