Deltid
Støtter overtidskrav: – Urimelig diskriminering
Rødt støtter fagbevegelsens krav om overtidsbetaling for deltidsansatte. Det samme gjør SV. Høyre sier nei, resten avventer.
– Det er fullstendig urimelig at deltidsansatte skal måtte jobbe akkurat like mange timer som heltidsansatte før de får betalt for overtid.
Det sier Marie Sneve Martinussen, leder av Rødt, til Fagbladet.
– Det er en diskriminering av deltidsansatte, og vi mener at det er på tide med en lovendring, sier hun.
Saksøker arbeidsgiver
I år har to deltidsansatte saksøkt arbeidsgiver for mangel på overtidsbetaling for arbeid utover sin stillingsprosent.
Dommene i tingretten er ventet i løpet av februar.
Begge parter tror det er sannsynlig at de vil ankes helt til Høyesterett.
Jaktet ekstravakter
En av ansatte er helsefagarbeider og Fagforbund-medlem Therese Strand (45).
I nesten 16 år kombinerte hun en deltidsstilling med ekstravakter på Sykehuset Innlandet.
I januar i år fikk hun endelig heltidsstilling.
Det var en enorm lettelse.
Kampen for at flere som henne skal få en heltidsstilling, har motivert Therese til å gå rettens vei.
– Jeg vil kjempe for at flere skal få 100 prosent stilling, sa hun til Fagbladet nylig.
Tiden som deltidsansatt med to små barn beskriver hun som krevende:
– Det var veldig stress, egentlig. Jeg kunne liksom aldri planlegge fritida mi. Jeg ville helst jobbe så mye som mulig, så da ville jeg være tilgjengelig for arbeidsgiver, sa hun.
Fagforbundet vedtok å jobbe for at deltidsansatte skal få rett til overtidsbetalt på landsmøtet i fjor.
Flere forbund har varslet at de vil føre lignende saker for retten på vegne av sine medlemmer.
Rammer flest kvinner
713.000 jobber deltid i Norge.
Det viser 2025-tallene fra Arbeidskraftundersøkelsen som Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte i dag.
106.000 av dem ønsker å jobbe mer enn de i gjør i dag, og 66.000 av disse har bedt arbeidsgiver om høyere stillingsprosent uten å lykkes.
Dette omtales ofte som ufrivillig deltid.
Går man nærmere inn i tallene, ser man at andelen er enda høyere blant kvinner i alderen 25-39 og 40-54 år.
Her er prosentandelen på henholdsvis 21,2 og 17,7 prosent.
– At så mange ønsker å jobbe mer enn de får tilbud om, er et stort tap for samfunnet og den enkelte.
Det sier Rødt-leder Marie Sneve Martinussen.
Dobbelt så mange kvinner som menn jobber deltid.
Deltid er også mest utbredt i de bransjene der mer enn halvparten er kvinner, som i helse og omsorg.
Har bedt et utvalg se på saken
De norske rettssakene kommer etter at EU-domstolen sommeren 2024 slo fast at to deltidsansatte sykepleiere i Tyskland hadde rett til overtidsbetaling for arbeid utover stillingsprosent.
Fagforbundet mener Norge er pliktig å følge etter.
Regjeringen mener at saken må utredes. De satte i fjor ned et utvalg som skal behandle dommene.
Der sitter representanter fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.
Seier for dansk fagbevegelse
I våre naboland har EU-dommen fått konsekvenser allerede. I Sverige har de fått ulike løsninger i tariffavtalene.
Sist ute gikk en dansk domstol inn for det samme i to store rettssaker ført av fagbevegelsen i henholdsvis offentlig og privat sektor.
Denne dommen kan ikke ankes, og den vil få konsekvenser i lønnsoppgjøret som allerede er i gang.
Sneve Martinussen understreker at de har respekt for at rettsprosessen fortsatt pågår i Norge.
– Rettsvesenet skal avgjøre det juridiske, sier hun.
Likevel håper hun utfallet blir det samme i Norge som i Danmark.
Lite politisk støtte
I april i fjor foreslo Rødt for Stortinget at arbeidsmiljøloven skulle endres slik at deltidsarbeidende får overtidsbetalt for ekstraarbeid ut over avtalt stillingsbrøk.
Forslaget fikk bare støtte fra SV.
– Det er helt åpenbart at folk skal ha skikkelig betalt for den jobben de gjør. Vi i SV følger nøye med på rettssakene, og håper at de ansatte vinner fram.
Det sier Marian Hussein, nestleder i SV og leder av Stortingets arbeids- og sosialkomite.
Høyre har tatt et klart standpunkt imot forslaget.
Frp, MDG og Ap vil vente til det regjeringsoppnevnte utvalget har kommet med sin anbefaling.
– Dommene har fått mye oppmerksomhet i media i det siste. Arbeiderpartiet mener det er viktig at arbeidsgruppen utreder dommene og behovet for eventuelle tilpasninger i de norske reglene, på den måten vi er vant til at slike saker løses i trepartssamarbeidet.
Det sier Elise Waagen, arbeidspolitisk talsperson i Ap.
Senterpartiet, KrF og Venstre har ikke svart på Fagbladets spørsmål.
Håper på mer heltid
Både Rødt og SV håper mer overtidsbetaling til deltidsansatte vil presse fram flere heltidsstillinger og mer reelle deltidsstillinger.
Det vil si at de som jobber mye mertid utover stillingsprosenten sin, blir tilbudt en stilling som tilsvarer det de faktisk jobber.
I dag kan deltidsansatte kreve høyere stillingsprosent hvis de jevnlig har jobbet mer enn dette de siste tolv månedene.
Mange av disse kravene havner i Tvisteløsningsnemnda.
Sneve Martinussen i Rødt mener det er unødvendig at ansatte skal gå til nemnda for å få større stilling.
– Vi vet at ufrivillig deltid er størst i sektorer der arbeidstakere har lite makt, som i helse og omsorg, og handel, sier Sneve Martinussen.
– Hva mener du med lite makt?
– Det er ikke direktørene og professorene som jobber 60 prosent. Det er lenger ned i makthierarkiet. Det er helsefagarbeidere, ikke leger.
Arbeidskraftundersøkelsen viser at ufrivillig deltid er mest utbredt blant dem med utdannelse på grunnskolenivå, etterfulgt av videregående nivå, som fagarbeidere.
Bekymret for heltidskulturen
Både arbeidsgiversiden og Høyre frykter at mer overtidsbetaling til deltidsansatte tvert imot vil føre til at ansatte ikke vil jobbe heltid.
– I Norge er det et overordnet mål at flest mulig jobber heltid. Jeg frykter at dersom man nå skal gi overtidsbetaling for deltidsansatte, så vil det bli mer attraktivt å jobbe deltid og ta bedre betalte ekstravakter, framfor å jobbe heltid.
Det sier Høyre-politiker Anna Molberg. Hun sitter i Stortingets arbeids- og sosialkomite.
Hun tror det i tillegg vil oppleves urettferdig for heltidsansatte.
– Konsekvensene vil bli at flere vil gå ned i stillingsprosent. Overtid er ikke en belønning for lav stillingsprosent. Overtid er en kompensasjon for at du jobber mer enn det som er normalt i en full stilling, sier hun.
Dette mener hun bør gjøres hvis norske domstoler kommer fram til det samme som i Tyskland og Danmark:
– Da mener jeg at Stortinget må se på handlingsrommet i EØS-avtalen i en norsk og ikke tysk kontekst. Det bør fortsatt lønne seg å jobbe i en heltidsstilling, og det kan man ta hensyn til også uten å bryte med EØS-avtalen, sier hun.
– Ikke så enkelt
Aarbeidslivsdirektør i KS Tor Arne Gangsø har også uttrykt bekymring for en endring i overtidsbetaling.
– Det er dessverre ikke så enkelt som å si at vi bare kan lyse ut alle stillinger i 100 prosent. Når det er sagt, jobber vi tett og godt med arbeidstakerorganisasjonene for å få opp heltidsandelen, og vi er på rett vei, sa han til VG i fjor.
Den begrunnelsen er ikke Marie Sneve Martinussen enig i.
– I dag er det arbeidsfolk som tar kostnaden med at de ikke kan planlegge sin fritid. Ved en sånn endring, vil denne kostnaden heller legges over på arbeidsgiver, som må planlegge bedre.
Hun mener det handler om å snu ansvarsbyrden, gi ansatte mer forutsigbarhet.
– Man vil nok aldri komme dit at man ikke trenger deltid og ekstravakter. Men vi tror en endring vil redusere omfanget og gi arbeidstaker en kompensasjon når de jobber mer enn de var forespeilet.
