Sykefravær
LO sier nei til regjeringas nye krav til sykmeldte
Regjeringa vil gi sykmeldte en plikt til å ta andre oppgaver enn det som står i arbeidsavtalen. LO er kritisk.
Ansatte som er sykmeldt, skal få en midlertidig plikt til å ta andre oppgaver enn det som står i arbeidsavtalen.
Dette er ett av flere forslag fra regjeringA for å få ned sykefraværet.
Første nestleder i LO, Henriette Jevnaker, mener forslaget svekker stillingsvernet og bryter med flere grunnleggende prinsipper.
– Det kan ikke vi akseptere, sier hun til LO-Aktuelt.
Kan miste retten på sykepenger
LO er bekymret for at arbeidstakere kan bli satt til arbeid som oppleves som uverdig, og som også kan gjøre dem sykere.
– De fleste arbeidsgivere oppfører seg jo ordentlig, men lovgivingen må ta høyde for at det er en ubalanse i styrkeforholdet, sier Jevnaker.
Hun understreker at LO ikke er imot at sykmeldte kan ta andre arbeidsoppgaver dersom det er frivillig og partene er enige om det. Det LO er imot, er å gjøre det til en plikt.
I lovforslaget er denne plikten også koblet til retten til sykepenger.
Dersom den ansatte ikke oppfyller medvirkningsplikten, kan sykepengene bli stanset.
At Nav skal kunne stanse sykepengene fordi en ansatt ikke kan eller vil utføre oppgaver som ligger utenfor arbeidskontrakten, er ikke «forenlig med lovens system», skriver LO i sitt høringssvar til det nye lovforslaget fra Ap-regjeringa.
Skjerpede plikter
Forslaget om at sykmeldte skal få en plikt til å ta andre oppgaver, er ett av flere forslag som regjeringa sendte ut på høring før jul.
Regjeringa foreslår endringer i både folketrygdloven og arbeidsmiljøloven.
Hensikten er å gjøre det tydeligere hvilke plikter arbeidstaker og arbeidsgiver har ved sykefravær.
Mye av det regjeringa foreslår, er egentlig ikke nytt, påpeker Jevnaker. Men lovforslaget presiserer hva som forventes av begge parter.
Å gjøre regelverket tydeligere er bra, mener LO. Det vil bidra til bedre dialog og oppfølging av de sykmeldte ute på arbeidsplassene, påpeker Jevnaker.
Men deler av forslaget vil svekke arbeidstakeres rettsvern og forskyve maktbalansen mellom partene, advarer LO.
Legeforeningen advarer
LO får støtte blant annet fra Den norske legeforening som er «sterkt kritisk» til forslaget om at sykmeldte skal ha plikt til å ta annet arbeid enn det arbeidskontrakten sier.
«Dette er et svært inngripende forslag, som er dårlig begrunnet og som i betydelig grad øker arbeidsgivers styringsrett utover gjeldende rett», skriver legeforeningen.
De mener det er grunn til å tro at forslaget vil kunne bli misbrukt, «særlig i situasjoner hvor sykefraværet er relatert til fastlåste arbeidskonflikter».
Også LOs tredje største forbund, Handel og Kontor, er kritiske til forslaget.
– Satt på spissen kan vi ikke ha et sånt arbeidsliv at ansatte får høre at hvis de ikke vasker dette gulvet nå, så mister de sykepengene sine, sier forbundsleder Christopher Beckham til HK-Nytt.
HK-lederen mener at en slik lovendring kan føre til stress og større belastning for sykmeldte som heller burde konsentrere seg om å bli friske og komme seg tilbake i jobb.
Utvider styringsretten
Når du er ansatt på en arbeidsplass, har arbeidsgiver styringsrett. Det innebærer at arbeidsgiver har rett til å organisere, lede og fordele arbeidet som skal gjøres.
Men styringsretten gjelder bare innenfor det som er avtalt.
Å pålegge en ansatt å ta andre oppgaver enn det som står i arbeidsavtalen, er derfor en utvidelse av styringsretten, mener LO.
Det er ikke noe man kan gjøre gjennom å endre folketrygdloven, påpeker Henriette Jevnaker.
Forslaget kan rokke ved selve stillingsvernet i arbeidsmiljøloven, advarer LO.
Arbeidsgiver kan nemlig ikke pålegge en ansatt å ta arbeid som ligger utenfor arbeidsavtalen uten å gå til en endringsoppsigelse, skriver LO i høringssvaret.
En endringsoppsigelse betyr at den gamle arbeidsavtalen blir sagt opp og at den ansatte blir tilbudt en ny avtale.
Her gjelder de samme formelle krav som ved en vanlig oppsigelse.
Ubalanse
I høringssvaret etterlyser LO en bedre balanse mellom arbeidstakers og arbeidsgivers plikter.
«Forslaget har en betydelig ubalanse ved at det utdyper arbeidstakers plikter uten å gjøre tilsvarende for arbeidsgivers», skriver de.
En ansatt som er sykmeldt, har en plikt til å bidra til å komme tilbake i jobb igjen. Dette kalles medvirkningsplikten.
Arbeidsgiver på sin side har en plikt til å følge opp den sykmeldte og tilrettelegge for at han eller hun, skal kunne komme tilbake i jobb.
Arbeidsmiljøloven slår fast at arbeidsgiver skal tilrettelegge «så langt det er mulig».
LO ønsker en tydelig presisering av at arbeidsgivers tilretteleggingsplikt også omfatter varige tiltak.
Også arbeidsgivere som bryter tilretteleggingsplikten, må kunne møtes med sanksjoner, påpeker LO.
Ønsker bedre oppfølging
For ett år siden ble regjeringen og partene i arbeidslivet enige om en ny IA-avtale om inkluderende arbeidsliv.
I avtalen ble partene enige om flere tiltak for å få ned sykefraværet. Noe av det de ble enige om, var at arbeidsgivers og arbeidstakers plikter ved sykefravær må bli tydeligere.
Det er dette punktet i IA-avtalen regjeringen nå følger opp.
Til HK-Nytt sier arbeidsminister Kjersti Stenseng at hun er åpen for å justere lovforslagene etter at innspillene er kommet inn.
– Jeg er opptatt av at stillingsvernet skal være like sterkt som i dag, men vi må få en bedre oppfølging av sykmeldte, sier hun til HK-Nytt.