Kommuneøkonomi
Jobben ble kuttet til 10,56 prosent: – Trodde det var en skrivefeil
Ekteparet Isaias (45) og Yorusalem (39) fikk sjokkbeskjed om at jobbene deres forsvant. Så kom kommunen med en slags løsning.
Publisert
I flere uker har Isaias Indrias (45) og Yorusalem Tewelde (39) levd med økonomisk uvisshet og fortvilelse hjemme i Brattvåg i Haram kommune.
For denne historien handler om hvordan en kommunes røde tall hurtig kan vri om på og forandre en families hverdagsliv.
– Det ble en vanskelig situasjon, og jeg ble så overrasket. Jeg tenkte, hva skal vi gjøre? sier Isaias.
Sammen med kona Yorusalem går han den korte veien hjemover fra kommunehuset, der han har vært på et drøftingsmøte om egen jobbsituasjon.
Sammen med dem går Fagforbundets Randi O. Alvestad, som har vært med på møtet og jobber for parets sak.
– Det er rett og slett kommuneøkonomien som har skapt denne usikre situasjonen. Alle steiner snus her, sier Alvestad, som er hovedtillitsvalgt i Haram.
– Kommunen har håpet å spare penger på denne måten, med å kutte i stillinger, sier hun.
Isaias og Yorusalems tre jenter på 13,16 og 19 år går på barne-, ungdoms- og videregående skole.
I vogna har lillebror Nathaniel (7 måneder) tatt seg en lur på veien hjem.
På plass rundt bordet i egen stue forteller de to foreldrene mer om de dramatiske jobb-beskjedene som kom så brått.
Nesten samtidig
Det var i mai kommunen ga beskjed kom at Isaias’ stilling som assistent ved boenheten for psykisk utviklingshemmede skulle kuttes fra 75 prosent til 10,56 prosent.
Det til tross for at han har fast ansettelse, og flere år bak seg i jobben.
– Jeg trodde det var en skrivefeil, sier Alvestad.
Isaias rister litt oppgitt på hodet.
Som de fleste andre barnefamilier har de både huslån og billån som skal betales. De har også studielån.
Nå skulle lønna hans bli nesten ingenting på et blunk.
– Vi kan ikke fortsette å bo her med så liten inntekt, sier firebarnsfaren.
Ikke lenge etter fikk kona Yorusalem vite at hun ikke ville få fornyet kontrakt på Haram omsorgssenter.
Der har hun vært vikar i over tre år, og har på det meste jobbet opp mot 100 prosent.
Det var da svangerskapspermisjonen hennes nærmet seg slutten, og Isaias skulle overta, at hun gikk innom på jobben.
Da fikk Yorusalem vite at den ikke kunne fornyes, ifølge Alvestad.
– Det var veldig tungt. Jeg trives så godt der, sier firebarnsmora.
Fagforbundets Alvestad blir nå ekstra berørt.
– Det hun har opplevd er diskriminering etter en barnefødsel og permisjon. Hun har vært vikar i over tre år, og har etter loven krav på ansettelse, sier Alvestad.
Forlot hjemlandet
På veggen henger et bryllupsbilde av Isaias og Yorusalem.
Det ble tatt i Eritrea før de måtte dra fra hjemlandet. I flere tiår har landet vært rammet av både konflikt og alvorlig tørke.
Han kom først til Norge. Så kom hun og eldstejenta etter.
De tre yngste barna er født her i landet.
Familien etablerte seg i Brattvåg for fire år siden, og kjøpte hus i 2023.
De har sett for seg en framtid her.
– Dette er vanskelig for barna også. Når vi snakker med dem er de opptatt av hvor vi skal jobbe, sier Yorusalem.
Røde tall og minus
Haram har en anstrengt økonomi og styrer mot et driftsunderskudd på 15 millioner kroner for 2026, ifølge tertialrapporten.
Det kommer i etterkant av et endelig 2025-resultat som endte med et minus på 19,6 millioner kroner.
Ifølge handlings- og økonomiplan 2027-2030 vil kommunen gå fra å lease biler til å eie.
Den vil benytte teknisk utstyr som støtter oppgavefordeling, gir oversikt over ressursbruk og legger til rette for effektivisering av drift i institusjon og hjemmetjenester.
For å hindre ytterligere gjeldsvekst, holder kommunen igjen på nye, store lånefinansierte prosjekter.
Å øke inntektene gjennom eiendomsskatt er foreslått som tiltak sammen med å kutte i tjenestenivået.
– Lite medvirkning
Det er inn i dette, på grunn av kommuneøkonomien, at det pågår en omstrukturering av kommunale tjenester, ifølge Fagforbundets Randi O. Alvestad.
– Stillinger har blitt redusert, og det har skjedd omplasseringer av ansatte, sier hun.
Alvestad sier det har vært drøftingsmøter med kommunen, men at tillitsvalgtes innspill ikke er tatt til følge.
– Det har blitt laget nye bemanningsplaner. Det oppleves som om vi har hatt lite medvirkning hele veien, sier Alvestad.
Hun forteller også om reduserte åpningstider ved noen kommunale tilbud.
Særlig innen helse og omsorg har ansatte fått reduserte stillinger, sier hun.
Kjapt måtte hun på vegne av Fagforbundet ha drøftingssamtaler med 17 medlemmer.
Blant dem var Isaias.
En annen var Yorusalem, der kommunen opprettet en hastesak etter påtrykk fra Alvestad.
Dyr selvstendighet
Det hører med til den økonomiske historien at Haram og Sandøy, Skodje og Ørskog i 2020 ble tvangsammenslått med Ålesund, som en del av Solberg-regjeringens kommunereform.
Fire år etter fikk Haram gjenoppstå som kommune med de samme grensene som før sammenslåingen.
Skilsmissen har kostet dyrt.
«Det er fortsatt knyttet usikkerhet til det økonomiske oppgjøret mellom Haram kommune og Ålesund kommune», skriver kommunedirektør Anders Norvald Hammer i den vedtatte økonomi- og handlingsplanen.
Fagforbundets Alvestad er også SV-politiker i kommunen. Tross utfordringene er hun glad for at kommunen fikk skille seg.
– Vi har tapt økonomisk på det, men jeg er glad vi fikk slippe fri. Nå er Haram mindre, og det er lettere å snu saker og få til endringer, mener den tillitsvalgte.
Løsning med forbehold
Det har gått to uker siden praten i stua til Isaias Indrias og Yorusalem Tewelde.
Det har vært drøftingsmøter og krav rettet mot kommunen.
Sammen med Alvestad har Isaias foreslått at han kan gå inn i en 80 prosents stilling som skoleassistent for barn med spesielle behov, i stedet for den nedkutta stillingen i boenheten.
Nå har han fått skoleassistentjobben.
– Det er for så vidt der han hører hjemme, i skolen. Han er utdannet lærer fra hjemlandet, i matematikk på høyt nivå, sier Alvestad.
Isaias har ikke fått napp på lærerjobber han har søkt, sier hun. Men han har tidligere hatt vikariater i Ålesund, før Haram igjen ble egen kommune.
Assistentjobben betyr en lønnsnedgang, det er ikke turnus. Men Isaias ser dette som skritt på veien tilbake til klasserommet.
Han har tatt mer utdanning i Norge, forteller han, blant annet på NTNU.
– Det er trist at jeg ikke får bruke all kunnskapen jeg har, sier han.
Denne uka fikk Yorusalem tilbud om fast jobb på omsorgssenteret. Men bare i en 28,7 prosents stilling og jobb annenhver helg.
– Det er en veldig liten stilling, selv om jeg kanskje får jobbe ekstra, sier Yorusalem.
Alvestad har likevel rådet henne til å takke ja, med et forbehold om at det skal ses nærmere på både stillingsprosent og arbeidsvilkår.
– Saken vil bli sendt til Fagforbundets kompetansesenter i Midt-Norge for vurdering, sier Alvestad.
Hva nå?
Stabssjef Petter Sortevik i Haram sier til Fagbladet at det som har skjedd rundt stillingene og kontraktene skyldes en nedbemanningsprosess.
– Vi har en presset økonomi i hele kommunen. I prosessen har vi brukt kriteriene vi har, som blant annet er kompetanse og ansiennitet, sier Sortevik.
Stabssjefen sier at alle det gjelder har fått nye jobbtilbud i kommunen, og at det også er tatt sosiale hensyn.
– Det er noen få igjen uten løsning, som ikke ønsker å bytte arbeidsplass. Vi håper vi kan få til løsninger for dem likevel utover høsten, sier Sortevik.
Enden på visa så langt for Isaias og Yorusalem er en slags løsning.
Kanskje kan de igjen håpe på en tryggere framtid i Haram.
