Skattekommisjonen
Foreslår skattelette for de som tjener minst
Skal Skattekommisjonen foreslå kutt i skattenivået for de rikeste? Det mener Fagforbundets leder Helene Skeibrok er en veldig dårlig idé.
– Det er rettferdig at de rikeste bidrar mer. Og at de med lavere inntekter betaler mindre, sier Helene Harsvik Skeibrok, til FriFagbevegelse.
Lederen for LOs største forbund kaster seg nå inn i skattedebatten med full tyngde.
Regjeringen oppnevnte før jul en skattekommisjon. Den har blant annet fått i oppdrag å peke på hvilke skattelettelser som bør prioriteres, dersom et politisk forlik innebærer et lavere skattenivå.
Arbeidet skal være ferdig innen 1. juli – og er dermed på oppløpssiden.
Frp ville ikke delta i skattekommisjonen.
Onsdag morgen kom også nyheten om at Rødts representant i kommisjonen, Astrid Hauge Rambøl, har forlatt kommisjonen.
– Kommisjonens rapport vil bli brukt til å legitimere massive skattekutt til de aller rikeste. Det vil jeg ikke være med på, sier hun til Aftenposten.
Offentlige tjenester
Skeibrok bemerker at antallet milliardærer i Norge har økt kraftig de siste årene. Ifølge Finansavisen steg tallet fra 94 i 2022 til 436 i 2024.
Med et stadig mer krevende demografisk bilde, mener forbundslederen at det vil være uforsvarlig å svekke formuesskatten.
– Vi skal fortsatt ha gode offentlige tjenester. Hvis det er et politisk ønske å redusere skattenivået, må man samtidig sikre nok inntekter til å opprettholde tjenestene innbyggerne er avhengige av innen utdanning, helse og tekniske tjenester, sier Skeibrok.
Hun advarer mot et todelt Norge, der de med mye penger kan kjøpe seg tjenester, mens andre blir stående utenfor og mister reell tilgang til helse og utdanning.
– Man skal betale etter evne. Dette er grunnleggende for den norske modellen. Skal vi bevare tilliten til systemet og sikre gode velferdsordninger uavhengig av inntekt, må denne balansen bestå.
Løper beina av seg
Fagforbundets medlemmer melder om et stadig tøffere arbeidspress.
– Det er altfor mye å gjøre. Det er for få ansatte, og folk løper beina av seg. Det gjelder både i helsetjenesten og i barnehagene. Mange er utslitte. Vi hører om barnehager som må stenge fordi de mangler bemanning – noe som igjen rammer foreldrene og deres arbeidsgivere, sier Skeibrok.
Når sammensetningen i befolkningen endrer seg, trengs det flere arbeidstakere.
– Vi trenger flere ansatte. Det forutsetter at flere som jobber deltid får mulighet til å jobbe heltid, sier hun.
Skeibrok mener det ikke finnes noe handlingsrom for å kutte i offentlige tjenester.
– Det kuttes allerede. Vi trenger ikke færre folk – vi trenger flere, sier hun.
