Kritisk til mer privat tannhelse: – Frykter at de vil prioritere profitt
Fagforbundet Ung mener private aktører ikke bør løse kapasitetsproblemene i den offentlige tannhelsetjenesten. – Her må vi være på vakt, sier nestleder Victor Graf Dahl.
Publisert
Denne uka la regjeringen og budsjettpartnerne på vensteresida fram sitt forslag til tannhelsereform - en plan som skal sikre at alle på sikt skal få hjelp av staten til å betale tannlegeregninga.
Dette har Fagforbundet Ung krevd i mer enn 10 år.
At målet snart kan bli en realitet, ser de på som en stor seier.
Men forbundet går imot regjeringen og den samlede venstresidens plan for å nå målet om en universell tannhelsetjeneste.
De vil ikke slippe til private aktører.
Avgjørende med samarbeid
70 prosent av yrkesaktive tannleger jobber i dag i den private tannhelsetjenesten.
Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) mener det er helt avgjørende å la fylkeskommunene benytte seg av private aktører for å kunne tilby befolkningen nødvendig tannhelsehjelp.
Å ruste opp kapasiteten i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten i takt med at flere får rett til tannbehandling, har han liten tro på:
– Det vil ikke være mulig, og jeg tror heller ikke det vil være ønskelig å bygge opp alt dette i offentlig regi. Da må vi få til et godt samarbeid med det private, sa helseministeren til Fagbladet.
Nestleder i Fagforbundet Ung, Victor Graf Dahl er uenig.
– Vi tror den fylkeskommunale tannhelsetjenesten på langt sikt kan bli rigget til å ta vare på dette ansvaret. Vi er skeptiske til at kommersielle aktører skal finansieres av det offentlige. Vi frykter at de vil prioritere profitt. Når det skal hentes penger et sted, så hentes det oftest ved å spare inn på lønns- og arbeidsvilkår. Her må vi være på vakt, sier han.
Helse- og omsorgsdepartementet har på oppdrag av regjeringen sendt et lovforslag ut på høring.
Der skriver de at de hvis fylkeskommunen skal bygge ut et tilbud i egenregi, vil dette kreve større investeringer i egnede lokaler, klinikkfasiliteter og utstyr.
Det har ikke departementet tatt høyde for i sitt økonomiske anslag.
Ser ulemper
Selv om helseministeren er tydelig på at fylkeskommunen bør kunne benytte seg av private aktører, er verken han eller Helse- og omsorgsdepartementet sikker på akkurat hvordan det skal gjøres.
Helse- og omsorgsdepartementet har på oppdrag av regjeringen sendt et lovforslag ut på høring.
Der foreslår de tre ulike varianter for hvordan staten eller fylkeskommunen skal betale de private aktørene:
Aktivitetsbasert finansiering
Aktivitetsbasert finansiering gjennom folketrygden
Kombinasjon av faste tilskudd, som driftstilskudd eller basistilskudd, og aktivitetsbasert finansiering.
Departementet skriver at fylkeskommunen eller staten må kunne styre kapasitet, prioriteringer, kvalitet og kostnader.
Samtidig må det være mulig å bruke private tannklinikker i et omfang som gjør det mulig å bygge ut tilbudet.
Departementet påpeker at det er ulemper ved alle løsningene, men lander likevel på å anbefale aktivitetsbasert finansiering.
Denne modellen gir fylkeskommunen eller staten svakere kostnadskontroll, sammenlignet med å gi private aktører faste tilskudd, ifølge departementet:
«Det kan også være krevende å fastsette riktig pris på aktivitetene, og ordningen forutsetter etablering og drift av omfattende takst-, oppgjørs- og kontrollsystemer. Videre er modellen dårligere egnet for oppfølging og forebyggende arbeid som er vanskelig å prise. Det er også en risiko for at økonomiske hensyn påvirker prioriteringene, ved at tjenesteytere stimuleres til å utføre unødvendige undersøkelser og behandlinger, eller prioriterer de oppgavene som gir høyest inntekt.»
Vil ha faste priser
Departementet mener likevel at denne modellen vil være den beste når befolkningens rettigheter til nødvendig tannhelsehjelp gradvis skal utvides.
De anbefaler at fylkeskommunen selv fastsetter satsene, eventuelt med utgangspunkt i et nasjonalt referanseprissett.
Men ifølge departementet er arbeidsgiverorganisasjoner, private aktører og flere profesjonsforeninger sterkt imot slike reguleringer.
De argumenterer for at konsesjonskrav og prisregulering vil hemme innovasjon, ramme små aktører uforholdsmessig hardt og samlet sett redusere det totale pasienttilbudet.
Et konsesjonskrav vil bety at private tannlegeklinikker må oppfylle en rekke vilkår får å bli godkjente.
Departementet har vurdert dette, men lander på at det ikke vil være nødvendig fordi avtalene mellom fylkeskommunene og de private klinikkene kan stille de samme kravene.
Det kan blant annet være krav om hvilken pris det offentlige skal betale og hvilken egenbetaling pasienten skal bidra med.
Samtidig understreker departementet at fylkeskommunen blir nødt til å føre kontroll av de private aktørene.
– Når vi skal bruke skattebetalernes penger, fellesskapets midler, på å redusere tannlegeregningen for folk, så må vi sørge for at de pengene brukes til det formålet, sa helseminister Jan Christian Vestre (Ap) til Fagbladet da han presenterte lovforslaget tidligere denne uka.
Han viser til fastlegeordningen, der over 70 prosent av fastlegene er selvstendig næringsdrivende.
– Det er regulert i avtale med kommunene. Vi har full kontroll på prissettingen, og takstene. Det gir oss full kontroll på hvor mye du og jeg betaler i egenandel. Vi har fått det til før, og det er vi helt sikkert på at vi skal få til fremover også. Jeg tror at de private er mer enn forberedt på å bidra på en konstruktiv måte her, sier han.
