Lønn
Skal deltidsansatte ha overtidsbetalt? Stor uenighet om nye regler
LO tror det blir vanskelig å bli enige med arbeidsgiverne om nye overtidsregler innen fristen 15. september.
I Norge har det lenge vært praksis at deltidsansatte ikke får overtidsbetalt for såkalt merarbeid – altså arbeid utover den avtalte stillingsstørrelsen.
For å få overtidsbetalt må man jobbe mer enn tilsvarende en full stilling. Samtidig får heltidsansatte overtidsbetalt fra første time med overtid.
Hel- og deltidsansatte har med andre ord samme terskel for å få overtidsbetalt. Men denne praksisen kan være ulovlig diskriminering av deltidsansatte, har flere dommer fra EU-retten slått fast.
Den samme konklusjonen har tingretten landa på i to saker der deltidsansatte ikke har fått overtidsbetalt for arbeid utover stillingsbrøkene sine. Arbeidsgiverne har anka begge sakene, så dommene er ikke rettskraftige.
Sakene skal gå i lagmannsretten i november og mars, men det er ikke usannsynlig at de går hele veien til høyesterett – uavhengig av utfallet i de første ankesakene.
Samtidig jobber en arbeidsgruppe med partene i arbeidslivet jobber for tida med nye overtidsregler, eller praktiseringa av dem.
Gruppearbeidet fra helvete
Utgangspunktet for gruppearbeidet er at deltidsansatte skal få rett på overtidsbetaling, har arbeidsminister Kjersti Stenseng bestemt.
Gruppa skulle etter planen levere sine forslag innen 1. september, men fristen er utsatt til 15. september.
Arbeidsgiverne og arbeidstakerne er rykende uenige om det grunnleggende spørsmålet.
DN-kommentator Anita Hoemsnes har kalt arbeidsgruppa for «gruppearbeidet fra helvete». Flere anonyme kilder har sagt til E24 at gruppa mest sannsynlig ikke klarer å bli enige om nye regler.
– Det blir nok mange særmerknader, bekrefter LOs forhandlingssjef Tone Faugli til LO-Aktuelt.
Tunge avgjørelser
Faugli bekrefter at det er vanskelig å komme til enighet om nye overtidsregler i arbeidsgruppa. Samtidig som gruppa har jobba, pågår det flere rettssaker som kan ha surna stemninga.
– Arbeidsgiverne skulle nok helst sett av vi venta med rettssakene. LO og arbeidstakersida har hele tida ønska å finne løsninger, men vi opplever at stemninga kun har vært nei-nei-nei på arbeidsgiversida, sier hun.
Men vinden blåser i arbeidstakernes favør. I begge de norske rettssakene har LO fått medhold i tingretten.
Dessuten har danske høyesterettsdommere vurdert samme spørsmål i en såkalt faglig voldgiftsrett, som er en domstol som behandler spørsmål om hvordan tariffavtalene skal tolkes og praktiseres.
Dommerne kom fram til at det er ulovlig diskriminering at hel- og deltidsansatte har samme terskel for overtidsbetaling.
– Jeg trur avgjørelsene fra Danmark veier vel så tungt. Der har veldig tung juridisk ekspertise kommet til samme konklusjon som oss, både for privat og offentlig sektor, sier Faugli.
NHOs søsterorganisasjon Dansk Industri erkjente raskt etter voldgiftsdommen at praksisen i deres bedrifter måtte endres. I Danmark er overtidsbetaling kun regulert gjennom tariffavtaler, ikke gjennom loven, slik det er i Norge.
I Sverige har fagbevegelsen og arbeidsgiverorganisasjonene blitt enige om å fjerne de felles tersklene for overtidstidsbetaling i mange tariffavtaler.
Arbeidsgiverforeninga Spekter understreker at det er situasjonen i Norge som skal vurderes, ikke våre naboland:
– De danske voldgiftsdommene baserer seg på danske forhold og klargjør Danmarks egne EU-forpliktelser etter deltidsdirektivet – ikke Norges. Det er noen tydelige forskjeller mellom Norge og mange andre europeiske land. I Norge legger offentlige omsorgstilbud, barnehagedekning og sosiale rettigheter til rette for at arbeidstakere skal jobbe heltid, og heltidsnormen i arbeidsmiljøloven er en understrekning av at det primært er heltid som skal stimuleres, skriver Spekter-direktør Anne-Kari Bratten i en e-post til LO-Aktuelt.
Vil finne løsninger
– Det er vanskelig å finne en løsning som passer absolutt alle. Det vil være forskjell fra en intensivavdeling til en Narvesen-kiosk, sier Tone Faugli i LO.
– Mange arbeidsgivere har basert hele drifta si på deltid. Så vi har forståelse for at det vil være en del utfordringer i en overgangsperiode, hvis arbeidsgiverne endrer praksisen sin.
Men det er mulig å få til ulike løsninger som funker for ulike bransjer og arbeidsplasser, trur Faugli.
– Det er mye man kan få til på arbeidstidsfronten. Vi har god tradisjon for å få til avtaler lokalt, og vi har dyktige tillitsvalgte som har forhandla med arbeidsgiverne om slike ting mange ganger før.
På noen arbeidsplasser kan for eksempel gjennomsnittsberegning av arbeidstida være en løsning for å øke stillingsstørrelsene. Det betyr at mens man jobber mer i noen perioder og mindre i andre, er stillingsprosenten og lønna er basert på snittet av arbeidstida.
Heltid vs. deltid
– Norsk lov bygger på prinsippet om at heltids- og deltidsansatte skal ha lik betaling for samme mengde arbeid, skriver Spekter-direktør Anne-Kari Bratten i en e-post.
For Spekter er det viktig å opprettholde dette prinsippet.
– Overtidsbetaling for mertidsarbeid kan føre til at deltidsansatte med ekstravakter kan tjene mer enn en heltidsansatt kollega, selv om de jobber like mange timer totalt, skriver Bratten.
Spekter er bekymra for at flere ønsker å jobbe deltid dersom man får rett til overtidsbetaling for å ta ekstravakter.
– En undersøkelse Opinion har gjennomført viser at 26 prosent av heltidsansatte vil vurdere å redusere sin stilling dersom de kan få overtidsbetaling for ekstravakter. Det bør bekymre flere enn Spekter.
Bratten ber om et større politisk engasjement rundt saken.
– Vi håper og tror arbeidsgruppa vil gi et nyttig grunnlag i den videre diskusjonen, men vi har lenge ment at dette er en sak politikerne på Stortinget i større grad må engasjere seg i. Vi har lenge hatt et felles mål i norsk arbeidsliv om at flest mulig skal jobbe heltid. Våre folkevalgte må nå stadfeste at dette målet fortsatt gjelder, avslutter Spekter-direktøren.
Etterbetaling
FAFO har anslått at det vil koste arbeidsgiverne rundt ti milliarder mer i året hvis alt merarbeid skal bli lønna som overtid – altså hvis arbeidsgiverne fortsetter med samme bruk av deltidsansatte til overtidsarbeid.
På toppen av dette kommer eventuelle etterbetalingskrav fra ansatte. I utgangspunktet kan man kreve etterbetalt for tre år tilbake i tid.
– Kan et kompromiss for å bli enige med arbeidsgiverne være at LO trekker sine etterbetalingskrav?
– Det viktigste for oss er at folk blir ansatt i stillingsstørrelser som faktisk gjenspeiler det de jobber, og at hel- og deltidsansatte får likt betalt for å selge fritida si. Det er forbunda som har kontakt med de enkelte medlemmene, så spørsmål om etterbetalingskrav må rettes til dem, sier Faugli.
Forhandlingssjefen understreker at deltidsspørsmål også handler klasse og likestilling.
– Vi veit at for eksempel kvinner, folk med lav utdanning og innvandrere oftere jobber deltid enn andre.
Fire av fem deltidsansatte i kommunesektoren er kvinner, ifølge nye tall fra FAFO. En av ti har flere stillinger på samme tid, ofte gjelder det ansatte med lav utdanning og folk med innvandrerbakgrunn fra ikke-vestlige land.
Ufrivillig deltid er også et problem i det norske arbeidslivet. Én av fire deltidsansatte – hele 43.000 – kommunalt ansatte jobber i ufrivillige deltidsstillinger, ifølge FAFO-rapporten.
Det er nettopp dette fagbevegelsen vil rydde opp i ved å gjøre det dyrere å bruke deltidsansatte til ekstraarbeid.
– Stor uenighet
– Debatten om denne saken har vist at det er stor uenighet om sentrale spørsmål. Dette er en veldig viktig sak for Virkes medlemmer og for norsk arbeids- og næringsliv, skriver direktør for samfunn i Virke, Gry Larsen, i en e-post til LO-Aktuelt.
Larsen understreker at Virke ønsker å finne politiske løsninger sammen med partene, men ønsker ikke å kommentere ytterligere før arbeidsgruppa har levert sin rapport.
KS ønsker heller ikke å kommentere nå:
– Arbeidsgruppa er nå i sluttfasen av sitt arbeid. Av hensyn til prosessen og de pågående drøftingene ønsker vi ikke å kommentere spørsmål om status, interne vurderinger eller mulige konklusjoner før rapporten er levert, skriver arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i en e-post.
