Norge mangler helsefagarbeidere, men Helsedirektoratet anbefaler ikke flere utdanningsplasser
Bare 30 prosent av elevene tar fagbrev. Helsedirektoratet ber nå regjeringa om å rekruttere unge utenfor arbeidslivet.
Publisert
– Mangelen på helsepersonell, og særlig helsefagarbeidere, treffer oss alle i hele landet, sier Helen Brandstorp fra Helsedirektoratet.
Denne uka sendte de sin anbefaling om hvilke studieplasser som bør økes i 2028 sett opp mot behovet i helse- og omsorgssektoren.
Divisjonsdirektør for kommunale tjenester og kompetanse i Helsedirektoratet.
I år er første gang rapporten offentliggjøres.
– Det gjør vi for å øke oppmerksomheten rundt hvilke helsepersonellgrupper Norge mangler, sier Brandstrop.
Vil ikke ha fagbrev
Selv om helse- og oppvekstfag er den mest populære linja på yrkesfag, er det få av elevene som ender opp med fagbrev og jobb i helse- og omsorgstjenestene.
I snitt blir i underkant av 30 prosent av elevene helsefagarbeidere.
Fagbladet har intervjuet 18-åringene Gina Risdal og Mathilde Vold, som er en del av denne statistikken.
I likhet med 74 prosent av medelevene deres på Bryne videregående skole, valgte de å «hoppe av» yrkesfag siste året.
De tar i år heller ett år med påbygg for å få generell studiekompetanse, i stedet for å ta fagbrev.
I resten av landet gjør over halvparten av elevene som går helsearbeiderfaget det samme.
Satser på de voksne
Trenden bekymrer helsemyndighetene. Helsefagarbeidere er den yrkesgruppa Norge kommer til å mangle aller mest av i åra fram mot 2040, ifølge SSB.
Helsedirektoratet skriver at de under tvil har landet på at antall studieplasser i helsearbeiderfaget ikke bør økes.
De viser til at når over halvparten av elevene velger bort fagbrev, må det heller settes inn tiltak for å motivere flere av elevene til å fullføre med fagbrev.
Samtidig ber de om at det satses enda mer på mulighetene for å ta fagbrev i voksen alder.
Helen Brandstorp i Helsedirektoratet viser til ordninger som retter seg mot voksne, som «Menn i helse», «ABC til fagbrev» og «Jobbvinner».
– Å satse på rekruttering gjennom inkludering av de som står utenfor arbeidslivet er enda mer effektivt og bærekraftig. Vi vet at særlig mange unge voksne står utenfor arbeidslivet i dag.
Ikke enig
Helsedirektoratet har bedt om innspill fra de regionale helseforetakene, som har ansvar for landets sykehus og spesialisthelsetjeneste.
De skriver at det ser ut som Helse Vest er noe uenig, og mener at antallet plasser på videregående bør økes.
«Helsedirektoratet noterer seg dette, men holder på at det er andre tiltak, og flere læreplasser, som blir viktigst i første omgang.» skriver de.
Helse Vest mener også at tilbud om studiespesialisering må holdes noe tilbake.
Også Helse Nord meldt behov for å økt utdanningskapasitet for helsefagarbeidere som følge av satsing på yrkesfag og ny oppgavefordeling.
De ser at svikt i rekruttering og nedleggelse av utdanningstilbud kan være til hinder for økning.
Mer attraktivt
Helsedirektoratet mener det må jobbes med å gjøre utdanningen og yrket mer attraktivt.
– Hva vet dere om årsakene til at elevene ikke velger fagbrev?
– Vi har ikke undersøkt det, så vi vet ikke hva som er årsaken. Vi vet at det er mange som søker seg til utdanningen, så vi mistenker at en større del av de som begynner på helse- og oppvekstfag kunne vært interessert i å ta fagbrev, hvis de oppfattet yrket som mer attraktivt, mener Brandstrop.
Hun er selv utdannet lege, og har jobbet tett med helsefagarbeidere. Hun mener yrkesgruppen fortjener mer ros.
– Jeg satte stor pris på deres kjempegode innsats for laget på arbeidsplassen. Min egen yrkesgruppe, legene, får ofte fram heltehistoriene fra yrket vårt. Kanskje trenger vi at flere løfter fram heltearbeidet helsefagarbeideren gjør? Kanskje har vi i de ulike yrkesgruppene ikke vært så gode på å løfte hverandre opp, sier hun og legger til:
– Jeg mener samfunnet, og de som er rundt elevene må få fram verdien av dette yrket. Jeg tror at vi ute i tjenestene kan bli flinke til å verdsette hverandre og de ulike utdanningene våre.
Begrenser påbyggklassene
I Rogaland fylkeskommune har de valgt å begrense antall påbyggsplasser.
– Alle som søker påbygg får ikke plass. Det er en politisk villet holdning fordi vi trenger fagarbeidere, sier Cathrine Utne Pettersen som er fagopplæringssjef i Rogaland.
Det mener Brandstorp er fornuftig.
– Vi vet at helsefagarbeidere er det yrket vi trenger flest av framover. At fylkeskommunene velger å styre hvor mange som får ta påbygg, er en styring på lik linje med opptakskriteriene til høyere utdanning. Det er et tegn på at utdanningsinstitusjonene følger godt med, og tilpasser seg, sier hun.
Vil ha flere læreplasser
– Hvor viktig er det å snu denne trenden?
– Det er veldig viktig. Vi har mange helsefagarbeidere over 55 år som jobber i tjenestene nå. De vil snart pensjonere seg. Vi må få til en bærekraftig utvikling med påfyll av nye helsefagarbeidere inn i tjenestene, sier Brandstorp til Fagbladet.
Selv om under 30 prosent av elevene går ut i lære, mener Helsedirektoratet likevel at det trengs noen flere læreplasser.
– Det gjør vi fordi vi vet at det er en god rekruteringsstrategi. Det øker sjansen for at vi beholder elevene og får dem inn i yrket. Det gjelder også å satse på kompetente veiledere, og systematisk oppfølging av lærlingene. Det øker også sjansene for å fullføre fagbrevet.
Lite heltid
I en undersøkelse som er gjengitt av Helsedirektoratet svarer bare 46 prosent av lærlingene i helsefagarbeiderfaget at de trodde de kunne få fast stilling der de var i lære.
Til sammenligning trodde 83 prosent av lærlinger innen elektro og datateknologi at de kunne få fast jobb der de var i lære.
Helsefagarbeideren har også lavest stillingsprosent i helse- og omsorgstjenesten.
I snitt har de en stillingsprosent på 79 prosent, ifølge Helsedirektoratet.
Fagforbundet kartlegger andelen heltidsstillinger som lyses ut for helsefagarbeidere.
Hittil i år er 25 prosent av de utlyste stillingene heltid.
Helsedirektoratet har i tidligere rapporter skrevet at mulighetene for å kunne få en heltidsstilling er viktig for å få flere unge til å velge å bli helsefagarbeidere.
– Har det offentlige som arbeidsgiver et stort ansvar for å sikre at flere får hele stillinger, for å snu denne trenden?
– Ja, og det er veldig viktig. At få av stillingene som lyses ut er heltid, er et problem det er stort søkelys på. Samtidig ser vi nå at det ser ut til å en økning i stillingsstørrelse i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og det er veldig positivt.
