Lønnsoppgjør
Ingen LO-streik for AFP neste år
– Vi har uansett ikke mulighet til å streike for noe annet enn kroner og øre.
Neste år skal LO kreve nye regler for ekstrapensjonen AFP i lønnsoppgjøret.
Det vedtok LOs representantskap i februar.
AFP er en pensjon man kan få i tillegg til andre pensjonsordninger hvis man jobber i en bedrift med tariffavtale.
Arbeidsgiverne i NHO har et hovedkrav til en ny AFP-ordning: Den må ikke bli dyrere for bedriftene.
Det kan bli vanskelig å få med arbeidsgiverne på endringer i ordninga. Kan LO gå til streik for å få det til?
Ikke streik
En ting er i hvert fall sikkert: NHO vil ikke at LO skal kunne streike for endringer i AFP-ordninga. Det kommer fram av deres forhandlingsposisjon for årets lønnsoppgjør.
«NHO kan ikke akseptere at streikeretten i mellomoppgjøret utvides ved at det innvilges streikerett for AFP-ordningen i mellomoppgjøret 2027», heter det.
Men til det har LO et enkelt svar:
– Vi har uansett ikke mulighet til å streike for noe annet enn kroner og øre neste år. Vi krever heller ikke få utvida streikeretten neste år, sier LOs forhandlingsleder, Tone Faugli, til LO-Aktuelt.
Hvorfor? Jo, neste års lønnsforhandlinger er et såkalt mellomoppgjør.
I mellomoppgjør forhandles det vanligvis kun om kroner og øre, ikke andre ordninger i tariffavtalene. Det er vanlig at LO forhandler på vegne av alle forbund i et mellomoppgjør, det kalles et samordna oppgjør.
Man har i praksis kun rett til å streike for lønnstillegg i mellomoppgjør.
Annethvert år er det et hovedoppgjør, som i år. Da forhandler partene om kroner og øre, men også andre ordninger i tariffavtalene. For eksempel sykelønnsordninger, arbeidstid eller pensjonsordninger. I år forhandler hvert forbund på egen hånd med sine arbeidsgiverorganisasjoner på den andre sida av bordet.
Verkebyll
En ny AFP-ordning i privat sektor har vært en verkebyll for LO i flere år. Den siste reformen ble gjort i 2011, da hele det norske pensjonssystemet fikk en «makeover».
Da gikk ordninga fra å være en tidligpensjonsordning til å bli en ekstra pensjon du kan få på toppen av annen pensjon eller inntekt resten av livet, så lenge du oppfyller kravene for å få den.
Seks år seinere evaluerte LO og NHO ordninga. De var enige om flere svakheter. I lønnsoppgjøret 2018 ble de enige om at ordninga måtte reformeres.
Siden den gang har det vært en dragkamp i LO om hvordan en ny ordning skal se ut.
Kravet om nye AFP-regler har blitt utsatt gang på gang.
Kompromiss
I 2025 klarte LO-kongressen, LOs øverste demokratiske organ, å bli enige om et kompromiss:
- Arbeidstakere som har fylt 50 år skal opprettholde rettigheter som følger av dagens ordning.
- Arbeidstakere som har fylt 50 år vil også kunne motta AFP etter dagens ordning, hvis de har minst 18 års opptjening i en jobb med tariffavtale samlet og minimum sju år mellom 50 og 62 år.
- Arbeidstakere med tariffavtale på jobben skal opparbeide seg en rett til AFP basert på antall år i virksomheten.
- Uføre skal ha en rett til AFP, basert på opptjeninga fram til uføretidspunktet.
– Alle sider ved ordninga er ikke ferdig utreda. Det må gjøres en jobb fram mot neste lønnsoppgjør. Hva som skjer hvis vi ikke klarer å bli enige med NHO i 2027, er det for tidlig å si noe om, sier forhandlingsleder Tone Faugli i LO.
Det kommer i hvert fall et nytt lønnsoppgjør året etter.
LO-ledelsen ønsker ikke å kommentere saken nå. LOs krav i lønnsoppgjøret 2027 blir vedtatt av LOs representantskap i februar neste år.
– Lærdommen fra 2018 er klar: Det nytter ikke å komme til forhandlingsbordet med målsettinger og prinsipper. Vi trenger faktiske løsningsforslag, konkrete avtaletekster og god forankring i forbundene. Og der har vi ikke kommet i dag, sa Fellesforbundet-leder Christian Justnes på LOs representantskapsmøte i februar.
Spleiselag
AFP i privat sektor er et finansiert som et spleiselag mellom bedriftene og staten. Staten tar en tredel av regninga, bedriftene resten.
Hvis det skal bli endringer i finansieringsmodellen, må altså både bedriftene og staten være med.
Hvis det blir regjeringsskifte etter valget, kan det bli vanskeligere å få staten til å stille opp. Frp og Venstre vil fjerne det statlige bidraget til AFP-ordninga. Høyre vil ikke at det skal bli dyrere for staten.
Nå er det rødgrønt flertall på Stortinget, i hvert fall fram til valget høsten 2029. LO forventer at det er enklere å få med en Arbeiderpartiet-leda på endringer av AFP-ordningen.
I 2026 koster AFP-ordninga staten nesten 4,7 milliarder kroner, ifølge tall i statsbudsjettet.
NHO: Relevant og forutsigbar
NHO mener man må finne en løsning som både arbeidstakerne og arbeidsgiverne kan leve med.
– Vi mener det haster å bli enig om en ny og bedre AFP-ordning fordi dagens ordning treffer skjevt og ikke er økonomisk bærekraftig. Vi trenger en AFP-ordning som er forutsigbar og rettferdig mellom generasjoner og grupper av arbeidstakere, og det har jeg tro på at vi skal få til, skriver Nina Melsom i en e-post til LO-Aktuelt.
Hun er direktør for arbeidsliv og tariff i NHO.
– Hva er viktig med en ny AFP-ordning fra bedriftenes side?
– For bedriftene er det viktig at ordninga er forutsigbar, at den er relevant for flere arbeidstakere, og at den er økonomisk bærekraftig og kan stå seg over tid. Dette mener jeg også er i arbeidstakernes interesse, skriver Melsom.
– Frp og Venstre har sagt de vil fjerne statsbidraget til AFP-ordninga. Hva tenker NHO om det?
– Statens ansvar for bidrag til AFP-pensjonene er ikke noe som bare kan settes strek over. AFP er en del av et samlet pensjonssystem, og var en viktig del av det å få på plass pensjonsreformen, svarer Melsom.
