Astrid vil ha slutt på kronglete skatteregler i grensekommuner

Astrid Holth (65) er norsk, men har bodd i den svenske kommunen Eda i snart 40 år. I over 20 av dem reiste hun over grensa til jobben i Eidskog, bare et kvarter unna med bil. Her jobbet hun som saksbehandler i NAV, og en periode på flyktningkontoret.

Fordi Eidskog er grensekommune, skatter nordmenn som bor på svensk side både til Norge og Sverige.

– Men hadde vi jobba i Sør-Odal eller Oslo, hadde vi kun betalt skatt i Norge, sier Holth til Fagbladet.

Urimelig

Hun gikk av med pensjon for ett år siden, men fortsetter som leder i Fagforbundet Eidskog, iallfall ut året. Hun synes det er merkelig og urimelig at nordmenn som bor i Sverige, må betale mye mer i skatt, bare fordi de jobber i en norsk grensekommune.

– Enten får du betale skatt der du jobber, eller der du bor.

Helsefagarbeider

Fagbladet har fått en prat med Holth i rådhuset i Skotterud, som er tettstedet i Eidskog. Ved bordet sitter også helsefagarbeider Sigvald Solstad (55).

Han skal snart på jobb i en bolig for psykisk utviklingshemmede like i nærheten. Også Solstad har vært bosatt i Sverige i flere tiår.

– Det ultimate for oss hadde vært at vi trakk all skatt her i Norge. Så kunne de statlige organene ordne opp seg imellom etterpå, og blitt enige om en fordeling, sier han.

Grensegjenger-ordningen

Årsaken til at Holth og Solstad har høyere skattetrykk enn andre arbeidstakere er den såkalte Grensegjenger-avtalen. Den er et unntak i den nordiske skatteavtalen fra 1983, som gjelder personer bosatt i en norsk eller svensk grensekommune, og som jobber i en tilsvarende svensk eller finsk grensekommune. Hovedregelen er at lønn skattes i arbeidslandet, men denne avtalen krever at inntekten skattes der man bor. Ordningen ble laget for å sikre at bostedskommunen får skatteinntekter til å finansiere tjenester.

– Vi grensegjengere betaler både trygdeavgift til Norge og full skatt i Sverige. Men vi får ikke trukket av trygdeavgifta på skatten, sier Holth.

Svensk skatt pluss norsk trygdeavgift utgjør anslagsvis 3000 – 5000 kroner mer i skatt hver måned enn om jobben var i en kommune som ikke ligger langs grensa.

Høyere skatt

I Eda er kommunalskatten 34,84 prosent. I tillegg kommer kirkeavgift på 1.35 prosent, om du står i kirka. En statlig skatt på 20 prosent slår i 2026 inn når inntekten er over 660.000 kroner.

Trygdeavgifta er 7,6 prosent av bruttoinntekta. I gjennomsnitt blir skatten for grensegjengere rundt 40 prosent.

Samme hele året

Det svenske skattesystemet innebærer dessuten at skattetrykket er like høyt tolv måneder i året. I motsetning til variasjonen i skattetrekket i Norge i juni og desember.

– Når feriepengene kommer for kolleger som bor og jobber i Norge er det litt surt, innrømmer Solstad.

Bedre vilkår

Holth irriterer seg over at politikere som Sylvi Listhaug står og sier «se så billig brus og mat i Sverige».

– Så ser hun ikke på hva det egentlig koster for den vanlig mann i Sverige. De har 45 timers arbeidsuke, lavere lønn og høyere skatt. Lønnsveksten har vært omtrent null i Sverige de siste åra. Vi har lønnsvekst, og da går også prisene opp.

Solstad føyer til at bedre vilkår er årsaken til at så mange svensker jobber i Norge.

 – Se bare på stillinga mi. Det utgjør vel rundt 200.000 i året i lønnsforskjell.

Bedre mat

De to grensegjengerne handler faktisk like mye matvarer i Norge som i Sverige.

 Følger du med på prisene litt nøye, kan du fort finne ut at mye er billigere på Kiwi her i Norge enn på Hypermat i Sverige. Frukt for eksempel, sier Solberg.

Holth synes dessuten maten er mye bedre i Norge.

– Mye av det som er billig, er det du ikke trenger. Alkohol, sigaretter og brus er kjempebillig, men det det nødvendig.

Kronekurs

En annen spesialregel er at verdiforskjellen mellom norsk og svensk krone legges på inntekten de skatter av i Sverige. For ikke lenge siden skilte kursen rundt 20 prosent i svensk favør.

– Når du overfører lønna til Sverige, blir du avhengig av valutakursen akkurat den dagen.

Grensegjengerordningen innebærer også at arbeidstakeren har ansvaret for å beregne framtidig inntekt, melde det inn til Skatteetaten og sjøl betale skatten.

– Når du er fast ansatt, forventer du ikke å ha jobben med å betale skatten sjøl. Det burde vært et bedre system på den biten, sier Solstad.

Varierende lønn

Holth sier systemet skaper ekstra problemer, særlig for deltidsansatte som jobber turnus. De kan ha ulik lønn fra måned til måned og risikerer å gå på en skattesmell.

– La oss si at du jobber 60 prosent og får jobbe noen ekstratimer. Hvis du ikke har tenkt på å sette av penger for dette til din svenske skattekonto, får du en skikkelig restskatt.

Restskatt

Både Solstad og kona, som også er helsefagarbeider, jobber turnus. Han sier det knapt spiller noen rolle hvor mye penger du setter av.

– Du får restskatt nesten uansett. Det er vanskelig å komme seg unna.

Grensetrafikken går begge veier, men de fleste pendlerne bor i Sverige og jobber i Norge. En hovedgrunn er at det før var mye billigere å kjøpe bolig på svensk side. Samtidig er lønnsnivået høyere i Norge, og arbeidsmarkedet har vært bedre.

Avhengig av svenskene

Arbeidskrafta fra svensk side er avgjørende for Eidskog kommune. Både i offentlig og privat sektor. I kommunen er det rundt 500 årsverk. Rundt 70 –100 av de ansatte bor i Sverige. Som er noe færre enn før pandemien.

– Omtrent 20 prosent av vår arbeidsstokk er bosatt i Sverige. Vi stopper opp uten dem, sier ordfører Kamilla Thue (Ap).

Pendlerne er alt fra kommunale og administrative ledere til sjukepleiere, helsefagarbeidere og lærere, så vel som ansatte i industribedriftene Hydro og Vestre.

Thue har ikke oversikt over hvor mange nordmenn det er blant grensegjengerne, men sier flertallet er svensker.

Presser på

Ordføreren helt enig med Holth og Solstad i at skattereglene er uoversiktlige og urettferdige. Hun og andre politikere på begge sider av grensa har lenge jobbet for å bli kvitt grensegjenger-ordningen.

– Det vi ønsker, er likebehandling. Det skal være like regler om du jobber i Eidskog eller Oslo.

Hun mener grensekommunene burde være spydspisser i et fungerende felles arbeidsmarked.

– I stedet er reglene en kjempeutfordring for oss. Det er dypt urimelig at det skal være vanskeligst å jobbe på tvers av landegrensene i våre kommuner. Det er dyrest og dårligst der det burde være enklest.

Holde orden sjøl

Hun viser til at pendlere i grensekommuner skattes hardere, at systemet innebærer mer byråkrati, og at den enkelte arbeidstaker sjøl må innberette inntekter og holde orden på hva de skal skatte.

Samtidig er det stor mangel på fagfolk i mange kommuner. Også for Eidskog er det vanskelig å få tak i arbeidskraft.

– Vi trenger folk overalt i kommunal sektor og i industrien. I vår svenske nabokommune er det bekymring over at arbeidstakere heller vil gå ledige enn å jobbe i Norge.

Renter og fradrag

Grensegjengere må også forholde seg til at regler endres underveis. Nytt er for eksempel at de ikke kan trekke fra renter på lån utenom bolig og bil. De opplever også motstridende instrukser.

– Blir vi sykemeldt, får vi beskjed om at vi må betale skatt til Norge av sykepengene. Men når kommer vi til skatteoppgjøret og selvangivelsen så sier de «Nei, det skal du betale til Sverige. Har du betalt til Norge, må du betale til Sverige i tillegg.», sier Solstad.

To skatteoppgjør

De må fylle ut selvangivelse både i Norge og Sverige. Den svenske er kronglete, synes de.

I noen år regnet Holth kronekursen i gjennomsnitt over året når hun plusset på inntekten. Men plutselig ble ikke det godtatt. Riksbankens høyere kurs skulle brukes.

– Det gjør en del på lønna, påpeker Holth.

Hjelp på grensen

Helt knirkefritt ble det heller ikke da hun gikk av med AFP fra Norge. Svenskene hadde satt skattetrekket altfor høyt i forhold til den lavere inntekten som pensjonist. Pluss at hun skulle betalte 10 prosent skatt i Norge.

– Heldigvis fikk jeg hjelp av Grensetjenesten med å søke refusjon fra Sverige.

Grensetjenesten Norge – Sverige, som er lokalisert akkurat på grensa, er et slags servicetorg for grensegjengere. Her får enkeltmennesker og bedrifter informasjon og veiledning om alle slags utfordringer knytta til å bo, jobbe, studere eller etablere bedrift i grenseområdet.

Politisk kvern

Regelverket har lenge vært gjenstand for politisk debatt og kritikk. Både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå framheves det at regelverket er urimelig og en hemsko.

Seinest i mars ble finansminister Jens Stoltenberg spurt i Stortinget om han vil ta initiativ til å avvikle grensegjengerordningen og gjennomgå den nordiske skatteavtalen.

Han svarte at Norge i lang tid har ønsket å erstatte grensegjengerbestemmelsen med hovedregelen for lønnsarbeid.

«Under tidligere finansminister Vedum ble det i 2023 på ny startet en dialog mellom norske og svenske myndigheter for å undersøke mulige endringer, og dette er en pågående dialog. Endringer i skatteavtalen vil kreve at begge land er enige om løsningen.»

Gir seg ikke

 Ordfører Kamilla Thue innrømmer at det har vært en tung materie å jobbe med.

– Hva skjer videre?

– Det er et godt spørsmål. Vi benytter enhver anledning til å ta opp saken, og skal fortsette med det.

Hun er frustrert over at ingenting har skjedd så langt, selv om ingen motsier dem når de peker på problemene ordningen skaper.

 – Men vi gir oss ikke, og tror fornuften vil seire til slutt.