Overtid til deltidsansatte
– Da barna spurte om når jeg skulle jobbe, så visste jeg aldri
Helsefagarbeider Therese Strand måtte «shoppe vakter» som deltidsansatt. Hun kjemper for at deltidsansatte skal få overtidsbetalt for vaktene.
Helsefagarbeider Therese Strand er i sin andre runde i retten for å få overtidsbetaling for arbeid hun gjorde utover stillingsbrøken sin som deltidsansatt, slik Fagforbundet og LO mener hun har krav på.
Målet til LO er å endre praksisen slik at arbeidsgivere må ansette folk i større stillinger enn i dag.
– Jeg ønsker å bane vei til alle som står i deltidsstillinger og ønsker en høyere stilling, sier Strand til LO-Aktuelt.
I tingretten ble arbeidsgiveren hennes, Sykehuset Innlandet, dømt til å betale 190.000 kroner i overtidsbetaling for 721 timer hun hadde jobba utover stillingsbrøken sin som deltidsansatt.
Det aksepterte ikke sykehuset, som anka dommen.
Denne uka møttes partene i Eidsivating lagmannsrett. Dom er ventet i løpet av fire uker. Resultatet kan endre norsk praksis for betaling av overtidsarbeid.
Usikker timeplan
Nå har Therese Strand hatt en 100 prosent stilling på Sykehuset Innlandet i snart et år.
Men før hun fikk fulltidsjobb, var hun ansatt i både 60 og 80 prosent stillinger.
– Hvordan syns du det har vært å ha en heltidsjobb, i forhold til en deltidsjobb?
– Det har vært veldig betryggende, sier Strand.
Hun har barn på 11 og 18 år. Særlig med tanke på dem, har det vært fint å ha en full stilling.
– Da barna spurte om når jeg skulle jobbe, så visste jeg aldri. Det kunne jo alltid komme spørsmål om jeg ville ta en vakt.
I tillegg måtte hun ordne barnevakt.
Trengte pengene
I dag har Strand en grunnlønn på 565.000 kroner i året. Som deltidsansatt, måtte hun leve av ned mot 60 prosent av dette.
Det gjorde henne avhengig av å ta på seg ekstravakter.
Men hvor mye hun faktisk ville sitte igjen med i slutten av en måned, var alltid uvisst.
– Det var stressende å ikke vite hvor mye jeg fikk inn i måneden, med tanke på regninger og alt det der, sier hun.
Det hender fortsatt at Therese Strand tar på seg en ekstravakt – da med overtidsbetaling. Men med heltidsjobb er både arbeidstid og fritid forutsigbar.
– Det er fint å kunne planlegge uka og si til barna når jeg skal jobbe.
LO-Aktuelt prater med Therese Strand rett etter at hun er ferdig i vitneboksen for å svare på spørsmål fra advokatene og dommerne.
– Hvordan har du hatt det i forkant av rettssaken?
– Det har vært både spennende og nervepirrende, sier Strand.
– Sak mellom partene
Tarjei Thorkildsen fra advokatfirmaet Bahr er en av advokatene som representerer Sykehuset Innlandet i saken mot Therese Strand.
– Vi oppfatter at dette er en sak mellom partene, mer enn mellom en enkelt ansatt og Sykehuset Innlandet, understreker han.
– Det vises også av aktørene, som er tunge fagforeninger, Spekter og KS, legger Thorkildsen til.
Ifølge advokaten har Sykehuset Innlandet to hovedsyn:
– Eventuelle endringer av norsk lov hører til hos politiske myndigheter og norsk lovgiver. Vi har begynt I feil rekkefølge med å få denne saken opp for domstolen.
Han mener norsk lov må følges inntil den eventuelt blir endra. Arbeidsmiljøloven er helt klar på at deltidsansatte i dag ikke har rett til overtidsbetaling for merarbeid, ifølge Thorkildsen.
– Arbeidsgiver har fulgt både norsk lov og gjeldende tariffavtaler, understreker han.
– Kan forskjellsbehandle
Deltidsdirektivet åpner også opp for at man kan forskjellsbehandle deltidsansatte hvis det foreligger objektive eller saklige grunner.
Sosialpolitiske formål kan være saklig grunn, mener Thorkildsen.
– I den norske virkelighet og sykehussekoren vil en eventuell endring som er aktuelt her, ha så store negative virkninger på heltidsarbeid og bemanning at det er et legitimt grunnlag for å videreføre dagens regel.
– Så hvis retten kommer til at dette er forskjellsbehandling, så mener dere at den kan forsvares?
– Vi er uenig i at det er forskjellsbehandling, men om det er det, så er handlingsrommet der i den forstand at Norge kan opprettholde dagens regler.