Regjeringa mener private barnehager vil få nok til den ekstra pensjonen

En ny søknadsordning og flere nye regler vil kompensere private barnehager «tilstrekkelig», mener Ap-regjeringa. 

ÅPEN: Statssekretær Sindre Lysø er likevel åpen for å gi mer til private barnehager, men bare dersom partiene på Stortinget finner handlingsrom.
Publisert

For en barnehage som ellers er veldrevet, bør ikke en begrenset underdekning være nok til at den må stenge ned, slår regjeringa fast.

Barnehageforliket på Stortinget i fjor lovet de ansatte i private barnehager likeverdige pensjoner med ansatte i offentlige. 

Fagforbundet jublet, men de private barnehageeiernes forbund PBL var ikke fornøyde: De mente kostnadene ikke fullt ut ble dekket. 

Onsdag sto PBL, Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta side ved side: De mener regjeringa svikter de private barnehagene på grunn av manglende finansiering. 

Statssekretær Sindre Lysø (Ap) skriver i en e-post: 

– La det vært klart: Norge trenger private barnehager. Derfor har Ap-regjeringa vært opptatt av at ansatte i private barnehager skal kunne ha likeverdige pensjonsvilkår som ansatte i kommunen, skriver Lysø.

Fra 1. januar innførte de en ny ordning der private barnehager kan søke om ekstra pensjonstilskudd. 

– Som et resultat av dette, får langt flere barnehager enn tidligere ekstra tilskudd, og mange private får mer i tilskudd i 2026 enn i 2025. Fra neste år får vi på plass en ny hovedregel for beregningen av pensjonstilskuddet som tar utgangspunkt i barnehagenes egne lønnsutgifter og pensjonsvilkår, skriver Lysø. 

Regjeringa har også innført en særregel for barnehager som har særlig høye pensjonsutgifter.

PBL har meldt at det allerede brukes mye penger til å dekke pensjonskostnader, og at disse pengene heller burde vært brukt på selve barnehagetilbudet. Kommentar?

– Pensjonstilskudd er ett av flere tilskudd de får, og det er som hovedregel ingen direkte sammenheng mellom bestemte utgifter og tilskudd som gis. Barnehagene står helt fritt til å bruke av de andre tilskuddene eller foreldrebetalingen til å dekke disse utgiftene, skriver Lysø.

Han påpeker at utgifter til pensjon utgjør ca. 8 prosent av samlede utgifter og at «størstedelen» av utgiftene vil dekkes. 

– For en barnehage som ellers er veldrevet, bør ikke en begrenset underdekning av pensjonsutgifter være nok til at det ikke lenger er grunnlag for videre drift, skriver Lysø.

– Kommer det annen finansiering enn det som allerede er nevnt?

– Regjeringa mener at den nye søknadsordningen sammen med de nye reglene vil gi tilstrekkelig kompensasjon. Samtidig må vi være åpne på at en ordning som treffer godt i gjennomsnitt, ikke nødvendigvis treffer alle barnehager. I regjeringas forslag til revidert nasjonalbudsjett har vi vist mulige alternativer til hvordan ordningen kan styrkes hvis partiene på Stortinget finner handlingsrom, skriver Lysø.

Powered by Labrador CMS