Skal klekke ut en ny plan for å få ufaglærte i arbeid
Gamer-kurs, egen sommerjobb-ansvarlig og ungdomsskoleelever i barnehagen: Arbeiderpartiet tar ordførernettverket i bruk for å løse bemanningskrisa i Kommune-Norge.
Det er særlig to faktorer som bekymrer Kommune-Norge i årene framover:
1. Aldrende befolkning
2. En økende andel som står utenfor arbeidslivet.
Samtidig vil det mangle folk innenfor flere av velferdstjenestene i årene framover.
Helsekrisa
Aller størst er det ventet at mangelen blir på helsearbeidere, særlig helsefagarbeidere.
Fafo-forsker Leif Moland mener at løsningen kan ligge i flere skreddersydde stillinger til ufaglærte:
– De bør ha stillinger som er planlagt for dem. Jeg tror det kan bidra til at vi får rekruttert inn flere som står utenfor arbeidslivet, og at flere blir værende i helsevesenet, sa han til Fagbladet nylig.
Vil skape «innstegsjobber»
Nå vil Arbeiderpartiet finne løsninger for hvordan hele Kommune-Norge kan skape flere jobber for ufaglærte.
– Vi ser at kommunene våre står i en spagat. Vi blir flere eldre, og det er krevende å inkludere flere i jobb.
Det sier Elise Waagen. Hun er Arbeiderpartiets arbeids- og sosialpolitiske talsperson.
Hun møter Fagbladet sammen med ordfører i Horten, Christina Bratli og ordfører i Gol, Heidi Granli.
Nå samler partiet flere ordførerne i et velferdsutvalg. Oppgaven deres blir å finne løsninger for hvordan de kan skape «innstegsjobber» i de kommunale velferdstjenestene.
Med andre ord: Jobber for de som står utenfor arbeidslivet, som mangler formell kompetanse, og som kanskje aldri har hatt en jobb før.
– Vi setter ofte litt for høye krav til kompetanse. Med mer oppgavedeling tror jeg at vi kommer til å se at mange oppgaver ikke krever en bachelor- eller mastergrad, sier Waagen.
Hun trekker fram personlig egnethet, men også et skifte i arbeidsmarkedet:
– Jeg kommer fra et industrifylke der vi tidligere hadde jobber der du bare kunne møte opp i porten og få deg en jobb der du var til nytte. Mange av disse jobbene er borte nå, og mange arbeidsplasser krever høy kompetanse.
Samtidig peker hun på at det trengs flere folk i velferden:
– Ansatte forteller at de løper for fort både på sykehjem, sykehus og i barnehagen. Det er plass til flere folk, vi er bare nødt til å organisere oss på en litt annen måte.
Rapporten til utvalget skal etter planen leveres til Arbeiderpartiets landsstyre før sommeren.
Med budsjett-forbehold
– Vi trenger en ny politikk som svarer på de utfordringene kommunene kjenner på kroppen hver eneste dag, sier Waagen, og legger til et forbehold:
– Samtidig må vi være innforstått med at vi ikke kan foreslå løsninger som krever budsjetter med penger vi ikke har, og folk vi ikke har. Da gjør vi oss sjøl en bjørnetjeneste, sier Waagen.
Kommunene skal ikke sitte igjen med en velferdsstat som er i dårligere stand enn den var, sier hun.
Arbeiderpartiet vil likevel være ambisiøse.
– Vi skal skape flere ressurser, og vi tror at løsningen for å lykkes med det er å inkludere flere inn i arbeidslivet, sier Waagen.
Nå vil hun samle de gode eksemplene fra kommunene «som har vist at det er mulig».
Hun utelukker ikke at det vil komme mer penger til kommunene, men legger til at de også fokuserer på det strukturelle, som hvilke retningslinjer og krav fra staten som kan fjernes.
– Vår jobb er å ikke stå i veien for at de gode løsningene også kan skapes lokalt, sier hun.
Starter i barnehagen
I Horten kommune har de ansatt en person som har ansvar for å sørge for at barna kommer seg hele veien gjennom løpet fra barnehage, skole og ut i jobb.
– Hun loser dem trygt gjennom hele skoleløpet, og har også ansvar for sommerjobber i kommunen. Og hun har oversikt over hva vi trenger av arbeidskraft.
Det sier ordfører Christina Bratli.
Å senke terskelen for hvem som er kvalifisert for arbeidslivet, er ett av grepene de har gjort ved å gjøre unntak for kvalifikasjonsprinsippet for vikariater.
– Det har vi gjort med stort hell. Det har gjort det lettere for dem som vil prøve seg på et vikariat, som kan lede til faste stillinger, sier hun.
Ungdommen hjelper til
I Gol kommune er de også opptatt av å introdusere ungdommen til arbeidslivet tidlig.
– Vi må jobbe forebyggende, og sørge for å rekruttere unge til yrkene vi trenger folk i tidlig, sier ordfører i Gol, Heidi Granli.
Hun trekker fram to eksempler:
– Nabokommunen har en ordning der ungdomsskoleelever får lov til å være med og bidra i barnehagen på starten og slutten av dagen. Da får de prøve seg litt, og flere av dem søker seg inn på barne- og ungdomsarbeiderfaget på videregående skole.
Fra gamer til kirketjener
Det andre eksempelet handler om å hente inn de som står langt utenfor arbeidslivet.
I Hallingdal har alle seks kommuner gått sammen om noe som heter KI-laben.
Det er et samarbeid mellom Nav, Hallingdalskommunene og Microsoft Norway. Unge gamere, altså jenter og gutter som til daglig sitter på rommene sine og spiller, får tilgang på et hurtigkurs i Microsoft Norges KI-løsning, forteller Granli.
– Men selv om tiltaket egentlig er en vei inn til en spesifikk bransje, havner de ut i helt ordinære jobber, sier hun.
Som ett eksempel trekker hun fram en gamer som endte opp som kirketjener etter å ha blitt introdusert til arbeidslivet.
– Jeg må bare si at distriktskommunene er ganske flinke, da. Vi er vant med å skreddersy stillinger for å få det folka vi trenger, sier Granli.
Nå håper hun at kommunene og Nav sammen kan bli flinkere til å raskt spotte hvem som trenger hjelp til å få mer formell kompetanse, og hvem som trenger en skreddersydd stilling for akkurat dem.
– Istedenfor at det blir for tunge, lange løp, sier ordføreren i Gol.
– Men hver kommune må ikke sitte alene med dette. Vi må finne robuste løsninger sammen, legger ordføreren i Horten, Christina Bratli til.
