Hilde hjelper sekt-utbrytere: De må finne meningen med livet på nytt
Mennesker som bryter ut av lukkede trossamfunn må lære seg hvordan man gjør ting som vi tar for gitt. – De må rett og slett integrere seg, sier Hilde Langvann, daglig leder i Hjelpekilden - organisasjonen som hjelper folk med nettopp det.
Hjelpekilden har siden etableringen i 2012 gitt bistand til mennesker med bakgrunn fra lukkede eller strenge religiøse miljøer.
Rundt 150 frivillige over hele landet tar del i likepersonsarbeidet.
En annen verden
Ideen er at folk med liknende erfaringer kan være en ressurs for andre som går gjennom bruddprosesser.
– Denne gruppa vil sjelden klare å åpne seg opp for personer som ikke har samme bakgrunn. De er redde for ikke å bli forstått eller stå i en situasjon der de skal lære opp en psykolog, eller en velmenende som ønsker å hjelpe, men som kommer fra en helt annen kultur, levesett og verdensforståelse, sier Hilde Langvann.
Kobler folk sammen
Hjelpekilden får mellom 300 og 400 henvendelser i året. Tre av fire er personer som har brutt med, eller blitt støtt ut av, trossamfunn. De øvrige er studenter, forskere eller pårørende.
– Folk som er i en bruddprosess trenger å snakke med noen. Vi kobler dem til en kontaktperson, eller til flere, i en samtalegruppe. Det foregår digitalt eller fysisk.
Vennskap
Gjennom samtalegrupper etableres også gode vennskap.
– De er hverandres faddere når de får barn og er med på store små dager i livet. Det har ikke så mye å si om de har tilhørt ulike religiøse miljøer. Utfordringene er de samme.
Mange trossamfunn
– Hvilke typer religiøse sekter snakker vi om?
– Vi bruker ikke ordet sekt, men det er som regel mindre miljøer, som har det til felles at de distanserer seg fra storsamfunnet og andre religiøse miljøer. Vi tok en opptelling for noen år siden og da var det rundt 25 forskjellige miljøer.
Fra større trossamfunn som Jehovas Vitner, Brunstad Christian Church (Smiths venner) og noen Pinsevenn-menigheter til Menigheten Samfundet, Guds menighet, ulike små læstadianske miljøer, og lille Endetidens budskap.
Guru med en flokk
– Bistår dere også folk fra andre religioner?
– Det er mest kristne, men også noen som har bakgrunn fra mer ytterliggående muslimske miljøer, enkelte andre spesielle asiatiske miljøer, men også noen newage-aktige miljøer.
Typen en guru som bor avskjermet fra samfunnet med en flokk tilhengere rundt seg, forklarer hun.
– Det er de samme mekanismene her som i ytterliggående kristne miljøer. Du må følge strenge regler og du må lytte til lederen. Du får ikke ha kontakt med familien utenfor for å utvikle deg som menneske og oppnå ett eller annet.
Autoritær leder
Innen samme trossamfunn kan det også være ganske ulike miljøer. Noen steder får en leder stor makt uten å tåle det.
Med en veldig autoritær leder blir menigheten usunn, framholder Langvann:
– Den vanlige friheten mennesker har til å ta egne valg, er ikke der lenger.
De som vokser opp i et slikt miljø, med avstand til storsamfunnet, får det vanskelig i det øyeblikket de går ut, eller blir kasta ut, og skal orientere seg i en verden de ikke kjenner.
Sårbare relasjoner
Ikke alle trossamfunn bryter all kontakt med utstøtte, men forholdet til familien blir problematisk likevel, påpeker Langvann.
– Samtalen med familien blir annerledes nå som felleskap rundt troen ikke er der lenger. Den som har valgt å gå ut blir sett på som en skuffelse. Det blir slitsomme, sårbare relasjoner der man hele tida må balansere og ikke å si for mye sånn at båndet blir helt brutt.
Meningen med livet
Samtidig baler folk med det helt eksistensielle. Før hadde de en mening med livet.
De skulle komme til paradiset eller himmelen. De var ikke et selvstendig individ med egne tanker og meninger.
Det var bestemt hva de skulle gjøre med livet sitt, hvem de var. Et redskap for Gud.
– Nå må de finne ut hva som egentlig er meningen med livet, når det ikke var det de hadde. De prøver å finne ut av disse spørsmålene, og da er det tøft å gjøre det aleine, sier hun.
En ansatt
Langvann er eneste ansatte på kontoret i Moss. Alt likepersonsarbeid er frivillig.
Men de får tilskudd til prosjektarbeid, som blant annet brukes på å lage erfaringsrapporter, veiledere og seminarer.
For Hjelpekilden driver også med rådgivning og kompetanseheving i hjelpeapparatet, samt informasjonsarbeid overfor offentligheten og dialogarbeid i religiøse grupper/trossamfunn.
– I år har vi fått midler fra Barne- og familiedepartementet som går til å jobbe med kompetanseheving i hjelpeapparatet. Vi har holdt fagdager, enkelte seminarer og sendt erfaringsrapporter til hjelpeapparatet.
Et verktøy for gode spørsmål
Rapportene handler blant annet om oppvekst, vold i nære relasjoner i religiøse miljøer, og om seksuelle overgrep i i lukka religiøse miljøer.
Den nyeste rapporten «Hus uten grunnmur» handler mer om helse. Den er et verktøy for dem som trenger hjelp til å sette ord på egne erfaringer.
Men også for at hjelperen, psykolog eller annet helsepersonell, bedre kan forstå den hjelpesøkende og stille de rette spørsmålene.
– Hadde vi vært en større organisasjon kunne vi jobbet mer intenst med dette, sier Langvann.
Integrering
Målet for Hjelpekilden er at tro og traumer skal være en del av utdanningen til psykologer, sosionomer og barnevern.
– Det handler om mangfold og integrering på samme måte som når vi møter nye landsmenn.
Hjelpekilden ser på arbeidet de driver som en slags bro.
– Av ulike grunner er du ikke lenger en del av samfunnet du tilhørte. Du er på en øde øy, ser storsamfunnet der ute, men vet ikke hvordan du kommer deg inn dit. Derfor trenger de ei bru.
Mange selvmord
Noen er på brua i flere år, noen et halvt år, før de klarer å integrere seg. Dessverre er det noen som sliter tyngre. De oppsøker sjelden Hjelpekilden.
– Men vi hører stadig om personer som har tatt sitt eget liv fordi det ble så tungt.
Deres egen undersøkelse viser at 70 prosent hadde hatt selvmordstanker etter bruddet.
20 prosent hadde forsøkt å ta sitt eget liv og 50 prosent kjente noen som hadde tatt eget liv.
Ensomhet
Blant utbrytere som oppsøker Hjelpekilden er ensomhet det som går mest igjen.
Hver sjette person som henvender seg ønsker mer hjelp enn likepersonsarbeid.
– De vil bli koblet til en psykolog eller oppgir utfordringer som vi kan møte, og derfor må ha profesjonell hjelp i stedet.
Fæle utsikter
Mange sliter med at de skulle være slik eller sånn for å bli godkjent av Gud. Men nå har de brutt en moralkodeks, og da kan det skje fæle ting.
– Du kan bli besatt av demoner. Eller at du utslettes til evig tid på en dommedag. Sånne tanker er ikke bare noe som forsvinner idet de går ut av menigheten. Det er lært fra barndommen av og det sitter i.
