Varierende støtte og liten gevinst for mange helsefagarbeidere som videreutdanner seg
Noen helsefagarbeidere får den økonomiske støtten de trenger for å videreutdanne seg. Andre får ikke noe. En ny rapport avdekker også at videreutdanning ikke nødvendigvis gir nye oppgaver og høyere lønn.
Fafo-rapporten «Videreutdanning uten gevinst?» ble lansert på et seminar torsdag. Der kunne forskerne Silje Andresen og Nadiya Fedoryshyn fortelle at mange helsefagarbeidere er motivert for å videreutdanne seg, men at manglende støtte og usikkerhet om den høyere kompetansen vil gi dem nye oppgaver og høyere lønn bidrar til at mange lar være
Ikke så enkelt
– Utviklingen i helsesektoren gjør at helsefagarbeidere må ta på seg nye og mer komplekse oppgaver. For å øke kompetansen finnes et bredt fagskoletilbud, og en del av videreutdanningene er nettbaserte slik at de kan gjennomføres kombinert med jobb, sa Silje Andresen, før hun fortsatte:
– Behovet er der. Utdanningene finnes. Ansatte er motivert. Alt ligger til rette for at dette skal fungere. Men så enkelt er det ikke.
– Hva er det som står i veien, spurte Nadiya Fedoryshyn, før hun la fram hovedfunnene i rapporten, som er laget på oppdrag fra LO:
- 63 prosent av de spurte svarte at det koster for mye.
- 43 prosent oppgir at de ikke får nok støtte fra arbeidsgiver.
- 42 prosent svarte at de ikke vet nok om utdanningstilbudet.
Svært varierende støtte
Slik svarer ansatte på spørsmålet om hva slags støtte som betyr mest i forhold til å videreutdanne seg:
- 78 prosent svarer fri med lønn.
- 56 prosent svarer praktisk tilrettelegging, for eksempel i turnusarbeid.
- 50 prosent svarer økonomisk støtte til bøker og studieavgift.
De som har tatt videreutdanning, er også spurt om hva slags støtte de fikk, og svarene viser et stort gap mellom det de mener trengs og det som faktisk er gitt.
- 37 prosent hadde fått fri med lønn.
- 26 prosent hadde fått tilrettelagt arbeidssituasjonen.
- 18 prosent hadde fått støtte til bøker og studieavgift.
Ifølge rapporten får studenter i tekniske fag ofte omfattende støtte sammenliknet med studentene i helsefag.
En av informantene beskrev det slik:
«Jeg har jo veldig mange andre i klassen, noen fra Bergen og noen fra Trondheim som reiser langt og jeg ser veldig stor forskjell. For de får ikke noen støtte. De må ta ferie, det er så dyrt for dem stakkars, jeg skjønner ikke at de gjør det nesten. Reise fra Bergen med fly og så hotell her, og så dra på skolen, og de får null støtte av ledelsen, det er helt vilt.»
Det kommer også fram i rapporten at studiestøtten varierer, til og med på samme avdeling og i samme kommune, noe flere av informantene mener er urettferdig forskjellsbehandling.
Endrer i liten grad arbeidsoppgaver og lønn
Hva får helsefagarbeiderne igjen for å ha brukt tid og penger på å videreutdanne seg:
– Også det varierer, sa Silje Andresen.
Blant informantene opplevde ni av ti økt trygghet i jobben, mens åtte av ti svarte at videreutdanningen hadde gitt dem en faglig utvikling.
Til tross for at både ledere og helsefagarbeiderne selv opplevde at de hadde fått økt kompetanse, fortalte de fleste informantene at de i liten grad hadde fått endrede oppgaver etter gjennomført utdanning. De gjorde stort sett de samme oppgavene som tidligere, selv om de opplevde at de gjorde arbeidet med høyere kvalitet.
Bare rundt 30 prosent svarte at videreutdanningen i stor grad hadde ført til lønnsøkning, mens 39 prosent oppga at den i noen grad hadde ført til høyere lønn.
Ifølge rapporten ser det ut som om lønnsøkning er mer vanlig blant helsefagarbeidere som jobber på sykehjem eller i tilrettelagt bolig enn blant de som jobber på sykehus.
Et paradoks
Ifølge Andresen og Fedoryshyn avdekker rapporten et paradoks:
Samtidig som helsesektoren trenger økt kompetanse for å organisere den bedre og legge til rette for oppgavedeling for å utnytte knappe ressurser best mulig, viser rapporten at helsefagarbeideres videreutdanning gir reelle gevinster på individnivå, men får liten betydning på organisasjonsnivå.
Den økte kompetansen får betydning for måten helsefagarbeiderne utfører jobben sin på, men brukes i liten grad strategisk. I et presset helsevesen blir det vanskelig både å støtte ansatte som vil videreutdanne seg og utvikle organisatoriske løsninger som gjør det mulig å ta i bruk helsefagarbeidernes nye kompetanse. Samtidig er det kortsiktig å tenke på den måten, og det innebærer en risiko for at investeringer i videreutdanning ikke gir ønsket avkastning på lang sikt, skriver forskerne i sin avsluttende konklusjon.
