Lønnsoppgjøret 2026
IT-konsulent Daniels største ønske er å spare til egen bolig. Da må lønna opp
Daniel Westgård (37) er ikke fornøyd med lønnsutviklinga. Han vet hva han drømmer om, og er streikeklar om det trengs.
– Blir det streik får vi vist styrken vår, og hva vi kan og gjør. Egentlig så hadde det vært bra, mener Daniel Westgård (37) som bor i Oslo.
Han liker godt jobben som IT-konsulent på en skole. Samtidig synes han lønnsutviklinga er for svak, og han vet også at det er lønnsforskjeller internt i yrket også i kommunen.
– Jeg vet om kolleger som lenge har stått på stedet hvil. Det er urettferdig, sier han.
Han er ikke i tvil om hva han selv personlig villig til å streike for.
– Høyere lønn.
Travle dager
Arbeidsplassen hans er på Edvard Munch videregående skole i Oslo sentrum. Nå er det midt i skoletida.
I brede trappeoppganger og korridorer på skolen som har stor vekt på kunst, kultur og estetiske fag, går elever og lærere til og fra undervisning.
På veggene henger elevarbeider og annen utsmykning. Det kommer latter og lyd fra klasserom, noen tar seg en pause i trappeavsatsen.
Grønne planter og store vinduer fyller support-kontoret i tredje etasje der Daniels eneste support-kollega hjelper en som har kommet med sin bærbare pc under armen.
For det er bare to som jobber med support her på skolen som har rundt 1300 elever og 200 lærere.
Det betyr travle dager fra start til slutt.
Det er alle menneskemøtene gjennom dagen Daniel liker aller best med jobben.
Dessuten liker han at hjelpen han gir er helt nødvendig når noen står helt fast med små og store digitale problemer.
Før han kom hit for to år siden, jobbet han på ulike skoler i byen. Han har også jobbet i det private.
– Da jobbet jeg også med support på skoler, og lønna var høyere i det private. Men kontraktene ble plutselig sagt opp, så jeg måtte bytte arbeidsgiver. Jeg tenkte så at det var tryggest å være ansatt i kommunen.
Lite igjen hver måned
Jobben som IT-konsulent i Utdanningsetaten i Oslo kommune gir ham en årslønn på cirka 620.000 kroner før skatt, forteller han.
I fjor høst, da forslaget til statsbudsjett kom, møtte Fagbladet Daniel som er alenefar, hjemme i sokkel-leiligheten han leier til seg og datteren (13).
Da fortalte han at 22.000 kroner av nettolønna på rundt 37.000 kroner går til husleie hver måned.
I tillegg kommer alle de andre utgiftene.
Hittil i livet har ikke Daniel hatt mulighet til å kjøpe en egen bolig.
– Den siste tida har jeg gjort noen grep som gjør at jeg har igjen et par hundrelapper hver måned. Jeg ukehandler, og er blitt mer prisbevisst.
Men det holder fortsatt ikke.
Boligdrømmen er på stedet hvil, leieprisene er en uvenn.
– Jeg blir ikke rik av å jobbe i kommunen. Lønna må opp, så jeg kan spare mer til egenkapital hver måned. Om vi ikke går nok opp i lønn, så er jeg redd at det raskt blir spist opp av prisstigning. Alt øker i samme takt, sier han.
Daniel er glad for gode ordninger i tariffavtalen. Blant annet betyr IA-avtalen utvidet rett til egenmeldinger, og fleksitid-ordningen på jobb gir en frihet.
Yrkesvalget er nokså tilfeldig. På videregående gikk han på elektrolinja. Han ville bli det han kaller en «kopimaskin-mann» og reparere store kopimaskiner. Men han manglet lappen, og fikk ikke læreplass.
– Så fikk jeg læreplass på en videregående skole med IT, og det fortsatte jeg med.
Forberedelser
37-åringen er aktiv i Fagforbundet-klubben for cirka 3000 medlemmer som jobber i Utdanningsetaten i kommunen.
I disse dager er han med på å forberede en eventuell streik om det skulle ende med brudd i lønnsforhandlingene som er i gang i disse dager.
Klubbens yrkesgrupper er mange, foruten IT-folk blant annet sekretærer, renholdere, vaktmestere, barne- og ungdomsarbeidere og assistenter.
– Jeg har tillit til det forbundet mener vi skal streike for, om det skulle bli slik.
Daniel ønsker seg mest lønn i de sentrale forhandlingene, og at minst mulig skal avgjøres lokalt.
– Det øker forskjellene i lønn, og det gjør også prosenttillegg. Derfor bør lønnsøkning gis som kronetillegg, sier Daniel.
Han liker dårlig at andre yrkesgrupper i utdanningsfeltet, med høyere utdanning enn det hans yrkesgruppe har, mener at de bør få bedre vilkår enn andre.
– Vi har også viktige roller. Er jeg borte fra jobb en dag, blir det dobbelt så mye å gjøre for min kollega.