Vi må endre Oslo før utfordringene vokser

Sirin Hellvin Stav (MDG) fremmer en rekke påstander om bydelsreformen som det er behov for å korrigere. Blant annet hevder hun at vi ikke vet hva reformen skal løse, at det mangler konsekvensvurderinger og faglig belegg for grepene vi foreslår, og at reformen begrenser seg til bydelsgrenser og organisasjonskart. Ingen av disse påstandene stemmer.

Det er viktig å starte med hvilke utfordringer reformen faktisk skal løse. Oslo står foran en kraftig vekst i antall eldre med behov for helse- og omsorgstjenester, samtidig som vi blir færre i arbeidsfør alder. Ansvaret mellom bydeler og etater er til tider uklart, risikoen for at innbyggere blir kasteballer i systemet er for høy, og det brukes mye unødvendig tid på dobbeltarbeid.

Dette vet vi på bakgrunn av utredningene vi har gjennomført over to år, der over 70 personer fra alle deler av kommunen, inkludert bydelene, har bidratt. Gjennom dette arbeidet har det vært svært viktig for oss å involvere de ansattes organisasjoner. 

Vi har gjennomført tre innspills- og høringsrunder, der vi har fått hundrevis av innspill fra samarbeidspartnere, kommunale virksomheter og innbyggere. Konklusjonen fra arbeidet er tydelig: Dagens organisering av Oslo kommune er ikke god nok til å håndtere de utfordringene vi vet kommer.

Samtidig opplever mange lokalpolitikere i bydelene at de ikke blir lyttet til i saker som er viktige for innbyggerne. Bydelene, og særlig de lokale folkevalgte, kjenner innbyggerne sine godt, men opplever i dag at de altfor ofte ender opp som en postkasse mellom etater og innbyggerne. 

Vi ønsker heller at flere beslutninger skal tas i bydelsutvalgene. Der bydelene selv ikke har ansvaret for oppgaven, vil vi sikre at etatene blir forpliktet til å lytte til og samarbeide med bydelene.

For å løse disse utfordringene har vi foreslått færre og større bydeler, betydelig flere oppgaver til lokalt nivå og sterkere fagmiljøer. Endringene i kartet er en konsekvens av grepene vi må gjøre for å ruste byen for fremtiden, ikke et mål i seg selv.

Samtidig vil jeg berolige Stav med at det er gjort en rekke vurderinger av økonomiske konsekvenser i arbeidet så langt. Kostnadene ved selve omstillingen vil være midlertidige, mens gevinstene skal hentes ut over tid gjennom mindre administrasjon, mindre dobbeltarbeid og mer robuste fagmiljøer. 

Når oppgaver flyttes til bydelene, er forutsetningen at både ansatte, kompetanse og økonomiske ressurser følger med. Dette er ikke en reform der målet er å spare penger, men å sørge for at mest mulig av ressursene våre går til det viktigste: gode tjenester til innbyggerne. 

Gevinstene som kommer av denne omstillingen, skal bli værende i bydelene og være en del av et løft for tjenestene i hele Oslo.

Bydelsreformen handler om å ruste Oslo for fremtiden, med bedre tjenester, sterkere lokaldemokrati og en organisering som gjør at vi kan møte utfordringene vi vet kommer. 

Jeg vil oppfordre MDG til å sette seg ved forhandlingsbordet, og sammen med oss komme frem til løsninger som kan gjøre reformen enda bedre.