De grå hårs armada

Tilt.work søker etter seniorrådgivere som kan bistå virksomheter som er i endring. Og jeg tenker: Ja hvorfor ikke? Det er mye kompetanse under grå hår, så hvorfor ikke benytte seg av den?

Å være opptatt av å beholde de eldre og ikke bare rekruttere unge tror jeg er en god vei å gå i arbeidslivet. Å beholde de grå hårs kompetanse og erfaring, og samtidig få inn nytenkende unge som kan tenke utenfor boksen, må da være det beste fra to verdener.

Kunnskap og erfaring gir trygghet

Som en gang en ung ansatt i helsevesenet, var det en trygghet for meg da vaktboken ble sjekket og jeg så at det var en eldre og erfaren kollega på jobb sammen med meg den dagen. Jeg visste at jeg fikk rom for å stole mer på egen kunnskap, for om jeg gjorde ting på en tungvint måte, ville jeg få faglig rettledning og tips til hvordan dette kunne vært løst på en annen og bedre måte. Tryggheten lå i at jeg kunne våge å tenke nytt, for jeg visste at erfaringen holdt et godt øye med meg.

Positive, men skeptiske

Sju spørsmål og svar om senioruka

Når vi bikker den berømmelige middagshøyden, er det nok ikke fritt for at mange kjenner seg litt utsatt for å ikke havne øverst i bunken av intervjuinteressante kandidater når stillinger skal besettes. Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv hadde en artikkel om hvorfor ledere er skeptiske til å ansette eldre arbeidstakere. Der kom det fram at selv om ledere var positivt innstilt til egne eldre arbeidstakere, så var det en skepsis å spore når det gjaldt å ansette noen fra den samme aldersgruppen. De var usikre på deres helse, om de kom til å stå noe særlig lengre i arbeidslivet, evnen til omstilling og kompetanseheving og liknende.

Da blir spørsmålet: Er dette dårlig skjult aldersdiskriminering, eller rett og slett bare en usikkerhet?

Vi kan både omstilling og nytenking

For ja; pensjonsalderen nærmer seg jo for den som ser tallet 60 rykke stadig nærmere, men 60-åringer i dag er ikke som 60 åringer for 40 år siden. Det har skjedd en rivende teknologisk utvikling, og vi i denne aldersgruppen har vært midt i smørøyet her. Vi har stadig måttet tilvende oss nye systemer, nye arbeidsverktøy og nye måter å jobbe på.

Hvis det er noen som har vist at de kan forholde seg til omstillinger og nytenking, så er det oss!

Skal vi uansett snart gå av? Vel, pensjonsaldersgrensen er heller ikke hva den en gang var og den rykker stadig lengre fra oss, så vi er innstilt på å måtte jobbe lengre enn hva generasjonen før oss gjorde.

Helse? Det er jo ikke til å stikke under en stol at det både knirker og knaker mer i ledd nå, og besøkene hos optikeren er hyppigere enn før. Men for svært mange jobber betyr ikke det så mye så lenge de små grå er fremdeles i funksjon.

En meningsfull avslutning

Mange av oss opplever at vi har mye mer å gi i yrkeslivet noen år til, og nå snakker jeg ikke om de som har tunge fysiske jobber hvor slitasjen på kroppen har vært stor. Vi er, etter min oppfatning, kanskje like så stabile i arbeidslivet som en 30 åring. Vi er ferdige med småbarnsperioden, og kan ofte trå til der andre må ha fri på grunn av syke barn, dugnader og den berømmelige feriekabalen som småbarnsforeldre sliter med. Vi har en yrkesstolthet, og synes det kjekt å få være med på idemyldring og prosjektgjennomføring som den yngre garde kommer med. Vi kjenner ofte vår bedrift eller virksomhet godt, og vet hvor de usikre punktene er.

Vi har noe å komme med, rett og slett.

Så avskriv oss ikke. De grå hårs armada kan være et viktig bidrag til å holde stø kurs og sikre kjeden av gode tjenester til brukerne. Og samtidig opprettholder vi vår livskvalitet gjennom å få lov å bidra noen år til i yrkeslivet og avslutte det på en meningsfull måte.