Alina elsker friheten som nattevakt

Nattevaktene i hjemmetjenesten starter klokka 21:30 og slutter 07:15. Dermed rekker Alina Frågodt Johansen (30) hjem til frokost med familien.

– Jeg er ofte med og leverer veslemor i barnehagen, sier hun.

Hun kan også hente femåringen Elli på ettermiddagen, og tilbringe masse tid sammen med mann og barn før hun drar på vakt.

Natteravn

Det passer perfekt for et typisk B-menneske og natteravn, som fungerer best seint på dagen. Hun trives dessuten godt med å jobbe flere netter på rad etterfulgt av langfri.

Turnusen i hjemmetjenesten i Veggli, i Rollag kommune, er hun veldig fornøyd med. Ei uke jobber hun tre netter, den neste har hun fem nattevakter. Så følger to uker fri.

– Du bruker alltid litt tid på å hente deg inn etter nattevakter. Men med langfri har jeg fortsatt mange dager igjen der veslemor kan få fri fra barnehagen. Jeg kan ta henne med ut i skogen, og nyte familielivet, sier Johansen, og legger til:

– Vi er en jaktfamilie. så om høsten tar vi henne med ut på jakt. Gubben er veldig opptatt av elg, jeg er mer på rådyrjakt.

Nesten bare natt

Hun startet som lærling på Flesbergtunet, der det bor pasienter og brukere på langtids- og korttidsopphold, og for rehabilitering.

 Her arbeidet hun også ett år som aktivitør på dagtid etter at hun var ferdigutdannet helsefagarbeider i 2016.

 Så ble det ledig en nattevaktstilling, som Johansen søkte og fikk. I alle år etterpå har hun jobbet som nattevakt. De to siste åra i hjemmesjukepleien i Veggli.

– Var det tilfeldig at du søkte nattevaktstilling, eller tenkte du at det var tingen for deg?

– Det var litt begge deler. Da jeg var lærling fikk jeg jobbe noen nattevakter og jeg syntes det var noe eget ved det å jobbe natt. Du får andre utfordringer, sier Johansen, og peker på at de er færre folk på jobb.

– Så du får ikke alltid ringt til noen. Det å stå i litt andre situasjoner der du må tenke og ta avgjørelser sjøl, det synes jeg er veldig gøy, legger hun til.

Skummelt

Selvstendigheten spilte også inn da hun søkte seg til hjemmesjukepleien.

– Der jobber jeg helt aleine. Jeg har jo bakvakt, men lista er ganske høy før man ringer og spør om hjelp.

I løpet av en vakt kan hun være innom mellom ti og 18 brukere. Kommunen er langstrakt. Det blir mange mil på veien.

Helsefagarbeideren gjør alt fra å legge brukere til å skifte på dem, følge på do og snu dem i senga. Ta blodsukker og gi medisiner. Noen, som har litt demens og bor hjemme, skal bare ha tilsyn.

Krevende situasjon

Johansen ser ikke mye negativt med å jobbe natt. Men innrømmer at det kan være litt skummelt å være aleine når det er psykiatri i bildet. Eller utfordrende, når det oppstår en akutt situasjon hos en bruker.

– Da er du veldig på bygda. Det kan ta lang tid før ambulansen kommer, hvis du trenger den. Om en annen bruker ringer og helst skulle hatt hjelp samtidig, kan jeg plutselig stå der en time eller to før jeg kommer meg videre til den andre brukeren.

 På dagen er alltid noen flere folk å spille på. De er 18-20 ansatte i hjemmesjukepleien i Rollag. Tre av dem er faste nattevakter.

Deltid

Johansen har 63 prosent stilling og er fornøyd med det. Med natt-tillegg tilsvarer lønna hennes omtrent det samme som å jobbe drøyt 90 prosent dag- og kveld.

De har ellers ønsketurnus, og kan be om ekstra vakter og høyere prosent når den legges opp.

– Jeg har tatt på meg noen ekstra helger. Det er fint å kunne hjelpe til litt. Det gjør meg ikke noe.

Johansen er også med i kommunens palliasjonsteam, som følger døende pasienter hele løpet ut. Det synes hun er veldig givende.

Overgang

Johansen har laget seg en egen rutine for overgangen fra nattevåk til dagliv, som hun synes fungerer godt.

– Den dagen jeg skal på nattevakt er jeg våken hele døgnet – jeg døgner rett og slett. Når jeg går av den siste vakta mi, pleier jeg å sove maks fram til klokka 12, for å kunne legge meg igjen om kvelden til vanlig tid.

Hun har et godt sovehjerte og har ingen problemer med å sove på dagen.

– Nei, jeg er heldig der. Gubben min kan komme hjem om dagen og surre på her, men jeg hører ingenting.

Lastebil

Ektemannen har en varierende arbeidstid. Han kjører lastebil og brøyter også snø om vinteren.

– Hva gjør dere hvis du skal på nattevakt og han må ut og brøyte?

– Da må han ha fri. Han har en veldig snill sjef og har fått en god turnus.

Innimellom bruker de også besteforeldre, som de er så heldige å ha i nærheten.

– Savner du ikke et kollegialt miljø?

– Mange spør om det. Jeg tror jeg har tatt litt skade av å være nattevakt i så mange år, og blitt mer asosial. Ha, ha.

Hun påpeker at hun møter kollegene litt hver dag, når de skifter på basen i Veggli før og etter vakt. Dessuten er det jevnlig møter, og innimellom kurs.

Helseplager

Forskning viser at nattarbeid gir høyere risiko for sjukdom, helseplager og søvnforstyrrelser.

Helsefagarbeideren hører om mange som sliter med mer hodepine og migrene. Noen så ille at de til sist måtte slutte som nattevakt.

– Jeg har nok kommet dit at jeg også merker det litt. Jeg får fort hodepine. Men kommer til å fortsette så lenge jeg føler det går greit helsemessig.

Hun er ikke redd for å få varige mèn av nattarbeidet, men frykter heller at hun plutselig en dag får problemer med å sove på dagen. Slik hun veit andre har fått etter mange år med nattjobbing.

– Det er det vi som er så glad for å jobbe nattevakt er redde for. Da stopper det seg sjøl. Men jeg håper jeg ikke kommer dit.