Ulovlig lav lønn, ingen overtid og lite hvile. Nå slår fagbevegelsen i bordet
Ansatte ved norske asylmottak skal passe på at sårbare mennesker tas godt imot. Selv behandles de ikke alltid bra, viser ny rapport.
Publisert
– Mange og alvorlige funn, oppsummerer Utlendingsdirektoratet (UDI) etter kontroll med lønn og vilkår blant ansatte ved norske asylmottak.
Akkurat nå bor det rundt 11.000 mennesker i mottakene, som drives av stort sett private selskaper etter kontrakt med UDI.
Samtidig jobber opp imot 680 ansatte i mottakene.
Denne gruppen har i liten grad vært organisert i fagforeninger, blant annet fordi det er flyktige arbeidsplasser som kommer og forsvinner i takt med asylstrømmene.
Men de siste årene har Fagforbundet doblet antallet tillitsvalgte hos en av de største aktørene – og rekruttert flere medlemmer.
Kontroll med lønn og vilkår
I 2024 og 2025 gjennomførte UDI kontroll ved 21 asylmottak. De avdekket 40 avvik, og det er en markant økning fra tidligere år.
«Vi oppfatter også at bruddene er mer alvorlige, og vi sitter også med en opplevelse av at driftsoperatørene følger opp bruddene dårligere,» skriver UDI.
De ansatte skal ha samme eller bedre vilkår enn det som tilsvarer avtale 453 mellom NHO og LO/Fagforbundet. Dette kreves for å få kontrakt med UDI, uansett om arbeiderne er organiserte.
Noen av leverandørene, blant andre den store aktøren Hero, hadde alt på stell i kontrollen. Hero betaler også de ansatte mer enn minstesatsen.
Men hos andre aktører fant UDI mange og alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven og på avtalen om lønn (se faktaboks).
Hos én leverandør var manglene så store at de varslet Arbeidstilsynet og Skatteetaten. Her mistenkte de også brudd på skattelov og lov om obligatorisk tjenestepensjon. Mottaket ble avviklet.
Svært skuffet
Nå nærmer det seg lønnsforhandlinger for NHO 453, og Fagforbundet krever et løft for hele bransjen.
– Jeg er ikke overraska over funnene til UDI, men jeg er svært skuffa. Dette er medlemmer og ikke-medlemmer som jobber med sårbare mennesker som har opplevd krig og flukt. Denne bransjen må se på samfunnsoppdraget, ikke kortsiktige profittmål, sier Tarjei Leistad i ledelsen i Fagforbundet.
Han mener funnene til UDI også viser at de ansatte i bransjen trenger å organisere seg bedre.
– Skal vi få løfta lønna og vilkårene her, må vi få en høyere organisasjonsgrad. Her har våre tillitsvalgte gjort en god jobb de siste årene, sier Leistad.
Han sier at de som bor på mottakene, trenger ansatte rundt seg som har gode vilkår for å kunne gjøre en god jobb.
– Disse arbeiderne er blant de lavest lønte medlemmene vi har, og de merker renteøkning og prisøkning mest av alle. Det er viktig med et solid lønnsløft, sier Leistad.
Fagforbundets krav for NHO453 er ikke spikra i detalj, men et generelt kronetillegg er blant de overordna krava.
– UDIs funn viser hvorfor et løft er nødvendig. Useriøse aktører er med på å presse lønns- og arbeidsvilkår for hele bransjen, sier Leistad.
Vektlegger annet enn pris
Fagbladet har bedt om et telefonintervju med UDI, men de avslår dette. De ønsker å svare per e-post.
Tilsvarende eller bedre vilkår enn NHO 453 er altså et krav. Minstelønna der er nå 378.203 kroner i året. Avtalen forutsetter også at det skal være såkalte «reelle lokale forhandlinger».
– Gjennom systemet med offentlige anskaffelser – som blant annet vektlegger pris – kan dere være med på å presse ned ansattes lønn. Hva tenker dere om det?
– Pris er ett av tildelingskriteriene i UDI sine anskaffelser, men vi har også andre kriterier, som bemanning og kompetanse. Vi har flere eksempler på at andre kriterier får større vekt enn pris. UDIs krav skal ivareta minimum til blant annet lønn. Dette gjelder uansett og uavhengig av prisene i anbudet, skriver Rune Holiløkk Vordahl, regiondirektør i UDI i en e-post.
Å kontrollere lønn og vilkår er en plikt UDI har.
– At de mottaksansatte har forsvarlige lønns- og arbeidsvilkår, er også noe vi antar har en positiv innvirkning på det totale mottakstilbudet til våre beboere, skriver Holiløkk Vordahl.
