Kommunen sparer: Nå skal Mikkel Ole (33) åpne privat SFO i barnehagen
Kautokeino betaler for merking av scooterløyper, men privatiserer SFO. Mikkel Ole Sokki tar over skolebarna: – Kommunen trenger hjelp, sier gründeren.
Publisert
Sist oppdatert
Å privatisere SFO, er et av mange innsparingstiltak i Kautokeino kommune i Finnmark. Samtidig satser Robek-kommunen på nye millionlån bare i år.
På en bakketopp ovenfor tettstedet Kautokeino står Mikkel Ole Sokki (33) ved sin private samiske barnehage Mos Mánáidgárddit AS.
– Vi er ferske i gamet, men har jobbet strukturert for å bygge opp et dyktig og ansvarsfullt team som vi skal utvikle videre med SFO, sier Sokki.
Han kaller seg samfunnsutvikler.
– Kommunen trenger hjelp, da er SFO naturlig for oss å fortsette med, sier Sokki.
Millioner i støtte
Barnehagen åpnet i 2024 med en halv million kroner i støtte fra Sametinget.
Sokki søker også om årlige driftsstilskudd, senest i juni fikk Mos Mánáidgárddit AS 580.212 kroner fra Sametinget, som da fordelte over 10 millioner kroner til samiske barnehager og avdelinger.
– En forutsetning for å drive barnehage i vår størrelse, sier han.
Barnehagen er godkjent for 72 plasser, sier han. Så langt er bare 36 av dem er aktivert med barnehagebarn.
Ifølge Sokki er det viktig i Mos barnehage, som er en del av PBL, å ta vare på samiske tradisjoner. Og det blir viktig også på SFO.
Barnehagen ligger på en naturtomt med gamme og bålplass. På gjerdet henger figurer av dyr på vidda.
Lekestativer er som mye annet her gjenbruk, og ble hentet av Sokki på Østlandet. Bygget er satt sammen av 16 brukte Moelven-moduler fra 2010.
– Det er samisk skikk å ta vare på naturen, og det er også oppdraget vårt. Vi skal ta minst mulig av natur og nærmiljø. Det er naturlig for oss å tenke gjenbruk, sier Sokki.
Sparer stillinger
Ifølge Kautokeino kommunes vedtatte økonomiplan 2026-2029 er kuttet i år 500.000 kroner på Kautokeino skole og SFO. De tre neste åra er det satt til én million kroner per år.
Det inkluderer tre stillinger som nå er tilknyttet SFO på Kautokeino skole.
De ansatte må finne seg noe nytt.
– Vi føler oss holdt utenfor, sier assistent Astrid Triumf som har jobbet i SFO i 22 år.
– Vi skal på møter i disse dager. Jeg regner med at vi får vite mer da, sier Triumf.
Ingen av dem fikk vite noe på forhånd. At SFO-en skulle privatiseres, hørte de først da saken kom opp på kommunestyrets saksliste.
I avisa kunne de lese at en privat aktør tilbød oppstart av SFO.
– Det var ikke bra, og kunne vært løst på en annen måte med bedre informasjon, mener SFO-leder Ole Einar Hætta.
Alle fire vil helst fortsette i kommunen og beholde pensjonsordningen som de har.
I dag er det 32 barn på SFO, 20 på venteliste og 350 elever på skolen. Skolebygget sto nytt for tre år siden, lukta av massiv tre og limtre er fortsatt merkbar.
I det store atriumet rett utenfor, er en amfitrapp samlingspunktet.
Skolens hjerte har mye samisk kunst og utsmykning.
Et bilde av Edel Hætta Eriksen, som regnes som den samiske skolens mor, er malt av SFO-assistent Kamilla Triumf.
– Å privatisere SFO er ikke et ønske fra vår side. Vi mener plassmangel kunne vært løst på en annen måte, sier Hætta.
De ansatte kan ikke svare på foreldrenes spørsmål om hvordan opptak eller andre forhold rundt den nye SFO-en vil organiseres.
– Vi har overhodet ikke vært med på prosessen, sier SFO-lederen.
Skolen ligger fire minutter unna med bil. De 2,2 kilometerne er for langt å gå for barna, mener SFO-lederen.
– Jeg tror morgenen blir verst og at foreldre vil levere barna direkte på skolen før skoletid, sier han.
– Uavklart
Sokki i barnehagen sier at detaljene rundt transporten av SFO-barn til og fra skolen, og kostnader for dette, ikke er avklart med kommunen.
– Vi har kartlagt nåværende transportmuligheter. Kanskje må det oppgraderes til en større buss. Det må vi finne ut av, sier Sokki.
Innerst i gangen lokalene er rommet som skal huse SFO. Det brukes nå av barnehagen som aktivitetsrom til ulik fysisk lek, foreløpig står det bare en rød sofa der.
Utenfor skal det gjøres i stand et eget lekeområde for SFO-barna.
Denne dagen er alle barnehagebarn hentet.
Hun som vasker rent, er søster til Sokkis bestemor, hans bestemor etter samisk skikk. Hun ville gjerne ha jobben, sier Sokki.
– I samisk barneoppdragelse inkluderer vi besteforeldre i oppdragelsen. Vi vil sikre kunnskapsoverføring gjennom generasjonsskifter. Vi skal tenke helhetlig, fra start til slutt. Hele livsløpet, sier Sokki.
Inn i dette har han flere planer. Han sier han vil slå til om muligheten byr seg.
Ønsker mer
Det Sokki sikter til, er kommunens plan om et nytt bygg med 20 nye bemannede omsorgsboliger som skal samlokaliseres med en ny barnehage, når to kommunale barnehager etter planen legges ned.
– Vi er åpne for å se på om denne muligheten, om det blir slik at vi kan bidra, sier han.
Prislappen for det nye bygget på er satt til minst 150 millioner kroner, opplyser kommunedirektør Karin M Hætta.
Brøyting og løyper
I kommunehuset har ikke ordfører Anders Buljo en annen forklaring på privatiseringen av SFO enn at de økonomiske utfordringene i kommunen står i kø.
Som Fagbladet har skrevet om tidligere, må Kautokeino effektivisere med 50 millioner kroner årlig.
Mange kutt er vedtatt. Samtidig har kutt som var til diskusjon, ikke blitt noe av.
Det gjelder blant annet fjerning av utgifter til brøytefond, og et forslag om at at kommunen ikke lenger skulle betale for å merke opp scooterløyper.
Buljo sier dette er et følsomme temaer.
– Det betyr mye for mange, og det blir rabalder om vi tar det bort. Vi har Norges lengste løypenettverk for skuter, så vi vedtok at vi skal bruke 600.000 kroner på det, sier Buljo.
Kautokeino er ikke bare Norges største på areal. Ingen kommune i Norge har flere reinsdyr.
Mange av skuterløypene har vært på vidda i flere år, sier han.
– Det er et stort løypenettverk overalt. Folk her ønsker å komme seg ut i naturen, og kjøre med scooter. Løypene går også til fiskevann.
Flagg og skatt
En ting som er gjennomført, er å redusere antall flaggstenger utenfor offentlige bygg.
– Når vaktmester må gå ut på røde dager og heise flagg, blir det jo en kostnad. Du ser jo ikke mange flaggstenger her nå, sier Buljo.
Ordføreren ønsket en turistskatt for økte inntekter. Mange firma bruker også scooterløypene. Det ble nedstemt.
Hver femte skatteyter i kommunen har en formue på over én million kroner, ifølge avisa iFinnmark. Mye knyttes til reindriften.
Formuene hjelper uansett lite på kommuneøkonomien.
Ordføreren, som er valgt inn fra Kautokeino Flyttsameliste, og har også en egen flokk.
For to år siden fikk ordføreren, etter eget initiativ, redusert sin lønn fra 95 prosent av en stortingsrepresentants lønn til 85 prosent av den.
Det betyr at han nå har en lønn på litt over én million kroner.
– Jeg må ta min del, og gå foran med et godt eksempel, sier Buljo.
