Kommunebudsjettet: Så mye mer får kommunene
Regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektoren på 3,2 milliarder kroner neste år. Kommunenes interesseorganisasjon KS er skuffet.
Ifølge pressemeldingen fra Kommunal og distriksdepartementet fortsetter regjeringa med dette å styrke kommuneøkonomien.
– Gode kommunale tjenester skaper trygghet i hverdagen til folk. Derfor er det viktig for regjeringen at kommunene er i stand til å levere gode velferdstjenester der folk bor. Styrkingen av inntektsrammene de siste årene legger til rette for dette, sier kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran.
Veksten i frie inntekter vil gi kommunesektoren et handlingsrom på 0,5 milliarder kroner etter at merkostnader til den demografiske utviklinga er dekket. Dette er i tråd med det som ble varslet i kommuneproposisjonen.
Skuffet KS
I kommuneproposisjonen lovet regjeringen en inntektsvekst på 3,5 til 4 milliarder kroner. Det er blitt til 3,2 milliarder kroner. Justert for demografiendringer anslås det et økt handlingsrom på 0,5 milliarder kroner.
– Det er det absolutte laveste nivået av regjeringens løfte fra i mai. I tillegg mangler kommunene og fylkeskommunene folk, og den statlige detaljstyringen gjør det svært krevende å møte de store behovene, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.
Hun tror mange norske ordførere er skuffet nå: – Jeg er overrasket over at regjeringen legger fram et budsjettforslag som kan føre til kutt i tjenester og stengte veier, sier Helgesen.
– Kommunene må utnytte ressursene effektivt og gjennomføre nødvendige omstillinger når det i åra framover blir langt flere eldre, og færre unge og personer i yrkesaktiv alder. Samtidig må staten legge til rette for gode og stabile rammevilkår, slik at kommunene kan gjøre kloke prioriteringer, sier Bjørnar Skjæran.
Håper på budsjettforhandlingene
KS vil de neste dagene gå nærmere inn i budsjettforslaget, og ikke minst vurdere hvordan regjeringen følger opp tidligere løfter om å lette på styringstrykket.
Helgesen varsler at KS kommer til å jobbe aktivt inn mot Stortinget:
– Det er veldig tydelig at dette er et budsjettforslag som tar høyde for forhandlinger. Vi regner med at mange på Stortinget vil ønske å styrke kommuneøkonomien. Vi forventer at det gjøres gjennom å heve de frie inntektene, for da kan midlene brukes der de lokale utfordringene er størst. En sterk kommunesektor er en forutsetning for trygghet, velferd og beredskap. Det trenger vi i disse urolige tider, sier Gunn Marit Helgesen.
Senterpartiet reagerer
Senterpartiets finanspolitiske talsperson Bjørn Arild Gram reagerer på kommuneopplegget.
– En økning på 500 millioner kroner betyr at de aller fleste kommuner får godt under 1 million kroner i økt tilskudd, påpeker han.
– Dette er et budsjett for nedleggelser av sykehjem, barnehager og skoler. Det fører til sentralisering av tjenester folk trenger. Kommunene leverer tjenester folk trenger i hverdagen, og dette er rett og slett altfor dårlig, sier han.
Styrker forsvaret i nord
Store deler av investeringer og økt aktivitet i Forsvaret vil skje i Nord-Norge. Regjeringen foreslår forsvarsinvesteringer i Nord-Noreg på totalt 3,65 milliardar kroner i 2027. Dette vil gi ringvirkninger for lokalt og regionalt næringsliv.
Både Forsvarsbygg og Forsvarsmateriell har fått tydelige føringer om å bruke små og mellomstore bedrifter og lokale og regionale leverandører, ifølge forsvarsminister Tore O. Sandvik.
Eldreløft
Det foreslås over fire milliarder kroner til regjeringens eldreløft som skal sikre eldre en trygg og aktiv alderdom.
– For å gi trygghet til eldre og pårørende prioriterer Arbeiderparti-regjeringen støtte til flere sykehjemsplasser, tilskudd til eldre som vil gjøre hjemmet sitt aldersvennlig, midler som frivilligheten kan benytte seg av for å ta i bruk eldrekraften, og ikke minst høreapparatgarantien, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.
Blant annet skal kommunene få hjelp til å bygge og fornye rundt 1750 heldøgns omsorgsplasser, 250 flere enn i år. Samtidig vil regjeringen fjerne flere krav for tilskuddsordningen, for å gjøre det enklere for kommunene å tilpasse byggingen til lokale behov.
Saken oppdateres