Ingen ansatte skulle tape lønn. Men løftet gjelder stadig færre
Sykehjemmet ble satt på anbud i fjor med et tydelig lønnsløfte til ansatte. Løftet gjelder nå færre enn hver fjerde ansatt.
I fjor overtok kommersielle aktører driften ved fire sykehjem i Oslo:
Uranienborghjemmet og Kantarellenhjemmet drives nå av Smartlegen,
Abildsøhjemmet og Bjølsenhjemmet drives av Norlandia.
I år skal ytterligere to sykehjem ut på anbud.
Uenig om lønnsløftet
Helt siden Høyre varslet at de igjen ville sette sykehjem ut på anbud til kommersielle aktører, har det stormet mellom det nåværende Høyre-byrådet, opposisjonen og fagforeningene.
De er rivende uenige om lønns- og arbeidsforhold for de ansatte kan sikres.
Forrige gang sakket de ansatte i slike sykehjem alvorlig etter i lønnsutviklinga.
Da det rødgrønne byrådet tok driften tilbake i egenregi, gikk ansatte opp i årslønn med mellom 60.000 og 120.000 kroner.
Mindre utbetalt
Høyre-byrådet har flagget at privatiseringen denne gangen skal skje uten at det går på bekostning av ansatte:
«Det skal ikke skje på bekostning av de ansattes lønns- og arbeidsvilkår».
Det skrev avtroppende byråd for helse, Saliba Andreas Korkunc, i en pressemelding 3. oktober 2023.
Siden har det blitt stadig mer begrenset hvilke ansatte løftet gjelder:
Løftet gjelder kun fast ansatte som er virksomhetsoverdratt, altså de som var fast ansatt i kommunen på tidspunktet da den kommersielle aktøren overtok.
Løftet gjelder ikke nyansatte.
Det er fastslått at kommunen ikke har mulighet til å kreve tilsvarende lønnsutvikling som de ville hatt uten ny arbeidsgiver. Dette er også hva fagforeninger har påpekt hele tiden.
Først ble de ansatte lovet at alle som ville reservere seg fra å bli virksomhetsoverdratt skulle få annen jobb i kommunalt drevet sykehjem. Det ble senere endret til å gjelde kun ansatte som er i fare for å miste AFP.
I januar ble det kjent at ansatte i Norlandia-drevne sykehjem får to prosent mindre utbetalt på grunn av et nytt pensjonstrekk.
– Var ikke tydelig nok
Dette pensjonstrekket redegjorde byråden for i Helse- og sosialutvalget i Oslo i mai.
Selv om de ansatte får 2 prosent mindre utbetalt, konkluderte byråden med at det ikke er i strid med kravet om minst tilsvarende lønn. Det fordi det ikke er spesifisert i kontrakten hvem som skal betale pensjon. Før Norlandia overtok, betalte kommunen hele pensjonssparinga.
– Vi har ikke vært tydelig nok i kontrakten, medgikk byråd Saliba Andreas Korkunc i mai.
Gjelder bare en firedel
I samme redegjørelse framkommer et oppsiktsvekkende tall om antall ansatte.
Det er nemlig fire ganger flere på lønningslista ved de to sykehjemmene i dag enn antallet det opereres med i redegjørelsen.
Dette skyldes at løftet om å beholde minst like god lønn, gjelder bare de fast ansatte som ble virksomhetsoverdratt i fjor.
Dette utgjorde 166 personer i juni i fjor. I oktober var det 138 igjen.
532 på lønnslista i mai
Fagbladet har bedt om et presist antall ansatte ved de to sykehjemmene som Norlandia driver, Bjølsenhjemmet og Abildsøhjemmet.
Norlandia opplyser at ved siste lønnskjøring hadde de to sykehjemmene henholdsvis 349 og 183 ansatte. Det vil si totalt 532 ansatte.
Byrådsavdelingen for helse i Oslo bekrefter at kravet om minst samme lønn, kun gjelder de som opprinnelig var fast ansatt i kommunen.
– En gedigen bløff
Opposisjonen kaller lønnsløftet en gedigen bløff.
– Høyre har gått fra et løfte om at anbud ikke skulle ramme de ansatte, til en intensjon om at de skal beholde samme lønn.
Det sier Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson Jon Reidar Øyan til Fagbladet.
Han kaller den nye konkurranseutsettingen av sykehjem for et komplett kaos, og verdens verste rekrutteringskampanje i eldreomsorgen.
Byråden har vært tydelig
Har det vært med i beregningen for å prissette tjenesten, at løftet ville gjelde et fåtall ansatte?
Byrådssekretær Jonas Økland svarer blankt nei.
– Byråden har vært tydelig på at ingen ansatte skal gå ned i lønn i forbindelse med konkurranseutsetting av sykehjem. Lønnskravet skal sikre dette, fortsetter Økland.
Han svarer på Fagbladets spørsmål da Saliba Andreas Korkunc selv hadde sin siste dag som byråd i Oslo fredag 19. juni.
I strid med EØS-rett
– Byrådens løfte var «at ingen ansatte skal tape på privatisering.» Hva med hoveddelen av de ansatte, de som ikke dekkes av løftet?
– Det er ikke tillatt etter EØS-retten å stille lønnskrav som omfatter andre enn de som kom fra kommunen, skriver Økland.
Verken Øklands eller tidligere uttalelser fra Korkunc indikerer noen frykt for at de ansatte skal bli hengende etter i lønnsutviklinga.
– Det er helsepersonellmangel over hele landet. Både kommunen og private leverandører må derfor ha konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår for å rekruttere, skriver Økland.
Tilsvarende uttalte helsebyråd Korkunc til Fagbladet i januar.
Ikke imponert
Leder av Fagforbundet Pleie og omsorg Oslo, Siri Follerås, deler ikke den samme tryggheten for lønnsutviklingen:
– Vi kjenner jo dette fra tidligere. Det er ikke mulig å sikre de ansattes lønnsutvikling gjennom en anbudsperiode, sier hun.