Barnehagelærerne flykter fra yrket: – Arbeidsforhold få ville godtatt 

Forskere slår alarm: Kun halvparten av barnehagelærere jobber i barnehage. 

TUNGT: Marianne Bratsveen i Fagforbundet de psykiske og fysiske belastningene i barnehagen gjør at mange forlater yrket.

I 2023 jobbet kun 49,2 prosent av utdannede barnehagelærerne i barnehage. 

Det er første gang siden 2004 at andelen er under 50 prosent, ifølge en rapport fra Universitetet i Stavanger (UIS) og Oslo Met.

UIS-Professor Thomas Moser mener det må drastiske grep til for å stoppe frafallet.

– Jeg er dessverre ikke sjokkert over disse tallene. Når vi snakker med våre barnehagelærere, hører vi om arbeidsforhold som få ville godtatt.

Det sier Fagforbundets Marianne Bratsveen til Fagbladet. 

– Strekker seg for langt 

– Det er en stor fysisk og psykisk belastning å jobbe i barnehage. De ønsker å stille opp for barna og foreldrene så langt det lar seg gjøre, men har for få folk på jobb. Den totale belastningen blir for stor over tid, sier hun. 

Medlemmene forteller at de ikke får utført arbeidet sitt innenfor normalarbeidstid. 

De mangler tid til det pedagogiske arbeidet, foreldresamarbeid, arbeidsrom og digitale verktøy. 

I tillegg kommer samarbeid med barnevernstjenesten, PPT og Nav.

– Jeg blir ofte overrasket over langt de strekker seg. Det er ikke noe tvil om at folka som jobber i barnehage, er dedikerte og samvittighetsfulle folk. De blir ofte utbrente fordi de føler på at de ikke strekker til. For andre går helsa tapt og de blir uføre. 

På uføretoppen

Barnehagelærere, pedagoger og fagarbeidere topper lista over yrker med høy grad av uføre, ifølge KLPs tall.

– Ser du uføretallene i sammenheng med at mange også forlater yrket? 

– Ja, det er helt klart en sammenheng. Mange forteller at de ikke ser for seg en lang framtid i yrket. De leter etter andre yrker som de vet at de kan stå i lenger, sier Bratsveen.

Hun forteller at noen av barnehagelærerne i Fagforbundet går over til å jobbe som saksbehandlere i Nav.

– Men vi vet også om barnehagelærere som går over til industrien fordi det er bedre lønn og arbeidsvilkår. Det går kompetansen deres helt tapt, og det er veldig trist, sier Bratsveen. 

– Hva kan gjøres for å få dem tilbake i barnehagen?

– De trenger flere folk, rett og slett. Det må legges til rette for at de ansatte kan få gjort arbeidsoppgavene sine i arbeidstida. Men om vilkårene er gode mener mange av de at jobben i barnehagen er verdens beste. Om vi vil beholde de, må vi ivareta deres arbeidsvilkår. I tillegg mener vi at fagarbeidernes kompetanse kan utnyttes i større grad enn den gjør i dag, sier hun. 

De unge vil vekk 

Rapporten OsloMet og UiS viser også at andelen blant de yngste – 23 år eller yngre – som gikk rett ut i jobber i barnehage etter fullført utdanning sank til 30,7 prosent i 2023. 

Tidligere gikk over 80 prosent av nyutdannede rett ut i jobb, skriver UiS.

– Vi vet at mange av de som utdanner seg i dag, ikke har hatt arbeidserfaring før de begynner på studiet. Da kan overgangen til arbeidshverdagen bli litt stor, og kanskje ikke helt slik de hadde sett for seg, sier Bratsveen. 

I tillegg mener hun at mange velger barnehagelærerutdanningen med en plan om å søke seg videre til arbeid i skolen som grunnskolelærer, fordi det er bedre arbeidsvilkår der.

Rapporten viser også at barnehagelærere som tar videreutdanning rettet mot skolefag, som for eksempel norsk og engelsk, forsvinner nesten helt fra barnehagen.

– Kun 1,4 til 3,9 prosent av disse jobber i sektoren etter endt utdanning. Der er urovekkende, sier forsker Lars Gulbrandsen ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet.

Han legger til at unntaket er master i barnehagepedagogikk, som i større grad binder kompetansen til barnehagesektoren.

Marianne Bratsveen tror derfor at flere utdanningsinstitusjoner bør satse på en kombinasjon av utdanning og arbeid for de som allerede jobber i barnehagen i dag, som assistenter og barne- og ungdomsarbeidere. 

– Da utdanner vi folk som har jobber i barnehage i dag, og vet at de ønsker å fortsette med det, sier hun. 

Bekymret for framtidsmål 

Norske barnehagemyndigheter har som mål at andelen ansatte i barnehagen med en barnehagelærerutdanning skal være 60 prosent innen 2030.

Samtidig er barnehagelærere en av yrkesgruppene SSB estimerer at vi vil mangle i økende grad i årene framover. 

UiS-professor Thomas Moser er bekymret: 

– Vi ser at stabiliteten blant de ansatte som allerede arbeider i barnehagen faller, fordi flere av de utdannede barnehagelærerne slutter i barnehagen tidligere enn før, sier han i en pressemelding.

I tillegg er søkertallene til utdanningen nesten halvert siden toppåret 2019. 

– For første gang er det nå færre førsteprioritetssøkere enn det er studieplasser på heltidsstudiene, sier Olav Kasin, førstelektor på Institutt for barnehagelærerutdanning, OsloMet til NTB. 

– Hva kan gjøres for å snu denne trenden?

– Vi må gjøre det mer attraktivt å jobbe i barnehagen. Vi må høyne statusen og sørge for at de ansatte har gode arbeidsvilkår både fysisk og psykisk. Vi må se hele laget og sørge for at alle får brukt kompetansen de har på best mulig måte, sier Marianne Bratsveen. 

Powered by Labrador CMS