Slik vil LOs AFP-forslag slå ut for deg
Fagforbundet har laget regne-eksempler som viser hvordan LOs forslag til ny AFP vil slå ut for ulike medlemmer i privat sektor.
Publisert
Akkurat nå raser diskusjonen rundt forslaget til ny avtalefestet pensjon (AFP) som LO lanserte tidligere i år.
Enten/eller-ordning
AFP er en tilleggspensjon som du i dag må kvalifisere deg til. Dagens AFP er med andre ord en enten/eller-ordning. Enten får du full pott, eller så får du ingenting.
Hovedkravet er at du må ha jobbet sju av de ni siste åra i en virksomhet med AFP-avtale. Det betyr at ansatte, som har mange år i en AFP-bedrift, mister muligheten hvis de faller ut av ordningen på slutten av arbeidskarrieren.
Tall fra LO dokumenterer at rundt 65 prosent av ansatte i virksomheter med AFP-avtale ikke får AFP med dagens ordning.
Derfor mener LO at det blir mer rettferdig å omgjøre pensjonen til en opptjeningsordning. Det vil føre til at flere får AFP, men det betyr også at noen av de som i dag oppfyller kvalifikasjonskravene får mindre enn de ville ha fått med dagens ordning.
Også kritikerne til LOs forslag er enige om at AFP har noen uheldige hull, men de er samtidig ikke fornøyde med forslaget. Blant annet mener de at opptjeningstiden er for lang, og at spesielt dagens unge må ha så lang opptjeningstid for å komme opp på dagens AFP-utbetaling at de ikke vil kunne gå av tidlig slik som i dag.
– Ikke glem slitertillegget
Fagforbundets spesialrådgiver og pensjonsekspert Fredrik Haugen, er ikke enig i at forslaget til ny AFP vil gi dagens unge problemer med å slutte tidlig hvis de har behov for det.
– Fordi flere får AFP i en opptjeningsordning, vil sannsynligvis flere kunne slutte tidlig, selv om de ikke har full opptjening i den nye ordningen. En annen grunn til at flere trolig vil kunne slutte tidlig, er det nye slitertillegget i folketrygden på 34.100 kroner. For mange i yrkesgruppene som Fagforbundet organiserer, vil slitertillegget bety like mye som AFP, sier han.
Det er slett ikke sikkert at ny AFP blir akkurat slik som LO har foreslått. Den skal nå forhandles med NHO, og foreløpig har arbeidsgiverorganisasjonen sagt at partene står langt fra hverandre.
NHO har signalisert at også arbeidsgiverne ønsker å tette hull i ordningen, men mye står og faller på hvor mye mer en ny AFP kommer til å koste arbeidsgiverne. I tillegg må staten inn i forhandlingene. I dag bidrar staten med en tredel av utgiftene. Dagens regjering har lovt å opprettholde bidraget på en tredel, men ingen vet hva som vil skje hvis det blir valgt en ny regjering ved neste valg.
Derfor er det foreløpig vanskelig å spå eksakt hvordan en eventuell ny AFP kommer til å se ut. Det vet vi sannsynligvis mer om tidlig på nyåret.
Her er regnestykkene: Slik vil ny AFP slå ut
Hvor mye du får i AFP – både fra dagens ordning og den foreslåtte nye ordningen fra LO – vil avhenge av hvor mange år du er i jobb og hvilken inntekt du har i disse årene.
Fagforbundets pensjonsekspert Fredrik Haugen har regnet ut hvordan en ny AFP vil slå ut for noen grupper av Fagforbundets medlemmer som arbeider i privat sektor:
Beregningene ser på frisører, postbud, lydteknikere, helsefagarbeidere som jobber på private institusjoner og barne- og ungdomsarbeidere i private barnehager.
Det som er lagt til grunn for beregningene er det generelle lønnsnivået i bransjene til de ulike yrkesgruppene. I tillegg er det lagt inn følgende forutsetninger: De ansatte har vært i 100 prosent stilling, de startet å jobbe som 22-åringer, og de går av med AFP som 62-åringer.
Det som også ligger som premiss for regnestykkene, er de som får null fra dagens AFP-ordning selv om de har jobbet 15 eller 30 år i en AFP-bedrift, har falt ut av ordningen mot slutten av arbeidskarrieren.
