Kommuneøkonomi
Sykefravær: Her kan mensen og overgangsalder være en av løsningene
Balsfjord tok et nytt grep. Tone Opgård (50) takker kommunen for at hun ikke er uføretrygdet.
Publisert
Sist oppdatert
– Hva det gjør med oss, det er fantastisk, sier kommunedirektør Sten Tore Svennes.
– Satsingen har skapt engasjement, mer åpenhet og bevissthet rundt arbeidsgiverrollen og arbeidsmiljøet, mener han.
Ute skinner sola over Troms.
Inne på kontoret i rådhuset i Storsteinnes i Balsfjord snakker Svennes og prosjektleder Siri H. Berg begeistret om kommunens satsing på kvinnehelse.
Som landets første kommune har Balsfjord tatt i bruk den internasjonale veilederen ISO 45010 for å tilpasse arbeidslivet til kvinnekroppens behov i ulike livsfaser.
Den skal særlig hjelpe med å støtte kvinnelige ansatte med menstruasjonsplager eller plager i overgangsalder.
– Vi ønsker å normalisere. Tør vi å la være? Nei, vi tør ikke det når vi ser på hvor mange kvinnelige ansatte vi har, sier prosjektleder Berg til Fagbladet.
Kommuneledelsen vil tenke nytt blant annet for å få ned sykefraværet.
– Kvinnespesifikke helseplager kan være medvirkende årsak til sykefraværet. Satsingen handler derfor om mer kunnskap, forebygging og tilrettelegging, sier Svennes.
80 prosent av Balsfjord kommunes 638 ansatte er kvinner.
Sykefraværstallene for kvinnene er høye. Første kvartal i år lå det på 11,49 prosent. Legemeldt sykefraværet for kvinner på landsbasis i samme periode var 8 prosent, ifølge Nav.
Fikk bytte jobb
I etasjen under jobber Tone Opgård (50) på kommunens servicetorg, der har hun vært på arbeidsutprøving siden mars.
Før dette, og før en lang sykmelding, elsket hun jobben som barnehagelærer i en kommunal barnehage.
Så sa kroppen stopp etter over 20 år i yrket. Migrenen, som hun sier har blitt forverret som følge av overgangsalderen, ble for tøff.
– Tilrettelegging med en ny type jobb har gjort at jeg fortsatt er i jobb. Jeg har blitt sett og hørt, sier Opgård.
Hun ønsker seg gradvis tilbake til 100 prosent stilling igjen.
– Samtidig vil jeg ta vare på helsa, sier hun.
Opgård takker kvinnehelsesatsingen for den nye muligheten:
– Mange arbeidsplasser her har nærmest bare kvinnelige ansatte, og nå er det større bevissthet om hvordan kvinner kan ha det i arbeidslivet.
Mer enn fravær
På kontoret sitt sier kommunedirektør Svennes at han tror kvinnehelse-bevissthet skal bære flere frukter:
For hvis sykefraværet går ned, vil det trolig også påvirke stram kommuneøkonomi. Dessuten vil kommunen beholde og rekruttere ansatte, og han tror kvinnehelse-satsingen vil bidra til det også.
– Det er klart det er mye penger å spare på å få ned sykefraværet, sier Svennes.
Han presiserer samtidig at økonomi bare er én av flere gevinster kommunen ser for seg: Lavere fravær kan gi bedre kontinuitet, mindre belastning på kolleger og bedre kvalitet i tjenesten, sier han.
I august var «Retningslinjer for arbeidsvennlig menstruasjonshelse i Balsfjord kommune» klar.
Overgangsalder kommer
Nå jobbes det med retningslinjer rettet mot overgangsalderen, de skal være klare før jul. Ledergruppa har allerede vært på opplæring om tematikken.
Meningen er å øke kunnskapsnivået og få anerkjennelse for kvinnespesifikke helseplager i arbeidslivet, sier prosjektleder Berg, som først fikk ideen.
I november i fjor satte de i gang – først med en stor kartlegging.
Den viste blant annet at det høyeste fraværet er i to aldersgrupper: blant kvinner mellom 30 og 40 år, og blant kvinner i 50-60-årsalderen.
– Vi ville bak sykmeldingstallene for å se på kvinners liv utenfor jobb, og på hvilken påvirkning det har på arbeidslivet og balansen i livet, sier hun.
– Da skjønte vi at de preges av små barn eller ungdom hjemme, graviditet, amming, mensen, overgangsalder og flyten rundt alt det, sier Berg.
Sammenheng?
Svennes viser til at sykefraværstallene allerede har gått ned med nesten 2 prosentpoeng siden oppstarten.
Samtidig er både han og Berg forsiktige med å konkludere.
– Vi har ikke gjort noen målinger på årsaken til lavere sykefravær, så vi kan ikke konkludere, sier Berg.
Bare 1 prosents reduksjon i sykefraværet betyr innsparing for kommunen. Hvor mye, vil ikke kommunedirektøren oppgi, han sier det er vanskelig å beregne konkret.
Som flere andre kommuner har Balsfjord en trang økonomi.
For åra 2027 til 2029 er kommunens rammekutt på 17,2 millioner kroner i året i tillegg til ulike konkrete innsparingstiltak, ifølge økonomiplanen vedtatt i desember i fjor.
Det er mye når innbyggertallet er 5600.
I disse dager legges nye budsjetter, og det er ingen grunn til å tro at det blir større økonomisk handlingsrom, ifølge kommunedirektøren.
Gratis produkter og fleksibilitet
Mensen-retningslinjene handler om åpenhet, respekt og anerkjennelse av menstruasjonen.
På kvinnetoalettene i rådhuset og på andre kommunale arbeidsplasser er det gratis ammeinnlegg, bind og tamponger. Også på skoler er det gratis menstruasjons-utstyr.
Hvite uniformer skal unngås i helse/omsorgssektoren. Kvinner kan få fleksibel arbeidstid i perioder. Det er hvilerom og ammerom.
Ledere har ifølge retningslinjene ansvar for blant annet å bidra til åpenhet, til å vise interesse og til strategisk HMS-arbeid rundt det kommunen kaller menstruasjonshelse.
– Arbeidet har bidratt til mer åpenhet og bevissthet om lederes ansvar, sier kommunedirektøren.
Innholdet i retningslinjer for overgangsalder er ennå ikke bestemt, men ledergruppa har allerede hatt første del av opplæringen.
– Jeg tror vi kommer til å kjøpe inn noen vifter. Så tenker jeg at en annen type bekledning der det er uniformsplikt kan være aktuelt, sier prosjektleder Berg.
– Når temperaturen stiger over 25 grader, det er grusomt. Jeg er sykepleier selv, og vet det. Kanskje vi skal se på lin-uniformer?
Det også skal ses på hva annet kvinner i overgangsalderen kan trenge for å komme seg gjennom arbeidsdagen, som eksempelvis mikro-pauser som også menstruerende kvinner kan ta nå.
I kommunen har det nesten blitt normalt å kunne snakke om at årsak til en dårlig dag eller om fravær skyldes menssmerter, blødning eller andre kvinnerelaterte plager, forteller de to på kommunedirektørens kontor.
– Jeg kan eksempelvis spørre en gravid på jobben her «sitter du bra?» og en annen «hvordan er temperaturen din», sier Svennes.
– Vi tror at et mer livsfaseorientert arbeidsmiljø kan bidra til å rekruttere og beholde ansatte.
Vil ha endring
Kommunen samarbeider med arbeidsmiljø-lege Kristin P. Mølmann i Tromsø. Hun mener at arbeidslivet ikke tar hensyn til kvinnekroppen og vanlige kvinneliv.
– Det er opprinnelig designet for en mannskropp med en hjemmeværende partner, sier hun.
Hun vil ha systemendring:
– Det er på tide å designe et arbeidsliv der kvinnekroppen er normen, og ikke unntaket, sier Mølmann, som driver et privat firma.
Nå er det slik at kvinners utfordringer med eksempelvis mensen, graviditet, amming, abort, prøverørsbefruktning og overgangsalder blir sett på som unntak, mener legen.
– Fakta er at alle kvinner har mensen, og alle kvinner kommer i overgangsalder. Da kan vi ikke snakke om individuell tilrettelegging, mener Mølmann.
Hun sier at det også er grunnen til at Balsfjord først fokuserer mest på menstruasjon og overgangsalder – fordi det angår alle.
Det er mye kunnskapsløshet i arbeidslivet, mener legen.
Godt mottatt
Regjeringen foreslo nylig å doble støtten til forskning på kvinnehelse til 40 millioner kroner i statsbudsjettet for neste år.
Hovedtillitsvalgt Snefrid Nordheim i Fagforbundet Balsfjord sier kvinnehelse har vært et tema blant medlemmer og tillitsvalgte lenge.
Hun sier kvinner i ulike livsfaser ofte tenker at «dette er noe jeg bare må leve med», men at de nå ser at det kan tilrettelegges for mye.
– Det er satt søkelys på mensen og overgangsalder, men helheten i satsingen handler om hele kvinnehelsa, sier Nordheim.
