Fagforbundet: Halvparten av deltidsansatte tar ekstravakter
1 av 3 yrkesaktive medlemmer av Fagforbundet er ansatt på deltid. 47 prosent av dem sier de jobber utover avtalt stillingsprosent.
Rundt halvparten av deltidsansatte som var organisert i Fagforbundet i 2025 kombinerte en deltidsstilling med ekstravakter.
71 prosent av dem sier at de kombinerer deltid med ekstravakter.
29 prosent oppgir at de har flere deltidsstillinger, ifølge Fagforbundets medlemsundersøkelse.
106.000 av de som jobber deltid i Norge, ønsker å jobbe mer enn de i gjør i dag, viser siste tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Mer enn halvparten av dem har bedt arbeidsgiver om høyere stillingsprosent uten å lykkes.
Kvinnedominert
Dobbelt så mange kvinner som menn jobber deltid.
Deltid er også mest utbredt i de bransjene der mer enn halvparten er kvinner, som i helse og omsorg.
Tall fra SSB viser også at ufrivillig deltid er mest utbredt blant dem med utdannelse på grunnskolenivå, etterfulgt av videregående nivå, som fagarbeidere.
Helse- og sosialtjenester er også en av næringene med flest midlertidig ansatte.
Assistenter på topp
Øverst i statistikken over Fagforbundets medlemmer som jobber utover stillingsprosent finner vi:
Assistenter innen helse og sosial
Helsefagarbeidere / omsorgsarbeidere / hjelpepleiere
Assistenter på SFO/AKS / assistenter innen oppvekst
Miljøterapeut/arbeidere.
Ifølge medlemsundersøkelsen er det vanligste mønsteret en kontrakt på 80–89 prosent, men som med ekstravakter eller andre deltidsstillinger i praksis blir full stilling.
– Til å grine av
Denne uka kom en ny rapport fra SSB om behov for og tilgang på arbeidskraft i offentlig helse og omsorg fremover.
Forskerne mener etterspørselen etter helsepersonell vil øke betydelig mer enn tilbudet. Mangelen er særlig stor for helsefagarbeidere og sykepleiere.
Behovet øker mest i kommunale omsorgstjenester.
– Dette er den største utfordringen norsk helse- og omsorgstjeneste står foran nå, sa helseminister Jan Christian Vestre (Ap) om rapporten til VG.
Arbeidsgiverne må tilby folk hele og faste stillinger, svarer leder av Fagforbundet Helene Harsvik Skeibrok til Fagbladet.
– Veldig mange helsearbeidere får ikke hel stilling. Statistikken er til å grine av, sier hun.
Skeibrok viser til at for helsefagarbeidere var kun 28 prosent av stillingene som ble lyst ut i kommune-Norge i 2025 heltid.
– Våre dyktige helsefagarbeidere må få hele og faste stillinger, nok kollegaer, faglig utvikling og arbeidstidsordninger som gjør det mulig å stå i jobben over tid, sier hun.
Bekymret
Før sommeren legger regjeringen frem Helsepersonellplan 2040. Stortingsmeldingen skal vise hvordan Norge skal løse mangelen på helsepersonell til helse- og omsorgstjenestene.
Ifølge Vestre skal planen inneholde «langt over 100 konkrete tiltak», skriver VG.
– Skal Helsepersonellplan 2040 lykkes, må den handle om mer enn bare hvor mange nye ansatte vi trenger. Den må også handle om hvordan vi tar vare på dem vi allerede har, bruker kompetansen bedre og bygger tjenester folk kan stå i over tid, sier Skeibrok.
Hun er bekymret for at ansatte i helse- og omsorgstjenestene ikke opplever at det går an å bli i yrket til pensjonsalder.
– Folk må ha nok tid og kolleger, så de kan gjøre jobben sin på en god måte. Den største utfordringen er ikke å nødvendigvis få tak i nok kompetente fagfolk. Folk må også kunne utvikle seg gjennom hele karrieren. Mange dyktige folk i eldreomsorgen jobber som assistenter, de må få mulighet til å få fagbrev på jobb, slik også helsefagarbeidere og sykepleiere må få mulighet til faglig utvikling gjennom fagskole og andre utdanninger, sier Skeibrok.
