Møter i retten:

Deltidsansatte får ikke overtidsbetalt:
– Ulovlig

Dommen kan få konsekvenser for 712.000 personer. Mange av dem er medlem i Fagforbundet.

HELSE: I helsesektoren jobber mange deltid. Vinner Fagforbundet i retten, kan deltidsansatte få rett til overtidsbetalt. Illustrasjonsfoto.
Publisert Sist oppdatert

– Det er viktig at medlemmene tar disse sakene til retten, fordi vi mener at norsk rettstilstand nå er ulovlig.

Det sier Tina Storsletten Nordstrøm til Fagbladet. 

Hun er leder av forbundsadvokatene i Fagforbundet, og skal følge rettssaken som starter 3. februar i Hedmarken og Østerdal tingrett på Hamar.

Dette er saken:

  • En deltidsansatt helsefagarbeider ved Sykehuset Innlandet krever overtidsbetalt for arbeid utover avtalt stillingsprosent. 
  • Helsefagarbeideren er organisert i Fagforbundet, som har tatt saken til retten.  
  • Fagforbundet mener sykehuset skylder helsefagarbeideren overtidsbetalt, inkludert feriepenger av dette – og erstatning. 
  • Dette skjer etter at EU-domstolen slo fast at to deltidsansatte sykepleiere i Tyskland hadde rett til overtidsbetaling for arbeid utover stillingsprosent. Fagforbundet mener Norge er pliktig å følge etter. 

Kan bety overtidsbetalt for 712.000

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) jobbet 712.000 deltid i Norge i starten av 2024. Mange av dem jobber innenfor helsesektoren, og er medlem av Fagforbundet. 

Statistisk sentralbyrås (SSB) tall fra 2023 viste at: 

  • Kvinner jobber nesten dobbelt så mye deltid som menn
  • 80 prosent har ikke flere jobber ved siden av
  • Den gjennomsnittlige stillingsprosenten var på rett under 38 prosent

Et kvinneproblem

At mange deltidsansatte er kvinner, er et viktig poeng for Fagforbundet – og for EU-domstolen. 

I Norge er de største bransjene bygg og anlegg, industri, varehandel, undervisning og helse- og sosialtjenester. 

Av disse er alle, unntatt varehandel, kjønnsdelte næringer.

Helse- og sosialtjenester er den bransjen med høyest andel deltid. 

Tall fra SSB fra 2024 viser at 478.000 av de som jobber innen helse- og sosialtjenester er kvinner.

115.000 er menn. 

«Indirekte diskriminering»

– Denne saken har et kjønnsperspektiv. I Norge er arbeidsmarkedet i stor grad kjønnet. Det er i all hovedsak kvinner som jobber deltid. Menn jobber i hovedsak heltid. Det betyr at kvinner som jobber deltid ikke har tilgang til de samme økonomiske godene som heltidsansatte, sier  Tina Storsletten Nordstrøm.

– I dette tilfellet er det overtidsbetaling. Det utgjør en indirekte forskjellsbehandling av kvinner.

I RETTEN: Tina Storsletten Nordstrøm skal følge rettssaken på Hamar.

Hun viser til at dette er viktig i EU-domstolen, fordi målet til EU er å lage et arbeidsmarked som er like tilgjengelig for kvinner og menn. 

Det gjelder både i form av stillinger og de økonomiske fordelene med å jobbe. 

Flere rettssaker  

Den norske helsefagarbeideren er en av flere som saksøker arbeidsgiver for mangel på overtidsbetaling:

  • Fagforbundet har også levert inn stevning for en annen deltidsansatt helsefagarbeider som saksøker Hamar kommune.  

Når den skal opp i retten, er foreløpig ikke avklart.

Saken gikk for Søndre Østfold tingrett 28. til 29. januar.

  • Norsk Sykepleierforbund jobber med flere søksmål for sine deltidsansatte medlemmer. Det samme gjør YS.

Sykepleiere vant i Tyskland

Rettssakene kommer etter at to deltidsansatte sykepleiere i Tyskland gikk til sak mot sykehuset de jobbet på. 

De krevde overtidsbetalt for arbeid utover stillingsprosenten. 

I juli 2024 vant de i EU-domstolen. 

Dommen bygger på tidligere EU-dommer om diskriminering mot deltidsansatte.

Dette er de uenige om:

  • Fagforbundet mener Norge er pliktig å følge EØS-retten. 
  • Arbeidsgiversiden, representert ved NHO, KS, Virke og Spekter mener EU-dommene ikke er nok til «å fravike fra den etablerte rettsoppfatningen om lik betaling for samme antall arbeidede timer». 
  • De mener deltidsansatte først har rett på overtidsbetaling når timeantallet overstiger en full stilling. 
  • EU-retten og Fagforbundet mener at dette er diskriminerende for deltidsansatte, fordi de går glipp av en lønnskompensasjon for arbeid utover avtalt stillingsprosent. 
  • Arbeidsgiversiden mener de kan la være å følge EU-dommen, og at det likevel vil være i tråd med EØS-retten fordi dagens ordning «fremmer sysselsetting samtidig som den gir rom for fleksibilitet.»
  • Samtidig anerkjenner de at «det kan oppstå brudd på likebehandlingsprinsippet hvis deltidsansatte pålegges mye mertid mot sin vilje uten ekstra kompensasjon.»

Vil ha full utbetaling 

Fagforbundet mener at helsefagarbeideren som nå skal i retten, har krav på etterbetaling av overtidstillegg for alt arbeidet utover stillingsprosenten i arbeidsavtalen. 

Sykehuset mener det i så fall bare er snakk om etterbetaling fra det tidspunktet da EU-dommen falt, altså i juli 2024. 

– Hvor viktig er det for dere å vinne på punktet om full etterbetaling? 

– Det er prinsipalt ganske viktig for at denne personen skal få tilbakebetalt alle timene. Men det viktigste for oss er at rettspraksisen blir endret framover, for dette er et søksmål som vil få konsekvenser for veldig mange deltidsansatte, sier Tina Storsletten Nordstrøm,. 

Sikter mot Høyesterett 

Fagforbundet har erklært partshjelp.

Det betyr at Fagforbundet kan komme med argumenter i retten for hvordan denne saken påvirker mange medlemmer, ikke bare den enkelte saksøker. 

– Det er fordi det er en viktig sak, sier Nordstrøm.  

Hun tror en av sakene om rett til overtidsbetaling for deltidsansatte vil gå helt til Høyesterett. 

– Det er fordi det i Norge har vært en oppfatning om at arbeidstaker først får rett til overtidsbetaling når det jobbes utover en fulltidsstilling, sier Nordstrøm.

Den har også arbeidstakersiden trodd, legger hun til. 

– På grunn av EU-domstolens tolkning, ser vi at vi har forstått reglene feil og at de må endres. Det er ikke arbeidsgiversiden enig i. Ettersom lovgiver ennå ikke har kommet med en løsning på problemstillingen, må Norges øverste domstol antagelig avgjøre spørsmålet.

Powered by Labrador CMS