KOMMUNEØKONOMI
Kommunedirektøren vil fjerne politikere for å spare penger
Først røyk gratis kaffe for de kommuneansatte. Nå foreslår kommunedirektør Kristin J. Kirsebom å ha færre medlemmer i kommunestyret.
Publisert
Et av innsparingsforslagene i Færder kommune er at representanter i kommunestyret kuttes fra dagens 39 og ned til 27.
– Det er mitt ansvar å skissere mulighetsrommet for innsparing, og det har jeg gjort uten å mene så mye om forslaget, sier Kristin J. Kirsebom.
Hun setter seg ned ved møtebordet på kontoret i Rådhuset. Utenfor er det gråvær.
Kirsebom snakker om den krevende økonomiske situasjonen kommunen står i: Det skal spares 160 millioner kroner innen 2030.
Da kommer også for eksempel barnehage -og skolestruktur inn i diskusjonene, reduksjoner i forebyggende arbeid, redusert arealbruk i administrasjonsbygg og omfang av tjenester til eldre inn i diskusjonene.
– Filosofien her i Færder nå er å snu hver krone. Politikerne har gitt meg i mandat å gjennomgå alt som ikke er lovpålagt, sier kommunedirektøren.
27 representanter er det laveste lovpålagte antallet kommunestyret i Færder kan ha i forhold til innbyggertallet.
Vedtar politikerne dette, er den årlige innsparingen antatt å ville bli omtrent 600.000 kroner i året.
Det er samtidig foreslått flere kutt i politisk organisering.
– Alt er berørt
– Vi bruker mer penger enn vi har, og det er egentlig ingen virksomhetsområder som ikke er berørt når vi må spare, sier kommunedirektør Kirsebom.
Før forslaget om politikerkuttet ble fremmet, har administrasjonen tatt sitt, sier hun.
Ledergruppa hennes var seks personer, nå er de fire.
– Retorikken her er at alle skal bidra, og kommunens øverste ledelse bidrar også.
Kirsebom byr på kaffe i hvite krus med kommunevåpenet.
Gjester får den gratis. Politikere som skal på møter, betaler heller ikke.
Men de kommuneansatte må betale 50 kroner i måneden for kaffen. Det vedtok politikerne i desember i fjor som et av mange innsparingsgrep.
– Jeg tror mange opplevde det som ganske smålig da det ble foreslått. Nå er det ikke noen stor diskusjon, mener kommunedirektøren.
Hun minner om at ansatte har lov å reservere seg, og ta med egen drikke.
Ikke skatte-flertall
Nedenfor rådhuset strekker veien seg utover mot øya Tjøme.
Ut mot havet der ligger også et hytteparadis for feriegjester, mange av dem fra Oslo vest og der omkring.
Færder har også en økonomi og en hverdag som skifter med årstidene.
Til vanlig bor det eksempelvis rundt 5000 mennesker ute på Tjøme, i fellesferien mangedobles tallet.
Kommunedirektøren sier det dreier seg om 40-50.000 hyttegjester i kommunen. Men kommunal eiendomsskatt er det foreløpig ikke her.
– Nei, det har det ikke vært politisk flertall for. Tvert imot har vi et politisk vedtak på at kommunedirektørens fremtidige forslag til budsjett ikke skal inneholde inntekter fra eiendomsskatt, sier Kirsebom.
Og: Tida vil vise om dette endres, hvis kommunens mål om innsparinger ikke nås.
Skoler truet
På Tjøme ligger også flere skoler som er diskutert inn i en ny skolestruktur, som en del av innsparingene.
En av skolene involvert i diskusjonene er Tjøme ungdomsskole som sto ferdig i 2023. Skolen har 120 elever og 20 ansatte.
Assistent Siv Margrethe Stokkeland er tillitsvalgt her og også på Lindhøy skole hvor elevene fra ungdomsskolen da skulle flyttet til.
Tjøme ungdomsskole ble reddet fra nedlegging i april i år.
Kommunen vedtok en smertegrense for lavest mulig elevantall for skolene som er nedleggingstruet, for at de skal kunne bestå.
Kompromisset ble ny runde hvis elevtallet blir færre en 90 elever.
For de ansatte handlet uroa ikke nødvendigvis om å miste jobben.
Den handlet om hvor de skulle jobbe og hvilke elever de skulle jobbe med.
– I dag er Lindhøy en 1-7 skole. Ansatte var bekymret for at de måtte jobbe med elever på ungdomsskole nivå hvis elevene fra Tjøme ungdomsskole kom hit.
Hun viser sin egen arbeidspult der en privat kaffetrakter har fått plass.
Hun har reservert seg mot kommunens kaffebetaling.
– 50 kroner er jo ikke mye. Men det har blitt en prinsippsak, sier skoleassistenten.
Hun, som har jobbet ved skolene i 14 år, merker stadige små kutt og en skolehverdag med stadig mindre å gå på.
– Det blir mindre personale og litt tøffere i hverdagen, sier Stokkeland.
Forslagene om endringer i skolestrukturen har skapt stort engasjement på ute på øya.
– Det var fakkeltog, innlegg i sosiale medier og masse innspill til kommunen, forteller hun.
Nå er kampen over for en stund.
– Det ser dessverre ut som fremtidige kull blir mindre, så vi trenger derfor flere barnefamilier til Tjøme for å bevare skolene slik de er i dag., sier Stokkeland.
– Trenger unge folk
Tilbake på rådhuset er kommunedirektør Kirsebom glad for det store engasjementet diskusjonene om ny skolestruktur og nedleggelser har skapt i lokalmiljøene i kommunen.
– Folk har gått sammen og spurt hverandre «hva skal til for å få flere elever til skolen vår?» og «hva gjør oss attraktive?».
– Det er helt rørende hvordan initiativtakerne til «Elsk Tjøme» markedsfører hvor herlig det er å bo ute på Tjøme, og hvorfor de ønsker småbarnsfamilier velkommen. Dette bidrar positivt.
For i likhet med andre kommuner i landet strever Færder med en demografisk utvikling der befolkningen blir stadig eldre.
En god del av de pågående innsparingene handler også påfølgende høyere helseutgifter, på grunn av utviklingen.
– Vi trenger flere unge folk! Vi er en av kommunene som har en høy andel eldre. Samtidig må vi slutte å si at eldrebølgen er så negativ, for de eldre er også svært gode krefter i lokalsamfunnet.
Underskudd og forventninger
Men hovedårsaken til alle innsparingene handler om mer enn befolkningsutviklingen:
– Kommunens inntekter har sviktet se siste åra. Færder kommer dårlig ut med det nye inntektsfordelingssystemet til staten, sier Kirsebom.
Hun viser til det omfattende programmet Færder 2030.
Kort fortalt handler dette om å få en bærekraftig drift i kommunen og at målet om en sunn kommuneøkonomi skal nås innen 2030.
Kommunen hadde underskudd på 51 millioner kroner i sitt netto driftsresultat for 2023, 2025 og 2026.
– Klarer vi gjennomføre tiltakene som blir vedtatt framover, vil vi oppnå økonomisk balanse i 2026, og bygge opp nødvendige reserver innen 2030.
– Robek-lista er ikke neste stopp for oss, men blir fort det hvis vi ikke tar grep.
Kirsebom synes generelt at innbyggere har høyere forventninger enn før til hva kommunen skal levere.
Det er et dilemma, synes hun, for alt er ikke lovpålagt av disse forventningene.
– Forventningene er ofte høyere enn det vi har rammer til. Også staten og regjeringen forventer mer av oss enn det vi har rammer til, mener Kirsebom.
I høst har reaksjonene på den foreslåtte slankingen av antallet kommunestyrerepresentanter ikke latt vente på seg.
I lokalavisa Øyene uttaler lokalpolitikerne seg og frykter blant annet for lokaldemokratiet, og på lederplass i Tønsbergs blad fastslås det at «å kutte nærmere en tredjedel av kommunestyret i ett jafs er ikke særlig klokt».
– Det er klart at et bredt sammensatt kommunestyre, er vesentlig. En reduksjon i antall medlemmer vil få konsekvenser. Det har jeg vært ærlig på når saken er lagt fram, sier Kirsebom.
Senere i september skal Færders kommunestyre diskutere dette og andre kuttforslag. Endelig vedtak er ventet kanskje først desember.
Ressurs- og vikarmangel
En rusletur unna rådhuset kommer lederen i Fagforbundet i Færder, Alexander Olaues Bommen, ut fra dagens møte.
På pauserommet er han tydelig på hvordan medlemmene merker kutt og innstramninger:
Mer å gjøre, og vanskelig å finne vikarer ved sykdom.
Bommen peker på at selv om det er færre barn på skolene, er det en økning i barn som trenger ekstra hjelp.
– Barn med IOP på skolen, får ikke får med seg ressursene over i SFO, sier han.
Konsekvensen er at ansatte opplever å ikke strekke til:
– I barnehage og skole er det veldig ansvarsfulle mennesker med stort hjerte for ungene. De har ikke lyst til å gjøre en jobb halvveis, sier han.
Også innen helse og omsorg beskriver han en hverdag med økt press.
– De blir spurt om å jobbe ekstra, de har flere pasienter og flere oppgaver enn tidligere. Når en stilling blir borte, må menneskene som er igjen, fylle det ut, sier Bommen.
Rekrutteringen til faste stillinger beskriver han som grei, men vikarsituasjonen er vanskeligere. Særlig ute på Tjøme kan avstanden spille inn.
– Det er langt ut. Det er én vei ut fra Tønsberg, og det blir en halvtime å kjøre, sier han.
Kaffediskusjonen i kommunen ble derimot aldri noen stor kampsak for Fagforbundet i Færder.
– Vi fikk noen få telefoner, men det ble ikke noe vi sto fremst og slåss for, sier han.
Etter mange år som tillitsvalgt understreker han at samarbeidet med kommunen er godt.
– Fagforbundet har en veldig god tilgang til kommunen. Vi trenger ikke booke møter i ukevis. Lurer vi på noe, er det bare å løfte opp telefonen, sier han.
