Hardt ut mot mulig løsning på «uførefella»: – En fallitterklæring
Fagforbundet-topp Tarjei Leistad er sterkt kritisk til Ap-regjeringas innsats for å løse den såkalte uførefella.
For fire år siden vedtok Stortinget at regjeringa skal gjennomgå regelverket som gjør at særlig ansatte i offentlig sektor kan havne i «uførefella».
Fram til nå har to mulige løsninger blitt lagt på bordet av Arbeiderpartiet, som har sittet med makta i alle disse årene.
– Vi holder fortsatt på med gjennomgangen av regelverket, skriver statssekretær Edvin Søvik (Ap) i en e-post til Fagbladet.
Han sier saken tar tid fordi det er utfordrende vurderinger knyttet til samspillet mellom regelverket i tjenestepensjonsordninger og folketrygden.
– Når kan man forvente seg konkrete tiltak eller løsninger?
– Vi vil komme tilbake med forslag til konkrete løsninger når det er konkludert, skriver Søvik, uten å tidfeste dette.
Dette får Fagforbundet-topp Tarjei Leistad til å reagere:
– Vi forventer en snarlig løsning. Saken er blodig urettferdig for dem det gjelder, som har gjort akkurat det politikerne har bedt dem om: Å bruke restarbeidsevnen og jobbe mest mulig. De betaler prisen for regjeringas somling, sier Leistad.
To løsninger skissert
Fagbladet har skrevet om kontormedarbeider Anne Kallset, som ble delvis ufør underveis i karrieren og som senere fikk en økt uføregrad. Hun endte opp med minstesatser fra Nav etter 40 år i arbeidslivet.
I fjor skisserte daværende arbeidsminister Tonje Brenna to mulige løsninger:
- Enten heve terskelen for når man kan bli ufør i tjenestepensjonsordninger.
- Eller senke terskelen for når man kan bli ufør i folketrygden, den man får fra Nav.
Leistad slår fast at Fagforbundet aldri vil gå med på det første forslaget:
– Det er en fallitterklæring, som står i motstrid til både arbeidslinja og intensjonen med pensjonsreformen. Det må fortsatt være mulig å stå i lavere uføregrader enn 50 prosent, sier Leistad.
Kan gi flere trygda
Han er «åpen» for flere løsninger, men mener den mest nærliggende er å senke kravet i folketrygden, slik at alle i Norge får rett til å være ufør i lavere grader enn 50 prosent.
– Men Brenna er redd for at dette kan ha uheldige effekter, kanskje i form av flere unge, passive mottakere av helserelaterte ytelser?
– Ja, det kan hende nye regler vil føre til flere med en uføregrad, men vi kan også få flere som jobber mer ved siden av. Her har regjeringa allerede tatt gode grep, som at man kan tjene mer ved siden av uføretrygda, sier Leistad.
Han er selv gammel Ap-mann, men kvier seg ikke for å slakte Aps innsats i denne saken:
– Er det noen som skal klare å rydde opp i dette, så er det en Ap-regjering. De som havner i denne fella, er ofte de som har jobba i tunge fysiske og emosjonelt belastende yrker i offentlig sektor, ofte i lavtlønna jobber. Så vi rammer de som har minst fra før, sier Leistad.
– Fagforbundet og LO har vedtatt å jobbe for en løsning. Hva har dere konkret gjort for å få fortgang i denne saken?
– LO kongressen vedtok senest i fjor å arbeide for å sikre denne gruppa «en bedre alders- og uførepensjon enn det dagens regler gir.» I Fagforbundet jobber vi målrettet med å følge opp dette, både i møter med regjeringa og i møter med flere av partiene på Stortinget, sier Leistad.
Andre syn på saken?
Saken har altså versert i årevis, og den har ligget på fire ulike Ap-statsråders bord, først Hadia Tajik, så Marte Mjøs Persen, Tonje Brenna og nå Kjersti Stenseng.
Mjøs Persen mente i sin tid at saken ikke var åpenbart urimelig: Offentlige ansatte og andre med gode tjenestepensjoner har et ekstra gode i det at de kan være uføre i lavere grader, og sånn sett tjener mer på det. De kan stå i større stillinger enn det folk de som «bare» har folketrygden å lene seg på, som «må» bli 50 prosent uføre.
Leistad argumenterer imot:
– Det er en helt feil inngang, mener jeg. Vi trenger folk i norske kommuner og i omsorgstjenester som står på og jobber så mye som mulig. Så hvis det skal være et problem at folk er på jobb lengst mulig – det klarer ikke jeg å skjønne. Og hvis de senker kravet i folketrygden, vil jo alle få den samme fordelen, sier Leistad.
Han minner om det han kaller «friske» utspill fra to Ap-statsråder denne våren, nemlig Kjersti Stenseng og Jan Christian Vestre, som vil redusere sykefraværet i Norge.
– De vil ikke ha passive mottakere, og de vil se mer bruk av gradert sykemelding. Da kan de ikke fjerne graderte rettigheter for uføretrygd, slår Leistad fast.
