Kommuneøkonomi
Privatiserer SFO: – Kan bli dyrere
Kautokeino kommune vil spare, og slutter med SFO. En privat aktør overtar. Private SFO-tilbud er sjeldent.
Publisert
Utdanningsdirektoratet opplyser til Fagbladet at de ikke har egne tall på hvor ofte kommuner legger ned et kommunalt SFO-tilbud til fordel for en privat løsning.
Direktoratet viser til Nasjonalt register for skolefritidsordningen.
Ifølge dette registeret er det bare 15 private SFO i Norge.
Flere av disse er knyttet til Steinerskoler, andre friskoler eller idrettstilbud, og noen kommuner har flere enn ett privat tilbud i tillegg til offentlige tilbud.
Ser ikke gevinsten
På LO Kommunes kommunalkonferanse på Gardermoen i forrige uke var vern og utvikling av grunnleggende velferdstjenester et av temaene.
Konferansen samler kommunalt ansatte fra hele landet, og også kommuneøkonomi sto på agendaen.
I konferansesalen minnet styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, om at økonomien i kommunene fortsatt er anstrengt, og om at økningen i antall eldre innbyggere påvirker.
– Noe kompenseres på tilbudet til barn, sier Helgesen.
Tonje Brenna, leder av Arbeiderpartiets stortingsgruppe, var en av deltakerne på konferansens debatt der topp-politikere deltok.
Brenna kjenner ikke konkret til privatiseringen av SFO i Kautokeino. Men generelt sett minner hun om at det tidligere er gjort privatiserings-forsøk fra høyresidens kommunepolitikere for å spare penger, både innen helse- og oppvekstsektoren.
De har erfart to ting, ifølge Brenna:
– Det ene er at det er ikke noe billigere, tvert imot kan det fort ende opp med å være dyrere, fordi du til syvende og sist har ansvaret, sier Brenna, som tidligere blant annet har vært kunnskapsminister.
– Det andre er at du risikerer å forringe muligheten for å rekruttere folk til å jobbe i de tjenestene hvor vi trenger flere mennesker, sier Brenna.
Hun forklarer:
– Dette fordi det er pensjon og rettigheter som er det første som ryker i det en eier skal ta ut utbytte, sier Brenna.
– Likevel ansvarlig
Dette er en bekymring som Fagforbundets leder Helene Skeibrok deler.
– Kommunene står uansett igjen med ansvaret. De skal føre tilsyn med private barnehager og SFOer. Hva skjer hvis den private aktøren går konkurs? spør Skeibrok.
Hun svarer selv.
– Da er det jo likevel kommunen som står ansvarlig – det er jo veldig sårbart. Jeg klarer ikke å se at dette er lønnsomt, sier Skeibrok.
Økonomiske utfordringer
Over hele landet sliter kommuner med å få budsjettene til å gå opp. Blant kommunene som må spare inn, er Kautokeino i Finnmark.
Kommunen står på ROBEK-lista, og politikerne har måttet gjøre krevende prioriteringer i en trang økonomi.
Ifølge den vedtatte økonomiplan 2026-2029 er kuttet i år 500.000 kroner på Kautokeino skole og SFO. De tre neste åra er det satt til én million kroner per år.
I budsjettbehandlingen ble det ikke flertall for å berge både SFO-tilbudet ved Kautokeino skole og stikkene i scooterløypene.
Derfor har kommunen valgt å slutte med SFO tilknyttet Kautokeino skole. Her går det i dag 32 barn på SFO og 20 på venteliste. Det eneste kommunale SFO-tilbudet blir liggende i Máze, rundt 50 minutters kjøring unna.
I tettstedet Kautokeino blir SFO flyttet til den private barnehagen Mos Mánáidgárddit AS. Dette er en PBL-barnehage som åpnet i 2024. Nå satser barnehagen på SFO fra skolestart.
Kjernen av velferdspolitikk
Aps Brenna sier til Fagbladet at SFO er en viktig del av grunnopplæringa i et land hvor både mødre og fedre deltar i arbeidslivet.
– Det at vi som politikere tar ansvar for både at det finnes et godt tilbud, at det er kvalitet på det tilbudet og at vi bruker milliarder av kroner på å holde prisen lavest mulig så flest mulig kan delta, mener jeg er kjernen av den velferdspolitikken vi må kunne tilby både de yngste blant oss og familiene.
I revidert nasjonalbudsjett for 2026 sikret SV og regjeringspartiene Ap og Sp videreføringen av 12 timer gratis SFO i uka for elever på 1., 2. og 3. trinn.
– Det kan kanskje vanskeliggjøres som en privat løsning.
Mindre politisk styring
Fagforbundets Skeibrok peker på at SFO ikke bare er et tilbud etter skoletid, men en viktig del av hverdagen for både barn og foreldre.
– Først og fremst mener vi at alle skattefinansierte tjenester bør drives av det offentlige, slik at vi sikrer likeverdige tilbud til alle innbyggerne.
Hun peker på at så fort konkurranseutsatte tjenester privatiseres, så blir det jo mindre politisk styring. Det betyr også at kommunene må drive kontroll, som krever enda mer av kommunene. De må kjøre anbud og kontrollere at tjenestene blir levert i henhold til kontrakter. Det fordrer jo litt mer ressurser.
– Så er det selvfølgelig spørsmålet hvordan blir det da med de ansattes lønns- og arbeidsvilkår? Får de en annen arbeidsgiver, sier Skeibrok.
